Faktisk.

Nei, det stemmer ikke at 97 prosent av tungtrans­porten sklir forbi grense­kon­troll

Slik så det ut da det var kontroll på Svinesund søndag 15. januar. Foto: Statens vegvesen

Påstand

Statens vegvesen kontrollerer rundt 3 prosent av alle bilene som kommer inn i landet. Det betyr at 97 prosent sklir forbi.

Geir A. Mo, Norges Lastebileier-Forbund. Aftenposten, 06.01.2023

Konklusjon

Det stemmer ikke. Det finnes ingen helt presise tall for andelen kontrollerte tunge kjøretøy. Men tallene som finnes, tilsier at en langt høyere andel blir kontrollert.

Det ble kaos på veiene da snøen lavet ned på Østlandet på starten av året. Flere vogntog fikk problemer, og det førte til lange køer. I etterkant av kaoset oppsto spørsmålet - hvordan kunne dette vært unngått?

NAF uttalte i Aftenposten at transportselskapene bør vurdere å la kjøretøyene stå når det er vanskelig føre. Norges Lastebileier-Forbund svarte med å si at myndighetene ikke har prioritert nok mannskap til å brøyte, salte og strø. I tillegg mener forbundet at dårlig skodde og feillastede utenlandske vogntog må stoppes på grensen.

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, uttalte at mange utenlandske lastebiler overhodet ikke burde vært på veiene, og han ble sitert på følgende:

Statens vegvesen kontrollerer rundt 3 prosent av alle bilene som kommer inn i landet. Det betyr at 97 prosent sklir forbi.

Men stemmer det at kun tre prosent av all tungtransporten blir kontrollert når de kommer inn i landet?

Her kontrolleres det at kjettingen er i orden. Det hender at lastebilsjåførene må vise at de faktisk klarer å legge på kjetting før de får kjøre videre. Foto: Statens vegvesen

Viser til tall fra Svinesund

Når vi ber Geir A. Mo om dokumentasjon for påstanden, viser han til Statens vegvesens egne uttalelser i 2019. I en artikkel på NRK uttalte nemlig Vegvesenet at av de 1500 vogntogene som passerer Svinesund hvert døgn, er det i gjennomsnitt 40 som blir kontrollert. Det blir mindre enn tre prosent i døgnet.

Men det er langt flere grenseoverganger i Norge enn bare Svinesund. Hvorfor bruker Lastebileier-Forbundet da dette tallet når de samtidig snakker om alle bilene, altså tungtrafikken, som kommer inn i landet?

Til dette svarer forbundet at Svinesund er den mest trafikkerte grenseovergangen, og dermed gir et godt bilde på totalen.

Det er Arnfinn Eriksen, sjefsingeniør i Statens vegvesen uenig i.

– I løpet av et tilfeldig døgn, kan det stemme at tre prosent av tungtransporten på Svinesund blir stoppet. Men det er ikke tre prosent når man ser på totalen, sier han.

Arnfinn Eriksen, sjefsingeniør i Statens vegvesen, sier det er feil at Statens vegvesen kun kontrollerer tre prosent av tungtransporten som kommer inn i landet.

Han forklarer at de har god kontroll på all trafikk som kommer inn over grensa på Svinesund. Her telles nemlig alt av kjøretøy, og trafikkregistreringen skiller i tillegg ut biler som er lengre enn 5,6 meter.

Statens vegvesen regner ut det som kalles årsdøgntrafikk (ÅDT) – et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde og totaltall for året. Fordi det var færre passeringer på grensa under pandemien, har Statens vegvesen hentet ut tall for grensepasseringer på Svinesund for 2019 og 2022. Dette er tall for tunge kjøretøy:

  • 2019: 1958 ÅDT – totalt 714 670 passeringer
  • 2022: 1676 ÅDT – totalt 611 740 passeringer

Ti prosent ble kontrollert på Svinesund

Statens vegvesen har ikke tall på hvor mange som var innom kontrollplassen på Svinesund i 2019, siden de først begynte å registrere dette i 2020. 5659 kjøretøy ble imidlertid plukket ut for en grundigere kontroll. I 2022 var det 62 491 tunge kjøretøy innom kontrollplassen. Av disse ble 7507 valgt ut til en grundigere kontroll.

