Faktisk.

Hvorfor fikk ikke den permitterte drosje­sjå­føren Nav-støtte til busslappen?

Nav kan gi støtte til kurs og utdanning til dem som står utenfor arbeid. Men hva skal til for å få støtte til busslappen? Og hvorfor får noen avslag – mens andre får støtte?

hovedbilde
Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Et Facebook-innlegg om Nav-støtte til bussertifikat i Tromsø har blitt delt over 2700 ganger de seneste dagene.

Skjermdump: Facebook

Innlegget beskriver hvordan en taxisjåfør ønsket å ta sertifikat for buss fordi det under koronakrisen var umulig å få det til å gå rundt økonomisk. Drosjeeieren hadde permittert sjåføren fordi det var for lite oppdrag.

Forfatteren av innlegget er en kamerat av drosjesjåføren og selv bussjåfør. Han sier han oppfordret mannen til omskolering fordi det var arbeid å få i busselskap i området. Taxisjåføren skal derfor ha søkt Nav om støtte til å ta sertifikat for buss, men fikk avslag. Han måtte ta opp lån i banken og betale kursene selv.

Det var på kurset opplysningene mannen og kameraten hans reagerte på, kom fram.

– Det var sju utenlandske og tre norske på kurset. Det kommer så frem under kurset at ingen av de norske hadde fått støtte fra Nav, men samtlige av de andre. Det er klart at folk ble forbannet og frustrerte, sier Einar Berg til Faktisk.no. Det var han som la ut innlegget på Facebook.

Flere lesere har bedt Faktisk.no se på saken. Kan det virkelig stemme at en permittert taxisjåfør måtte betale for bussførerkortet selv, mens de sju utlendingene på samme busskurs fikk det dekket av Nav?

– Ingen grunn til å betvile situasjonen

– Det er ingen grunn til å betvile situasjonen som er beskrevet, sier Geir Jakobsen, Nav-sjef i Tromsø, til Faktisk.no.

Han understreker at han ikke kan uttale seg om enkeltsaker, og at han heller ikke kjenner til saken som er beskrevet på Facebook.

– Men det er nok tilfeldig at alle de syv som fikk kurset dekket hadde utenlandsk bakgrunn, sier Jakobsen.

Hovedregelen er at brukere som har gode forutsetninger for å klare seg selv, eller har en arbeidsgiver, får mindre bistand fra Nav enn dem som har store utfordringer med å komme i jobb, forklarer Jakobsen. Opplæring er et av flere tiltak Nav kan velge å tilby.

Les også om flyktninger og førerkort:

– Permitterte forventes å klare seg selv

Alle som henvender seg til Nav og som vil ha hjelp til å skaffe jobb, skal tilbys det som kalles behovs- og arbeidsevnevurdering. Deretter skal Nav gjøre et vedtak om personens arbeidsevne. Nav kan deretter gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak, hvis de mener det er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe personen i arbeid.

Jakobsen forklarer at mange har en forventning om at Nav-tiltak som opplæring er en rettighet man får så fort man ikke har jobb.

– Slik er det ikke. Tiltakene er styrt av en økonomisk ramme. Når pengene er brukt opp, vil det ikke være mulig å få tiltak dekket av Nav, forklarer Jakobsen.

Dette gjør at Nav må fordele tiltakene til dem de mener trenger det mest.

– Tiltakene som Nav råder over er tiltenkt brukere som har større behov for bistand. Det er normalt at brukere som er permittert fra en arbeidsgiver defineres som «standard» brukere og derfor forventes å klare seg selv. Disse brukerne har heller ikke tilgang til de fleste av de tiltakene som Nav kan tilby, sier Jakobsen.

Bistand fra Nav gis med andre ord etter en konkret vurdering. Er man for eksempel permittert, slik som mannen i Facebook-innlegget, vil man normalt forventes å klare seg selv.

Det er ikke slik at Nav gir tiltak til utlendinger, kun fordi de er utlendinger, ifølge Jakobsen:

– Alle vurderes etter de samme kriteriene.

Han understreker imidlertid at språkkunnskaper er et av kriteriene som vurderes.

– Dårlige språkkunnskapet vil telle med, og kan gjøre at man vurderes til å ha større behov for tiltak fra Nav.

Krav om ekstra tett oppfølging

Jakobsen ved Nav i Tromsø forteller at det også er slik at myndighetene pålegger Nav å gi enkelte grupper ekstra tett oppfølging. Dette gjør de i det årlige tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementets til Nav.

I årets brev står det at «en særskilt arbeidsrettet bistand skal rettes mot» blant annet helt ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år, og arbeidssøkere med bakgrunn fra land utenfor EØS-området.

Marianne Pedersen er seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Nav. Hun skriver til Faktisk.no at dette innebærer at innvandrere fra land utenfor EØS-området dermed er én av flere prioriterte målgrupper for arbeidsmarkedstiltak i Nav.

