Faktisk.

Mer enn 40 prosent står utenfor arbeids­livet i 21 kommuner – men bare hvis man regner med pensjo­nister og skoleelever

hovedbilde
Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Påstand

[...] i enkelte deler av landet står mer enn 40 % av folk i arbeidsfør alder utenfor arbeid.

Nils Kristen Sandtrøen. VG, 24.07.2020

Konklusjon

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det 21 norske kommuner der mer enn 40 prosent av innbyggerne mellom 15 og 74 år ikke var sysselsatt i 2019. Det er imidlertid ikke åpenbart at «arbeidsfør alder» er 15-74 år, siden denne gruppen inneholder alderspensjonister og skoleelever. SSB har tidligere brukt 20-66 år som definisjon av arbeidsfør alder, mens OECD bruker 15-64 år for å sammenligne sysselsetting mellom land. Hvis vi legger disse definisjonene til grunn, finnes det ingen kommuner der mer enn 40 prosent i arbeidsfør alder ikke var sysselsatt.

Påstanden er delvis sann.

I et innlegg med tittelen «Halve folket i arbeid» er stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap) kritisk til regjeringens økonomiske politikk. Sandtrøen hevder blant annet at lav sysselsetting i deler av landet er et av flere eksempler på «grunnleggende økonomiske problemer» i Norge.

I innlegget skriver Sandtrøen også:

Og i enkelte deler av landet står mer enn 40 % av folk i arbeidsfør alder utenfor arbeid. Førti prosent er en så stor andel at det kan være vanskelig å tro. Men tall fra SSB dokumenterer at det er reelt. Varsellampene lyser for oss som ønsker at Norge skal være en velferdsstat med trygghet og framtidstro for det brede laget av befolkningen.

På Twitter stilte flere spørsmål ved hvilke deler av landet det dreier seg om, og om det kan stemme at en så stor andel av de arbeidsføre innbyggerne kan stå utenfor arbeidslivet. Faktisk.no har også mottatt tips om saken.

Skjermbilde: Twitter

Stemmer det at det flere steder er slik at mer enn 40 prosent av folk i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til SSB

I en e-post til Faktisk.no viser Sandtrøen til tall for registerbasert sysselsetting fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser hvor stor andel av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år i hver kommune som er sysselsatt. Tallene er hentet ut av Stortingets utredningsgruppe.

SSB definerer «sysselsetting» som følger:

Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l.

De siste tilgjengelige tallene er fra 2019, og reflekterer derfor ikke effektene koronavirus-pandemien har hatt på sysselsettingen.

Sandtrøen baserer seg altså på tall for aldersgruppen 15-74 år. Ifølge tallene fra SSB var det 21 kommuner der mer enn 40 prosent i denne gruppen ikke var sysselsatt ved utgangen av 2019:

Ser vi på tilsvarende SSB-tall for hele Norge var 33,9 prosent av alle mellom 15 og 74 år ikke sysselsatt i 2019. Kommunene Sandtrøen viser til har altså minst 6,1 prosentpoeng lavere sysselsetting i aldersgruppen 15-74 år enn denne gruppen har i landet, sett under ett.

Flere definisjoner

I innlegget i VG skriver Sandtrøen om personer i arbeidsfør alder, ikke om personer mellom 15 og 74 år.

Men definisjonene av hva «arbeidsfør alder» er, spriker – også hos SSB:

  • I en artikkel fra 2018 definerte SSB «arbeidsfør alder» som 20-74 år. I en artikkel i Økonomisk utsyn fra 2015 ble det derimot definert som 20-66 år.
  • I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) bruker SSB 15-74 år. De forklarer valget av begreper og definisjoner i denne statistikken med henvisning til anbefalinger fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og krav Eurostat stiller til statistikken.
  • Kommunaldepartementet har lagt 20-66 år til grunn som definisjon av «arbeidsfør alder».
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tar på sin side utgangspunkt i aldersgruppen 15-64 år når de skal sammenligne sysselsetting i medlemslandene.
  • Nav legger til grunn at personer mellom 18 og 66 er i arbeidsfør alder.

Pensjonister og skoleelever

Bildet av hvordan det står til med sysselsettingen i Norge varierer avhengig av hvilke aldersgrupper man ser på.

Hvis vi ser på andelen som ikke er sysselsatt i forskjellige undergrupper blant dem som er mellom 15 og 74, ser vi at gruppen Sandtrøen legger til grunn inneholder grupper som i liten grad er sysselsatte:

Her ser vi at:

  • 64,4 prosent i aldersgruppen 15-19 år var ikke sysselsatt i 2019.
  • 81,2 prosent i aldersgruppen 67-74 år var ikke sysselsatt i 2019.

Den gjennomsnittlige pensjonsalderen i Norge er per i dag 65,4 år, ifølge Nav. Blant 16-18-åringer var 93,4 prosent elever i videregående utdanning i 2019, ifølge SSB.

Begge disse forholdene vil føre til lavere sysselsetting for disse gruppene enn snittet i befolkningen. Med andre ord inneholder aldersgruppen Sandtrøen viser til grupper som av naturlige grunner deltar mindre i arbeidslivet enn andre.

