Faktisk.

Usikkert hvor mange døgnplasser som vil forsvinne

Regjeringen har varslet at fritt behandlingsvalg skal avvikles fra nyttår. Hvordan det vil påvirke antall døgnplasser innen rus og psykiatri, er for tidlig å si.

hovedbilde
Høyre, Frp, KrF og Venstre holdt pressekonferanse etter at Stortinget hadde vedtatt å innføre fritt behandlingsvalg i 2015. Den nåværende regjeringen har varslet at ordningen vil bli avviklet fra nyttår. Foto: Audun Braastad / NTB.

Påstand

Regjeringen legger ned 500 døgnplasser i rus og psykiatri.

Ja til Fritt behandlingsvalg. jatilfrittbehandlingsvalg.no, 31.08.2022

Konklusjon

Ingen vet sikkert hvor mange døgnplasser innen rus og psykiatri som vil forsvinne når fritt behandlingsvalg avvikles. Ifølge Helsedirektoratet fylte pasienter opp i overkant av 300 heldøgns plasser første halvår i 2022. Regjeringen har bedt helseforetakene om å lage planer for hvordan disse pasientene skal ivaretas, men hva som skjer er for tidlig å si.

Støre-regjeringen tar sikte på å avvikle ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) fra 1. januar 2023. Ordningen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015 og hadde tre hovedmål:

  1. Redusert ventetid for pasientene
  2. Økt valgfrihet for pasientene
  3. Mer effektive sykehus

Dette skulle oppnås ved at pasientene kunne velge mellom flere private behandlingstilbud enn før. Helseforetakene skulle kjøpe flere tjenester fra private leverandører gjennom anbud, og det ble opprettet en ny ordning hvor private kunne søke godkjenning av staten. Hvis de oppfylte visse krav, kunne de få levere helsetjenester til en pris som staten hadde fastsatt.

Det er denne godkjenningsordningen regjeringen ønsker å fjerne fra nyttår. Pasienter skal fortsatt ha rett til å velge mellom offentlige sykehus og private aktører som har avtale med de regionale helseforetakene, understreker regjeringen.

To av målene ikke innfridd

En evaluering av fritt behandlingsvalg viser at ordningen i liten grad har bidratt til målene om redusert ventetid og mer effektive sykehus. Dette skyldes ifølge forskerne som står bak evalueringen at bruken har vært relativt begrenset, og at de offentlige sykehusene i liten grad har blitt påvirket av ordningen.

FBV har imidlertid bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, ifølge evalueringen. Den er basert på data og erfaringer fra 2015 til 2019, altså de første årene av reformen.

Det er særlig pasienter innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering som har fått økt valgfrihet.

Denne valgfriheten oppleves som svært viktig for noen pasienter, mens andre ikke har fått den samme muligheten fordi de ikke kjenner til ordningen. Valgfriheten er mer tilgjengelig for pasienter med høy sosioøkonomisk status, som er i stand til å manøvrere seg gjennom systemet, ifølge evalueringen.

Dette brukes som et argument av regjeringen for å avvikle FBV. Regjeringen er i tillegg opptatt av at de private leverandørene er ulikt geografisk fordelt, og mer konsentrert på Sør- og Østlandet enn det befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

Aksjon mot avvikling

Aksjonen Ja til Fritt behandlingsvalg jobber for å få regjeringen til å trekke forslaget om å avvikle ordningen. Aksjonen er en sammenslutning av pasienter, ansatte og institusjoner som ønsker at ordningen skal bestå.

hjemmesiden til aksjonen hevdes det at konsekvensen av en avvikling vil være at:

Regjeringen legger ned 500 døgnplasser i rus og psykiatri.

En lignende påstand fremmes på Facebook-siden til Ja til Fritt behandlingsvalg:

Aksjonen Ja til Fritt behandlingsvalg jobber for å få regjeringen til å trekke forslaget om å legge ned ordningen fra nyttår. Skjermbilde: Facebook.

