Faktisk.

Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina

Foto: Beate Oma Dahle/NTB

Påstand

[Kina] har også tatt oss igjen på utslipp per innbygger.

Frp. Facebook-video, 13.08.2021

Konklusjon

Påstanden er riktig hvis man bruker tall fra petroleum- og energiselskapet BP. Hvis man i stedet bruker utslippstall fra Global Carbon Project, som anerkjente klimaforskere viser til som en mye bedre kilde, ligger Kina fremdeles litt bak Norge i utslipp av CO₂ per innbygger.

Fremskrittspartiet har laget en Facebook-video hvor de går hardt ut mot Kinas CO₂-utslipp. I videoen skriver de at Kina har har tatt igjen Norge, og nå har større CO₂-utslipp per innbygger enn vi nordmenn har.

Slik argumenterer Frp for at det ikke betyr noe for kloden om Norge innfører høyere drivstoffpriser, forbud mot bensin- og diesel, nullutslippssoner og mer bompenger. De skriver videre at klimaet er globalt, og må løses globalt.

At Kina slipper ut mer CO₂ per innbygger enn Norge, har vært et flittig brukt argument av FrP gjennom valgkampen.

Senest denne uken, da FrP-leder Sylvi Listhaug møtte Lan Marie Berg (MDG) til klimadebatt hos VGTV, ble det nevnt at Kina lå over Norge på denne statistikken. Nettavisen skrev det samme da Listhaug var gjesteredaktør for avisen.

Kina-argumentet ble også brukt av Ketil Solvik-Olsen (Frp) i Dagsnytt 18 på NRK 9. august, etter at FNs klimapanel lanserte sin delrapport om klimaendringene.

Norge over Kina – foreløpig

Kina har utvilsomt mye større CO₂-utslipp enn Norge. Men de har også en mye større befolkning. Stemmer det at Kina har større CO₂-utslipp enn Norge målt per innbygger?

– Nei, ifølge klimaforsker Robbie Andrew i forskningsstiftelsen Cicero.

Robbie Andrew, seniorforsker ved Cicero. Foto: Cicero

Men tallene for Norge og Kina er nesten like, skriver Cicero på sine nettsider, der de bruker foreløpige tall:

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at CO₂-utslippene i Norge var på 7,6 tonn per innbygger i 2020, mens foreløpige tall fra Global Carbon Project viser at CO₂-utslipp i Kina samme år var på 7,3 tonn per innbygger.

– Kinas utslipp av CO₂ per innbygger ligger litt under Norges per nå. Siden norske utslipp er på vei nedover, og Kinas utslipp for tiden er flat eller økende, så kan det hende at Kinas utslipp per innbygger blir høyere enn Norges om noen få år, sier Andrew til Faktisk.no

– Men Kina har varslet at de skal kutte utslipp, så det er usikkerhet rundt hvor fort det kommer til å skje.

Tall fra petroleum- og energiselskap

I videoen til Frp står det at rapporten BP Statistical Review of World Energy 2021 er kilden for påstanden.

BP er et petroleum- og energiselskap, tidligere kjent som British Petroleum. De har en lang tradisjon for å produsere statistikk over energi- og petroleumssektoren.

I BPs database finner vi tall for både norske og kinesiske utslipp av CO₂ frem til 2020. Her finner vi igjen 2020-tallene Frp har brukt for både Kina og Norge.

Utslipp av millioner tonn CO2

Kilde: Statistical Review of World Energy

19902000201020192020
Norge29,033,937,533,6 31,7
Kina2323,83360,98142,29806,09893,5

I grafikken under har vi regnet om tallene til utslipp per innbygger basert på folketall fra Verdensbanken.

(Frp opplyser til Faktisk.no at de har brukt folketall fra SSB og Statista.com i sin utregning. Tallene i Facebook-videoen deres avviker derfor noe fra grafen under.)

Høyere utslippstall hos SSB

Ifølge disse tallene har Kina, som Frp hevder, gått forbi Norge i CO₂-utslipp per innbygger.

Dette er basert på at Norge ifølge BP hadde et utslipp på 31,7 millioner tonn CO₂ i 2020.