Statistikken viser altså at over ti prosent av all tungtransport som kom over grensa på Svinesund i fjor ble kontrollert. Av disse igjen ble 12 prosent nærmere kontrollert.

Alle kjøretøyene som blir vinket inn på kontrollplassen blir sjekket for åpenbare feil, ifølge Eriksen. Av de som velges ut, skilles det ikke mellom norsk- og utenlandsk-registrerte biler.

På Svinesund står det gjerne en kontrollør på hver side av bilen. De sjekker blant annet at lasten er skikkelig sikret, om dekkene er ulovlige eller nedslitte, og at lysene fungerer. Finner de feil, blir det gjennomført en utvidet kontroll. Da sjekkes alt, som bremser, styring og understell, forklarer Eriksen.

Slik kan utslitte bremser se ut. Foto: Statens vegvesen

Det utføres også stikkprøver, selv om man i utgangspunktet ikke har funnet noen feil på den første sjekken, opplyser han videre.

– Kontrollørene sjekker også når kjøretøyet sist ble kontrollert. Hvis kjøretøyet ble kontrollert for bare én uke siden, kan det være at dette kjøretøyet får kjøre videre.

Vegvesenet er også pålagt av EU å ha et risikoklassifiseringssystem.

– Det innebærer at foretak som har kjøretøy som det er funnet flere mangler på tidligere, blir valgt ut for ny kontroll, sier han.

Tre prosent ble kontrollert på Magnor

Men hvordan ser tallene ut for de andre grenseovergangene?

Grensen som ligger på Ørje, i Marker kommune, er den nest mest trafikkerte. Her passerte det i fjor 160 965 tunge kjøretøy. Av disse var 10 821 innom kontrollplassen, og 2590 valgt ut for en utvidet kontroll.

Det betyr at like under sju prosent av tungtransporten ble kontrollert her.

Den tredje mest trafikkerte overgangen er Magnor, som ligger på riksvei 2 i Eidskog, ikke så langt fra Charlottenberg i Sverige. Tallene for 2022 ser slik ut:

  • Antall tungtransport inn i landet: 118 990
  • Antall innom kontrollplassen: 3549
  • Antall utvidet kontroll: 1455

Her ble altså rundt tre prosent av tungtransporten kontrollert.

Har ikke tall for totalt antall passeringer i landet

Ti prosent av all tungtransport blir altså kontrollert på den største grenseovergangen, Svinesund. Ved den nest mest trafikkerte, blir nesten sju prosent kontrollert. Kan dette si noe om det fulle og hele bildet?

Nei, mener Statens vegvesen.

Trafikkdata hos Statens vegvesen opplyser at de har trafikkregistreringspunkt ved kun 32 av de 51 riksgrenseovergangene på Europa-, riks- og fylkesveinettet.

Datagrunnlaget kan også være upresist. Det kan for eksempel oppstå feil på utstyret som brukes, eller registreringspunktene kan ligge på veier som er påvirket av veiarbeid og liknende.

Det er derfor ikke mulig å hente ut et nøyaktig tall på totalt antall passeringer, ifølge Statens vegvesen. Men ved å se på årsdøgntrafikken kan man få et omtrentlig tall.

I den nyeste rapporten, som heter Riksgrenseindeks - august 2022, har de listet opp årsdøgntrafikk for hver grenseovergang. Tallene er ikke oppdaterte.

Ved å gange hvert av disse tallene med 365 dager i året, blir det omtrent 2,6 millioner passeringer.

Sjefsingeniør Eriksen i Vegvesenet er svært tvilende til dette tallet.