Anslag basert på regjeringens tall

Faktisk.no har spurt Ja til Fritt behandlingsvalg om dokumentasjon for påstanden. En talsperson oppgir at de legger regjeringens anslag til grunn.

– Ifølge høringsnotatet til regjeringen fantes det innenfor ordningen fritt behandlingsvalg 582 døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2020. Innen psykisk helsevern var antallet 280 i 2020. I 2021 var summen av døgnplasser for de to gruppene 1062, skriver Jan Erik Risholm i en e-post.

Når Faktisk.no spør om de 500 plassene er et anslag aksjonen selv har gjort basert på regjeringens oversikt over antall pasienter, svarer Risholm:

– Regjeringen anslår at det er 1062 plasser som vil bli berørt. Dette er nok et riktigere tall. Når vi sier 500 så er dette et grovt anslag i den lave enden og der vi er sikker på at vi ikke tar for godt i.

1000 fikk behandling innen rus og psykiatri

Ifølge høringsnotatet regjeringen sendte ut da den foreslo å avvikle fritt behandlingsvalg, benyttet i underkant av 71 000 pasienter seg av ordningen i perioden 2016–2021. 94 prosent av dem var somatiske pasienter.

Antall pasienter som har benyttet seg av fritt behandlingsvalg har utviklet seg slik innen rus og psykiatri:

I 2020 var det til sammen 862 pasienter som fikk tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller behandling innen psykisk helsevern hos godkjent leverandør. Det tilsvarende tallet for 2021 var 1062.

Antall pasienter er imidlertid ikke identisk med antall behandlingsplasser. Flere pasienter kan ha brukt samme behandlingsplass i løpet av ett år.

Rundt 300 plasser i bruk daglig

Faktisk.no har spurt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om det stemmer at 500 døgnplasser i rus og psykiatri vil bli nedlagt når FBV opphører. HOD har ikke svart direkte på spørsmålet.

Oversikten over antall pasienter gir ifølge HOD ikke nødvendigvis et godt bilde av den reelle kapasiteten hos de godkjente leverandørene. Virksomhetene er ikke forpliktet til å oppgi denne informasjonen, og de er heller ikke forpliktet til å opprettholde en gitt kapasitet, ifølge departementet.

HOD har oppgitt tall på faktisk bruk av døgnplasser i ordningen. Disse er beregnet basert på antall registrerte pasienter per dag for TSB og psykisk helsevern for voksne:

I snitt var det 252 pasienter innlagt hver dag i TSB på institusjoner godkjent i fritt behandlingsvalg første halvår 2022. Det tilsvarende tallet for psykisk helsevern for voksne var 69 pasienter.

Til sammen utgjør det i snitt 321 døgnplasser for rus og psykiatri per dag.

– Det var det beste vi kunne finne

Jan Erik Risholm i Ja til Fritt behandlingsvalg skriver i en e-post at kampanjen har basert seg på tall myndighetene har operert med og faktaene de satt på da kampanjen startet.

– Det var det beste vi kunne finne. Disse tallene har fungert som beslutningsgrunnlag for politikere, for oss og for alle andre. Dersom HOD nå presenterer nye tall for første halvår 2022, som er på bare en tredel av departementets opprinnelige anslag, så finner vi det underlig, skriver han.

Faktisk.no har sendt tallene fra HOD til Risholm og gjort han oppmerksom på at de skiller seg fra tallene Ja til Fritt behandlingsvalg har basert sitt anslag på. Mens aksjonen har lagt til grunn antall pasienter, har HOD kommet med tall på faktisk bruk av døgnplasser.

Risholm viser bare til sitt tidligere svar om at aksjonen har forholdt seg til regjeringens egne anslag.

– Pasienter skal få de de har behov for

Faktisk.no har spurt regjeringen hvordan de skal sikre at det blir nok behandlingsplasser innen rus og psykiatri etter at FBV er avviklet.

HOD svarer at offentlige sykehusene utbetalte over 500 millioner kroner til private leverandører i ordningen i 2021.