Men det er her det begynner å skurre. Ifølge SSBs offisielle statistikk var norske utslipp en god del høyere enn 31,7 millioner tonn. Den viser at Norge slapp ut 41,3 millioner tonn CO₂ i 2020. Også for tidligere år avviker tallene:

BP med størst avvik

BP bruker samme metode for alle land. SSB bruker derimot mange forskjellige måter for å komme frem til hvor mye energi som forbrukes i Norge. Den offisielle statistikken blir derfor mer komplett.

Dette er ifølge Andrew en utfordring med flere utslippsstatistikker. Hans beregninger viser likevel at BP er statistikk-kilden som hadde det største avviket fra SSBs tall (vist som NGHGI) for 2017:

2017 er valgt siden dette er det seneste året alle kildene har data for. Grafikk: Robbie Andrew, Cicero.

– Upålitelig kilde

Grunnen til at tallene spriker, kommer blant annet av at BP ekskluderer en del utslippskilder i statistikken, forklarer Andrew ved Cicero.

– Noen datasett har veldig lave utslippstall for Norge, inkludert BP. Da kan ikke Frp bruke tallene slik de har gjort her, sier han.

Edgar Hertwich er klimaforsker ved NTNU og Yale, og leder arbeidet med ressurseffektivitet og klima i FNs Ressurspanel. Han er blant verdens topp 100 forskere i miljøvitenskap og klimaforskning, ifølge rangeringen til Reuters. Hertwich er enig med Andrew i at tallene fra BP-rapporten ikke bør brukes.

– Jeg vil vurdere BP som en upålitelig kilde for utslippstall, siden tallene avviker såpass mye fra de offisielle tallene som Norge rapporterer, skriver Hertwich i en e-post til Faktisk.no.

Rapportene landene leverer til FN, tar hensyn til en mer detaljert sammensetning av brensel, og fraviker derfor fra det som BPs estimerer, forklarer han.

Edgar Hertwich, forsker ved institutt for energi- og prosessteknikk NTNU. Foto: Titt Melhuus/NTNU.

Ulike måter å beregne utslipp

Robbie Andrew utdyper:

– Årsaken til at tallene varierer er flere. Den viktigste er at Norge har veldig høy produksjon og eksport, sammenlignet med konsum av både olje og gass. BP bruker forskjellen mellom produksjon og eksport for å finne konsumet i Norge.

Men SSB sier at tallene for produksjon og eksport er usikre, fordi det kan være vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye energi all oljen og gassen inneholder, ifølge Andrew.

I tillegg fokuserer BP på energiproduksjon, og beregner utslipp ut fra energidataene de samler inn.

– Men dette betyr at de ekskluderer utslipp fra kilder som ikke beregnes som «energiforbruk». Et eksempel er produksjon av sement. Det bruker en god del energi, men slipper ut enda mer CO₂ gjennom den kjemiske reaksjonen, sier Andrew.

Andrew påpeker at BPs tall også ekskluderer fossile brensler som blir omdannet til andre ting før de brytes ned til CO₂.

– Et godt eksempel her er kull og olje som brukes til å lage karbon-anoder som brukes i raffinering av aluminium, forklarer Andrew.

Andrew påpeker imidlertid at BP-tallene er kjent for å være lett tilgjengelig og tidlig ute, og at tallene blir brukt der man ikke har andre, bedre data.

Mindre avvik for Kina

BP undervurderer altså størrelsen på de norske CO₂-utslippene, slik at det gir et feilaktig bilde å bruke dataene. Gjør de det samme for Kina?

Ifølge Edgar Hertwich stemmer BP-tallene for Kina bedre overens med andre kilder. Han bruker Global Carbon Budget fra Global Carbon Project (GCP) til å sammenligne CO₂-utslippene for Norge og Kina. 2019 er det seneste året med data:

  • For Kina viser GCP-tallene 10,17 milliarder tonn CO₂ i 2019, mot 9,8 milliarder tonn i BP-databasen samme år. Det gir et avvik på 3,6 prosent.
  • For Norge viser GCP-tallene 42,4 millioner tonn CO₂ i 2019, mot 33,6 millioner tonn hos BP. Det gir et avvik på 20,7 prosent. Vi ser også at GCP er mye nærmere SSBs tall enn BP er.