– Noen trafikktellinger skiller ikke på om transporten kjører ut, eller inn i landet. I tillegg er det en god del tungtransport som kommer til Norge via fergene, sier han.

Mener den utvidede kontrollen

Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund skriver i en e-post til Faktisk.no at de uttaler seg om den utvidede kontrollen, og mener det er irrelevant å vise til hvor mange som er innom kontrollplassen, altså kjøretøy som undersøkes for åpenbare feil.

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, er enig i at det kan hevdes at de tar feil. Foto: Julie Brundtland

– Det kan sikkert hevdes at det er upresist av oss å kun legge Statens vegvesens egne tall for Svinesund i 2019 til grunn, men det lever vi i så fall fint med. Særlig siden Svinesund er den desidert største grenseovergangen og også den overgangen der det kontrolleres flest.

Han skriver videre at kontrollørene langs grensa gjør en fantastisk jobb med de få ressursene de har.

– Det er et stort problem at de på overganger som for eksempel Magnormoen og Ørje opplyser å kun ha fått kontrollert mellom en og to prosent av lastebilene som passerte grensa, og at det er hele 19 grenseoverganger de ikke har oversikt over. Vi frykter derfor at situasjonen faktisk er enda verre enn de tallene vi bruker viser.

Mo skriver at det må bevilges mer penger til kontroll, slik at Vegvesenet får gjort arbeidet sitt.

– Verken en eller ti prosent er godt nok, og det er regjeringens ansvar å sørge for at ingen utenlandske biler som har for dårlig utstyr kjører på norske veier og skaper de trafikkutfordringene vi har sett på de verste vinterdagene. Dette handler om politisk vilje til å sette trafikksikkerhet først, og gi vegvesenet de ressursene de trenger, skriver han.

– Ser all trafikk

Fagleder i Statens vegvesen, Øyvind Grotterød, jobber i grensekontrollen på Svinesund. Han mener tallet på antall kontrollerte kjøretøy i praksis egentlig er høyere.

– Så lenge vi har folk på jobb, sluses all trafikk forbi vinduet vårt. Så selv om vi ikke kan stoppe alle, ser vi alle som kjører forbi, forklarer han.

Han sier videre at mannskapet på jobb har en god teft på hvilke kjøretøy som bør stoppes. I tillegg har kontrollørene gode, tekniske hjelpemidler.

– Vi bruker automatisk skiltgjenkjenning (ANPR). Vi får et førstegangsvarsel idet en bil vi har i systemet vårt tar av på E6. Så kommer det et nytt varsel når denne er kommet nærmere. Da kan vi stå og kontrollere når akkurat dette kjøretøyet kommer, eller velge ut dette kjøretøyet hvis vi allerede er ute, forklarer han.

Det er ikke mulig å kontrollere alle biler med mannskapet man har i dag, ifølge fagleder i Statens vegvesen. Bildet er tatt i Agder på Østerholtheia i 2021. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Ikke mulig å kontrollere alle

Og når de først står ute, kan det være at flere vogntog passerer, før de velger ut hvilke kjøretøy som skal stoppes og kontrolleres.

– Vi ønsker ikke å bruke tiden vår på de som har alt i orden. Da kan vi gå glipp av vogntog som vi burde ha stoppet, sier han.

Grotterød sier han ikke vil uttale seg om ti prosent er et høyt, eller lavt tall på Svinesund.

– Det jeg derimot kan si, er at vi dekker opp døgnet så mye som mulig med det mannskapet vi har.

Det hadde heller ikke vært mulig å stoppe all tungtransport på Svinesund, ifølge faglederen.

– Hvis vi kaller ut alt av mannskap for å kontrollere, går det ikke mange minuttene før køen står langt inn i Sverige. Vi har heller ikke nok plass her til å få kontrollert alle. Da måtte vi utvidet noe enormt, sier han.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?