Uriktige påstander om batchkoder på koron­a­vak­siner

Faktisk.no har sett en rekke eksempler i sosiale medier på at folk oppfordres til å sjekke batchkoden på koronavaksinen. Det påstås at enkelte partier med vaksiner gir økt risiko for å dø.

Flere ser ut til å mene at det er tre helt ulike batcher, eller produksjonspartier med vaksiner, som myndighetene har delt ut. En skriver i en kommentar på Facebook at batchene fordeler seg slik:

1. Saltvannsoppløsning
2. mRNA injeksjon
3. Giftsprøyte som på sikt dreper

I en annen post på Facebook står det at de som har merket 01 har fått placebo i sprøyten. De som har fått 02 eller 03, har fått den ekte vaksinen:

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor vaksinene har fått sin egen kode, og hva dette egentlig har å si.

Hva er en batchkode?

Alle produksjonspartier, eller batcher, med vaksiner, har fått tildelt et unikt nummer. Dette nummeret gjør det mulig å vite hvilket produksjonsparti de ulike dosene tilhørte.

Man kan sjekke batchnummeret til koronavaksinen man tok i vaksinasjonsregisteret SYSVAK ved å logge seg inn på helsenorge.no.

Hensikten med batchnummeret er at alle som jobber med vaksinene vet hvilket produksjonsparti av vaksinen det er snakk om, opplyser Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk.

I flere sammenhenger er det viktig å vite nøyaktig hvilket parti med vaksiner det er snakk om:

• Før et produksjonsparti sendes ut på markedet, må et offentlig godkjent laboratorium kontrollere at partiet oppfyller strenge krav til kvalitet. Denne kontrollen (OCABR-kontroll) kommer i tillegg til den kvalitetskontrollen produsenten gjør.
• En batch kan bestå av flere millioner vaksinedoser som ofte fordeles til flere land. Dersom det skulle vise seg at det er en feil ved produksjonspartiet, gjør batchnummeret det mulig å trekke tilbake doser fra denne batchen - selv om dosene er spredt til mange land.
• Batchnummeret er også nyttig ved overvåking av bivirkninger for å avklare om en bivirkning er knyttet til vaksinen, eller bare til et produksjonsparti (batch).

Er det noen av batchene som gir høyere dødelighet?

Hortemo er tydelig på at europeiske myndigheter så langt ikke har oppdaget at enkelte batcher av covid-19-vaksiner har gitt økt risiko for alvorlige bivirkninger.

– Antall meldinger om mistenkte bivirkninger varierer mellom ulike batcher, men dette skyldes først og fremst at batchene er gitt til ulike grupper i befolkningen – og ikke forskjeller mellom batchene, sier han.

Et annet viktig poeng er at antall doser i batchene varierer. Det betyr at tallene ikke kan sammenlignes uten å korrigere for dette.

Hvorfor skiller batchkoden EJ6795 seg ut?

I en annen post på Facebook som Faktisk.no har sett ulike varianter av, står det blant annet at dødeligheten til Pfizer/Biontech sin batch-kode EJ6795 er nesten 60 prosent:

Tallene, som ikke er skrevet for hånd, i denne Facebook-posten er hentet fra en Github-profil. Hvem som helst kan opprette en profil på denne plattformen. Nettstedet blir blant annet brukt til å lagre og dele kildekode.

I dette tilfellet er det en person som har delt de ulike batch-kodene med opplysninger om innrapportere hendelser. Vedkommende kaller datasettet sitt for «How bad is my batch». Personen oppgir at kilden er det amerikanske varslingssystemet Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS).

Legemiddelverket i Norge har gjort noen stikkprøver på denne siden, og bekrefter at batchnumrene som vises på listen her, representerer reelle produksjonspartier som har vært i bruk i Norge.

For vaksinene med batchnummeret EJ6795 står det 48 under kolonnen «deaths». Hortemo i Legemiddelverket sier at det ikke stemmer at 48 personer har dødd fordi de har fått vaksiner med denne koden.

– Tallene i tabellen sier bare hvor mange meldinger vi har mottatt, forklarer han.

