Faktisk.

Er kumelk mer miljø­venn­lig enn havremelk?

Kumelk gir høyere CO₂-utslipp enn havremelk, men har også høyere proteininnhold.

hovedbilde
Foto: Gorm Kallestad / NTB.

18. oktober ble skolemelkordningen debattert på Dagsnytt 18 på NRK. Utgangspunktet var et debattinnlegg i Aftenposten signert matblogger og kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgren.

I innlegget kritiserer hun at havremelk er litt over dobbelt så dyr som kumelk. Tine har senere svart på innlegget.

Her oppga kommunikasjonsdirektør i Tine, Ole Martin Buene, stordriftsfordeler som en viktig årsak til prisforskjellen. Det produseres mer kumelk enn havremelk, og det er lettere å få lave priser med større produksjon.

Kokebokforfatter og matblogger Hanne-Lene Dahlgren under Dagsnytt 18-sendingen. Skjermdump: NRK.

Mer bærekraftig?

Under debatten hevder Dahlgren at havremelk er mer bærekraftig enn vanlig melk. Dette premisset er ikke Tines kommunikasjonsdirektør helt enig i. Han trekker frem utslippstall for kumelk og havremelk:

– Det er 2,5 CO₂-ekvivalenter per liter melk internasjonalt, mens i Norge er vi på cirka én. På én liter havredrikk så er vi på 0,9, basert på de tallene du viser til i artikkelen din.

Buene sier også at havredrikk har en tredel av proteininnholdet til kumelk, og mener derfor utslippstallene for havredrikk må ganges med tre.

Kommunikasjonsdirektør Ole Martin Buene i Tine. Foto: Tine.

Dahlgren bestrider dette, og viser til en samtale hun har hatt med en ikke-navngitt medarbeider ved Cicero senter for klimaforskning, som vi skal komme tilbake til. Forskeren skal ha sagt at kumelk minst vil ha 1,5 til 3 ganger så høyt klimautslipp som havremelk.

Mener matvarens kvalitet også må vurderes

Til Faktisk.no skriver Buene at han mente å si at utslippet for melk er «i overkant av» 1 kg CO₂-ekvivalenter per liter. Han viser til en Cicero-studie, laget på oppdrag for Tine. Den anslår at klimagassutslippene for norskprodusert melk er på rundt 1,15 kg ​​CO₂-ekvivalenter per kilo.

Han skriver også at en studie Dahlgren viser til, oppgir 0,9 kg CO₂-ekvivalenter for én kilo havremelk, og at andre studier viser 0,4–0,5 kg CO₂-ekvivalenter per kg.

Kommunikasjonssjefen skriver at han trekker frem proteininnholdet i melk, fordi utslippstallene i seg selv ikke gir det fulle bildet.

– Man kan si at et glass vann har ekstremt lave klimagassutslipp, men det er også ekstremt begrenset på hvilke bidrag av næringsstoffer du får fra det.

Buene mener derfor at matvarens ernæringsmessige kvalitet også må vurderes når man setter opp slike regnestykker.

Det er ikke uvanlig å måle matvarers klimagassutslipp etter næringsinnhold, i stedet for etter vekt. Da brukes ofte energimålet kalorier.

Ulike estimater

Avdelingsleder Anne Kjersti Bakken ved Norsk institutt for bioøkonomi har forsket mye på matproduksjon. Hun skriver at det finnes flere estimater for hvor mye utslipp kumelk genererer.

Bakken trekker blant annet frem en studie publisert i Livestock Science i 2012, som hun selv har bidratt til. Der oppgis et estimat på mellom 1,5 og 1,6 kg CO₂-ekvivalenter per kg energijustert melk.

Det er en rekke faktorer som påvirker hvor store utslippene blir, og det er stor variasjon mellom ulike gårder. Vektingen av metan har mye å si, og denne har endret seg siden studien ble publisert, og er på vei til å endre seg igjen, opplyser Bakken.

Høyere proteininnhold, høyere utslipp

Faktisk.no har vært i kontakt med Cicero-medarbeideren som Dahlgren viste til under Dagsnytt 18-sendingen. Det viste seg å være seniorforsker Bob van Oort.

Seniorforsker Bob van Oort ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero.

Han er også førsteforfatter av en av studiene som kommunikasjonsdirektør Buene i Tine viser til.

Van Oort forteller at utslippstall alltid vil variere mellom ulike studier, blant annet basert på hva som inngår i beregningsgrunnlaget, regionen som studeres, ulike gårder, år og produksjonsmetoder. Derfor er det vanskelig å sammenligne studier med hverandre.

I grafikken under har Oort samlet utslippsestimater fra ulike studier for ulike typer melk:

Han mener et fornuftig snittestimat for havremelk, basert på en rekke ulike studier, er på 0,42 kg CO₂-ekvivalenter per kg. For norsk kumelk mener han 1,2 kg CO₂-ekvivalenter per kg melk er et godt utgangspunkt.

Det er riktig at Tines havredrikk inneholder mindre proteiner enn kumelken. Det er henholdsvis 0,6 og 3,5 gram protein i de ulike drikkene. Med andre ord er kumelken nesten seks ganger så rik på protein.

Trenger vi mer protein?

Hvor viktig de ekstra proteinene faktisk er, kommer helt an på hvordan man ser på det, mener van Oort. For dem som allerede får i seg tilstrekkelig mengde proteiner, vil de ekstra proteinene i melken trolig ha begrenset nytte.

Han spør retorisk:

– Kjøper man melk for proteiner? Eller for å lage saus? Eller bare for å ha noe å drikke eller ha over frokostblandingen? Er proteininntak egentlig et problem i Norge, får vi for lite av det? Hva er de ulike proteinkildene, og kan man dekke proteinbehovet på ulike måter?

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?