– Dagens arbeidsmarked gjør det spesielt vanskelig for personer med svake norskferdigheter og lave formelle kvalifikasjoner å komme i arbeid. Mange personer med innvandrerbakgrunn kan derfor være i målgruppen for opplæringstiltaket, skriver Pedersen.

– Samtidig innvilges opplæringstiltak på bakgrunn av en individuell vurdering av om dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe arbeidssøkeren til å komme i arbeid.

Jakobsen hos Nav i Tromsø sier at dette i praksis betyr at disse gruppene får tettere oppfølging av en veileder.

– Men det betyr ikke at de får tiltak som ikke andre ville fått, kun fordi de er i disse gruppene. De vurderes individuelt etter akkurat de samme kriteriene, sier Jakobsen.

Eget busskurs for minoritetsspråklige

Marianne Pedersen i Nav legger til at etterspørselen etter bussjåfører på arbeidsmarkedet også vil være en del av vurderingen, i tillegg til vurderingen av hvorvidt personen er i målgruppen for opplæringstiltak.

– Formålet med opplæringstiltaket er at arbeidssøkeren kvalifiseres til ledige jobber.

Det er ikke unikt for denne saken at Nav tilbyr opplæring som bussjåfør. Ved å gjøre et enkelt google-søk finner man ut at for eksempel Nav i Trøndelag tilbyr et eget busskurs for minoritetsspråklige. De har også et «ordinært» busskurs i samarbeid med bussnæringen. Begge kursene krever minst fire års sammenhengende botid i Norge.

Nav Trøndelag skriver til Faktisk.no via Pedersen at de ser at mange ikke har tilstrekkelig språkkompetanse til å klare det vanlige kurset.

– Ut fra en tankegang om at det er lettere å lære språket knyttet til sjåførjobb sammen med føreropplæringen, så har vi kjøpt kurs tilpasset de som har en lavere språkkompetanse enn kravet i det ordinære kurset, skriver de.

Undersøkte selv og fant ut: – Forskjellen er permittert eller oppsagt

Nav kan gi støtte til kursing og opplæring som bussjåfør. Foto: Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

Da Faktisk.no snakker med Einar Berg, som la ut innlegget på Facebook, har han nettopp gått av vakt fra egen jobb som bussjåfør.

Etter at han la ut teksten på Facebook, har han forsøkt å hjelpe kameraten med å finne ut hva som hadde skjedd, forteller Berg.

Berg sier han selv har snakket med både Nav og Arbeidsdepartementet for å finne ut hvorfor kameraten ikke fikk støtte – mens de utenlandske på samme kurs fikk.

Berg har kommet frem til en konklusjon:

– Det er to ord som skiller det. Det ene er permittering og det andre er oppsigelse, sier mannen til Faktisk.no.

Han mener at kameraten aldri fikk en god nok forklaring for avslaget på støtte fra Nav. Nå har de derimot funnet ut at det skyldtes at han var permittert fra jobben som taxisjåfør.

De andre på kurset fikk støtte fordi de var i en annen kategori – de var arbeidssøkende.

– Så viser det seg i dagene etter at vi skrev dette at de sju utenlandske var å betrakte som arbeidsledige. Mens de tre norske var permitterte. Så de norske skal i utgangspunktet tilbake til sine jobber, og kommer derfor ikke innenfor reglene om støtte fra Nav for utdanning, forteller mannen som la ut innlegget på Facebook.

– Så kameraten din ville fått støtte han også – om han var oppsagt?

– Han hadde fått det. Han har selv ettergått dette, og han har funnet ut at det som ikke kom tydelig frem i avslaget, var at han ikke hadde rett på støtte fordi han ikke var oppsagt.

– Også utenlandske ansatte har fått avslag

Da han undersøkte erfaringene i busselskapet han jobber i, fant Berg ut at det ikke virket som utenlandske personer alltid har fått støtte til å ta busslappen.

– Det viser seg at det på min arbeidsplass både er utenlandske ansatte som har fått støtte fra Nav til utdanning, og også utenlandske ansatte som har fått avslag. De var også permitterte og måtte betale kursingen selv, sier mannen.

– Hva tenker du om at innlegget ditt gjør at det blir fokus på innvandrere og støtte?

– Da er vi inne på noe annet. Det er slett ikke meningen å stigmatisere innvandrergrupper. Jeg jobber sammen med mange innvandrere. Noen har fått dekket førerkortet i sin helhet, andre har ikke fått ei krone. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen som helst, men jeg er opptatt av at det skal være likhet for loven og at samfunnets goder skal fordeles likt, sier Berg til Faktisk.no.

Hva tenker du om at det du skrev ble delt så mange ganger?

– Det var meget overraskende at det spredte seg så mye. Det hadde jeg ikke drømt om i min villeste fantasi, men det beviser bare at det er svært mye ute i samfunnet som folk ikke er klar over.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?