Ifølge Legemiddelverkets egen database har de mottatt 68 meldinger om mistenkt bivirkning med fatal utgang for den aktuelle batchen, ikke 48.

Overlegen poengterer at alle meldinger som Legemiddelverket mottar teller med her, uavhengig om den meldte hendelsen antas å ha sammenheng med vaksinasjonen, eller ikke. Bivirkningene meldes på mistanke.

– At en bivirkning er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom den mistenkte bivirkningen og vaksinen, sier han.

Overlegen sier at tallene som er oppgitt på Github-profilen når det gjelder meldte mistenkte bivirkninger for fatal utgang, ikke stemmer helt med Legemiddelverkets tall. Men de norske tallene ser ut til å være i omtrent riktig størrelsesorden. For eksempel opplyser nettsiden at det er 240 meldinger for alle batchene samlet, mens det korrekte tallet for Norge er 261.

– Problemet med denne nettsiden er ikke tallene over meldte mistenkte bivirkninger, men tolkningen til de som bruker listen.

Hvem fikk batchkoden EJ6795?

Overlegen sier til Faktisk.no at batch EJ6795 av vaksinen fra Pfizer/BioNTech uansett er et interessant eksempel og illustrerer hvordan antall meldinger om mistenkte bivirkninger først og fremst er avhengig av hvilke befolkningsgrupper som vaksineres.

Ifølge Hortemo ble batchen kontrollert og godkjent sent i desember 2020. På det europeiske markedet ble det frigitt over 1 millioner doser, og av disse mottok Norge 34 000 doser.

Som flere kanskje husker, var det de eldste og mest skrøpelige av oss som fikk koronavaksiner først. En beboer på Ellingsrudhjemmet i Oslo ble den aller første i Norge til å få vaksinen.

– I perioden 27.12.2020-15.2.2021 ble 29 400 av Norges 35 000 sykehjemspasienter vaksinert med vaksinen fra Pfizer, og det var i denne perioden batch EJ6795 ble brukt, sier Hortemo.

I samme tidsrom mottok Legemiddelverket 100 meldinger om mistenkte bivirkninger med dødelig utfall av vaksinen. Pasientenes gjennomsnittsalder var 87,7 år (spredning 61-103 år).

En ekspertgruppe har senere gransket meldingene. De konkluderte med at for de fleste meldingene var det ingen åpenbar sammenheng mellom vaksinasjon og død.

– Men samtidig var det noen få, svært skrøpelige pasienter som fikk vanlige vaksinebivirkninger som feber, smerter og diaré/oppkast som sannsynligvis akselererte en allerede pågående dødsprosess, sier overlegen.

Stemmer det at dødeligheten for disse vaksinene er 60 prosent?

Dette tallet må enten bygge på en misforståelse, eller feil bruk av bivirkningsmeldingene, sier Hortemo.

Han understreker på nytt at det ble distribuert over 1 millioner doser av batchen EJ6795 fra Pfizer i Europa. Og at leger melder på mistanke, og derfor vil ikke en melding nødvendigvis bety at det er en sammenheng med vaksinen.

Selv om man tar utgangspunkt i antall meldinger om mistenkte bivirkninger med fatalt utfall for batch EJ6795, utgjør disse meldingene 0,2 prosent av dosene som ble satt av denne batchen i Norge. Ikke 60 prosent.

– Selv om også dette høres ut som et høyt tall, må man huske at denne batchen ble brukt da Norge i perioden 27.12.2020–15.2.2021 vaksinerte 29 400 av Norges 35 000 sykehjemspasienter, hvorav de fleste hadde kort forventet levetid, sier Hortemo.

Burde vi egentlig sjekke batchkodene på vaksinene?

Legemiddelverket har levert opplysninger om meldte mistenkte bivirkninger sortert på batchnummer til de som har bedt om innsyn. Men Hortemo sier at de mener at slike oversikter har begrenset verdi.

– Det er fordi antall meldinger om mistenkte bivirkninger (og hvilke bivirkninger som meldes), først og fremst reflekterer hvilke grupper i befolkningen som ble vaksinert da den aktuelle batchen ble brukt, sier han.