Når vi bruker GCP-tallene per innbygger, ser vi at Kina ennå ikke har gått forbi Norge når det kommer til CO₂-utslipp. 

– Jeg bruker Global Carbon Budget for å sammenligne Norge og Kinas CO₂-utslipp i 2019. Da får jeg 7,1 tonn CO₂ per innbygger i Kina i 2019, og 7,9 tonn for Norge. Heller ikke de foreløpige tallene for 2020 viser at Kina har gått forbi, skriver Hertwich.

Kinas tall er usikre

Men at tallene for Kina varierer mindre mellom de ulike kildene, betyr ikke at Kinas utslippstall er mer korrekte enn de norske.

– Årsaken er at vi har færre kilder for Kina, forklarer Andrew, som er en av forskerne som står bak oversikten til GCP.

BP bruker energitall publisert av Kina. Det er de samme tallene som er hentet fra Kina av FN, som igjen brukes for å beregne utslippene som brukes i GCP, sier Andrew.

Hertwich ved NTNU mener likevel at de kinesiske tallene er bedre nå, enn de var tidligere:

– I en periode da Kina hadde rask industrialisering, var tallene ganske feil. Provinsene rapporterte at de hadde stengt små kullgruver, men disse var i realiteten fortsatt i drift. Dette har blitt funnet ut og fikset, skriver Hertwich til Faktisk.no.

Han sier at er det nå er mer fokus på både rapportering og måling av kinesiske utslipp.

– Det kan ikke luke ut alle feilkilder, men vi kan stole litt mer på tallene nå. Jeg vil tro at tallene for CO₂ fra fossile kilder har en feilmargin på +/- 3 prosent, skriver Hertwich.

Global Carbon Budget: Kina bak Norge

Vi må altså ta Kinas tall med en klype salt, også når vi ser nærmere på andre rangeringer av landenes CO₂-utslipp enn BPs:

Vi kan begynne med Global Carbon Budget. Dette er altså kilden Hertwich mener er den mest komplette når man skal rangere lands CO₂-utslipp for de seneste årene. Robbie Andrew er som nevnt en av mange forskere som står bak prosjektet.

Her ser vi at Kina nærmer seg Norge, men at de ennå ikke har gått forbi. 2020-tallene er ennå ikke publisert, men de foreløpige tallene viser at også her ligger Kina bak, ifølge Hertwich og Andrew.

Andre rangeringer

Verdensbanken har også publisert statistikk over de ulike landenes utslipp av CO₂ per innbygger. De har tall til og med 2018. Ifølge denne oversikten gikk Kina forbi Norge allerede i 2016.

Denne oversikten bygger imidlertid på data som oppgir feil tall for Norge.

– Verdensbanken bruker CAIT-tall. For Norge viser disse tallene et utslipp på 37,35 millioner tonn CO₂ i 2018. Det er langt lavere enn realiteten, sier Andrew.

Også Hertwich mener CAIT og dermed Verdensbanken bruker for lave tall for Norge.

– Vi i Norge har myndigheter som faktisk bruker en del tid på å finne riktige tall, og da bør vi bruke disse, med mindre vi har grunn å tro at det er noe feil med dem.

Frp avviser feil bruk av tall

I en lengre kommentar til Faktisk.no skriver politisk rådgiver Jonny Einarsen i Frp at de synes det er urimelig at Faktisk.no «forsøker å undergrave legitimiteten i tallene ved å påpeke at tallene kommer fra BP som er et oljeselskap».

Einarsen skriver også at han mener Faktisk.nos konklusjon er tendensiøs. Han mener BPs statistikk er bredt anerkjent, og trekker frem at BP har tall for 2020.

– BP er så grundige i sitt arbeid at de reviderer også årganger bakover i tid. Det har derfor skjedd store endringer flere årganger bakover i tid for både Norge og Kina i 2021-publiseringen. Dette viser hvor viktig det er å ha med tall for 2020 som får med effekten av koronapandemien, samtidig som det illustrerer hvor grundig BP er i sitt statistikkarbeid.

Han mener også at det blir feil å fokusere på SSBs statistikk:

– Internasjonal statistikk må jo ha felles definisjoner, hvis ikke blir den ikke sammenliknbar. Det er blir derfor helt feil å fokusere på SSBs nasjonale utslippsstatistikk her.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?