– En avvikling av ordningen innebærer at midlene de regionale helseforetakene i dag bruker på pasientbehandling i denne ordningen, i stedet kan brukes til å styrke vår felles helsetjeneste, svarer departementet i en e-post.

HOD opplyser at de har bedt helseregionene om å påse at pasienter som i dag får helsetjenester gjennom FBV, får videreført tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. Dette kan blant annet gjøres gjennom avtaler mellom regionene og private leverandører, eller at tilbudet i de offentlige sykehusene utvides.

I tillegg har HOD bedt de regionale helseforetakene om å vurdere om private som i dag er med i FBV, oppfyller et viktig behov slik at tjenestene deres også blir tilgjengelige i fremtiden.

– Avvikling av ordningen betyr ikke at vi ikke ønsker å benytte private og ideelle leverandører av helsetjenester, men vi ønsker at disse tjenestene skal reguleres gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges, uttaler HOD.

Forventer mindre behov for rusplasser

Oddvar Kaarbøe er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Bergen. Han ledet evalueringen av fritt behandlingsvalg, hvor konklusjonen var at ordningen ikke hadde fungert etter hensikten på alle områder.

– Jeg tror de regionale helseforetakene har planer for å motvirke at disse døgnplassene forsvinner, men om det er nok er vanskelig å si, mener professoren.

Professor i helseøkonomi, Oddvar Kaarbøe, tror ikke pasientene vil bli stående uten behandlingsplass, men valgfriheten vil nok bli mindre. Foto: Universitetet i Oslo.

Han tror at en del døgnplasser vil bli lagt ned, og at en del vil bli erstattet av det offentlige i egne helseforetak og gjennom anbudsavtaler med private leverandører. Ifølge Kaarbøe vil det være mulig for helseforetakene og avtaleleverandørene å håndtere mye av behovet som oppstår når fritt behandlingsvalg avvikles.

Samtidig forventes en redusert etterspørsel etter døgnplasser innen TSB, sier han.

En framskrivning av behovet fram mot 2040 viser at behovet for liggedøgn innen TSB reduseres med seks prosent sammenlignet med i 2019. I voksenpsykiatrien vil behovet øke med to prosent, mens det vil bli behov for 14 prosent flere liggedøgn i barne- og ungdomspsykiatrien. Alle områder vil få en økning i behovet for dagbehandling, ifølge rapporten.

Tror det blir mindre valgfrihet

Kaarbøe tror ikke pasientene først og fremst vil bli stående uten behandlingsplass når fritt behandlingsvalg avvikles, men valgfriheten vil nok bli mindre.

– Det er ingenting i styringssignalene fra regjeringen som tilsier at ikke de regionale helseforetakene skal prioritere spesialisert rusmiddelbehandling. Det er stort fokus begge steder på dette, sier han.

Ifølge Kaarbøe har institusjonene man har kunnet velge innen fritt behandlingsvalg hatt et bredere spekter av behandlingsmetoder enn det offentlige. Professoren tror en avvikling av ordningen vil gi mindre variasjon i tilbudet.

– I evalueringen så vi at denne valgfriheten har vært viktig for en del pasienter. Det endret maktforholdet mellom pasienten og den offentlige behandleren. Hvis du ikke lytter til meg, går jeg et annet sted, forklarer Kaarbøe.

– Det vil bli færre behandlingssteder, men også færre behandlingsmetoder. For noen pasienter vil det være dumt, mens det for andre kanskje vil være bra. Det har vært ulike meninger om alle de ulike metodene som har vært tilbudt kan dokumentere at behandlingen har effekt.

Til syvende og sist koker det ifølge Kaarbøe ned til hvor stor betalingsvilje politikerne har for å oppretteholde et mangfold av tilbud:

– Dagens regjering har ikke like stor betalingsvilje som den forrige. Dette er et politisk spørsmål, og ikke et spørsmål om hva som er rett eller galt, sier han.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?