Andre aldersgrupper gir annet bilde

Faktisk.no har bestilt statistikk fra SSB som viser sysselsettingen i alle norske kommuner i siste kvartal 2019. Tallene kan sees i dette regnearket.

Vi har fått tall for aldersgruppen 15-64 år, som er den OECD bruker til å sammenligne sysselsettingen i forskjellige land, samt aldersgruppen 20-66 år, som SSB tidligere har lagt til grunn.

  • Hvis vi ser på personer mellom 15-64 år, var det 35,1 prosent som ikke var sysselsatt i den kommunen som hadde lavest sysselsetting i denne aldersgruppen.
  • Hvis vi ser på aldersgruppen 20-66 år, som både SSB og Kommunaldepartementet har brukt, var det tilsvarende tallet 34,4 prosent.

Når vi legger andre definisjoner av «arbeidsfør alder» til grunn, var det altså ingen kommuner der mer enn 40 prosent av disse ikke var sysselsatt. Det skyldes at aldersgruppene SSB har sendt oss tall for, ikke inkluderer like mange personer som i utgangspunktet deltar lite i arbeidslivet.

Siden definisjonene av «arbeidsfør alder» vi har lagt til grunn her har blitt brukt av henholdsvis SSB og OECD, er de ikke mindre rimelige enn definisjonen Sandtrøen har lagt til grunn.

Det betyr at påstanden om at det finnes flere kommuner i Norge der mer enn 40 prosent ikke var sysselsatt, bare er sann dersom man legger en romslig definisjon av «arbeidsfør alder» til grunn.

Skiller seg ut

De 21 kommunene Sandtrøen trekker frem har lavere sysselsetting og flere eldre enn landsgjennomsnittet.

Mens andelen som var mellom 67 og 74 år i hele landet var på 7,8 prosent i 2019, var andelen i de 21 kommunene på 11,11 prosent:

Siden de mellom 67 og 74 år i liten grad er sysselsatte, er det grunn til å forvente at kommuner med en høyere andel innbyggere i denne aldersgruppen også vil ha lavere sysselsetting enn andre kommuner.

Generelt lav sysselsetting

Hvis vi ser på statistikk for aldersgruppene 20-24 år, 25-39 år, 40-54 år og 55-66 år, er sysselsettingen i de 21 kommunene lavere enn den er for de samme gruppene på landsbasis.

Noen eksempler er:

  • Evenes, der sysselsettingen i aldersgruppen 25-39 år var på 67,7 prosent, mot 80 prosent i Norge som helhet.
  • Stor-Elvdal, der sysselsettingen i aldersgruppen 40-54 år var på 73,3 prosent, mot 82,4 prosent i Norge som helhet.
  • Ballangen, der sysselsettingen i aldersgruppen 55-66 år var på 50,6 prosent, mot 67,2 i Norge som helhet.

En fullstendig oversikt over sysselsettingen i disse aldersgruppene i hver kommune i 2019, sammenlignet med sysselsettingen for gruppen nasjonalt, kan sees i dette regnearket.

Oppsummering

  • Hvis vi ser på aldersgruppen 15-74 år, var det 21 kommuner der minst 40 prosent ikke var sysselsatt i 2019. I landet sett under ett var det 33,9 prosent i denne gruppen som ikke var sysselsatt.
  • Aldersgruppen 15-74 år inneholder både alderspensjonister og skoleelever, som har liten tilknytning til arbeidsmarkedet.
  • Alternative definisjoner av «arbeidsfør alder» tilsier at det ikke finnes noen kommuner i Norge der mer enn 40 prosent i arbeidsfør alder ikke er sysselsatt. Dette gjelder OECDs definisjon (15-64 år) og en definisjon SSB og Kommunaldepartementet tidligere har brukt (20-66 år).

Tilsvar

Faktisk.no har fremlagt konklusjonen og hovedinnholdet i denne faktsjekken for Sandtrøen. Han har sendt oss følgende tilsvar på e-post:

– Det er faktisk helt riktig at det er mer enn 40 prosent av folk i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid i enkelte kommuner. Som stortingsrepresentanter er det ryddig at vi forholder oss til de offisielle kildene fra SSB og arbeidskraftundersøkelsen slik jeg har gjort i kronikken. Det blir veldig spesielt dersom vi skal finne på andre aldersgrupper som hver og en velger selv, og som skiller seg fra offisiell SSB-statistikk. Det hadde blitt uoversiktlig og feil.

Sandtrøen skriver også at hovedpoenget i kronikken står seg:

– Uansett hvilke detaljusteringer man kunne ønsket seg på statistikken, viser alle offisielle kilder at hovedpoenget i kronikken stemmer på en prikk: Det er en for lav andel av befolkninga som har arbeid. Dette må løses gjennom betydelig bedre industri- og næringspolitikk for flere arbeidsplasser i hele landet og en opprydning i arbeidslivet som sørger for at lønningene for våre lavtlønnede arbeidsfolk på gulvet heves, og dermed gjør det lønnsomt å jobbe.

– Det at det blir en ekstra stor andel eldre i enkelte av disse kommunene, handler også om for få arbeidsplasser og for dårlige muligheter til å få jobb eller drive næringsvirksomhet. Dermed blir det få yngre som blir værende eller flytter dit og etablerer seg med familie.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?