Faktisk.

Nei, denne studien beviser ikke at lettbrus øker faren for blodpropp og demens

hovedbilde
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Påstand

I følge det nye studiet har voksne som drikker minst én light-drikk om dagen tre ganger så stor risiko for å utvikle blodpropper og/eller demens i forhold til de som ikke drikker light-drikker

Dagensnytt.com. Dagensnytt.com, 21.04.2017

Konklusjon

Saken fra Dagensnytt.com fastslår at en studie viser at lettbrus øker faren for blodpropp og demens. Det stemmer ikke. Studien påviser ingen årsakssammenheng, noe som burde vært enkelt å avdekke om en hadde jobbet journalistisk med saken. Viralsaken blir derfor helt feil.

Påstanden er helt feil.

Nettsiden Dagensnytt.com kom allerede i april med den oppsiktsvekkende «nyheten» om «de skremmende resultatene» av et amerikansk forskningsprosjekt om lettbrus. Nå dukker saken på nytt opp i strømmen på sosiale medier. På Facebook er den likt, delt og kommentert nærmere 36 000 ganger.

Den usignerte saken har tittelen «Forskere fulgte folk som drakk light-brus i 10 år – nå avsløres de skremmende resultatene». Resten av historien er i hovedsak en oppsummering av en artikkel i den britiske tabloidavisen Daily Mail, som det også lenkes til. Saken er illustrert med en Wikipedia Commons-tegning av en blodpropp. I saken står det at forskere advarer mot lettbrus fordi den øker risikoen for demens og blodpropper. Dagensnytt.com skriver

I følge det nye studiet har voksne som drikker minst én light-drikk om dagen har tre ganger så stor risiko for å utvikle blodpropper og/eller demens i forhold til de som ikke drikker light-drikker.
Slik ser Facebook-posten ut. Den har nærmere 36 000 har likes, delinger og kommentarer så langt. Faksimile: Facebook / Dagensnyheter.com

Det er denne påstanden, altså at studien viser at lettbrus øker faren for blodpropp og demens, som er hovedvinklingen i artikkelen. Nettsiden viser til en omfattende forskningsstudie der 4400 voksne amerikanere ble fulgt i ti år. Det står:

Etter konklusjonen på undersøkelsene forelå, fastslo forskerne at light-brus ikke lengre bør betraktes som «det sunne» alternativet lengre.

De kunstige søtningsstoffene aspartam og sakkarin trekkes frem som den angivelige mulige årsaken til at blodomløpet påvirkes, og «i siste instans resulterer i enten demens eller en blodpropp».

Stor usikkerhet

Studien som ligger til grunn for den aktuelle overskriften ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Stroke» 20. april 2017. I sammendraget konkluderte forskerne:

Artificially sweetened soft drink consumption was associated with a higher risk of stroke and dementia.

Det var ikke bare Dagensnytt.com som den gangen omgjorde dette til skremmende overskrifter. Forskningen ble bredt sitert av medier over hele verden med samme vinkling på en tredobbel risiko for demens og slag. Også P4 omtalte saken.

Allerede da saken dukket opp i april, ble vinklingene om at det var påvist en økt risiko for demens og slag kraftig tilbakevist av forskningsmiljøer, helsemyndigheter og ulike medier. At studien kunne vise til en forbindelse er ikke det samme som at det er en årsakssammenheng. Britiske helsemyndigheter var raskt ute med en grundig artikkel, der de fastslo at den påståtte forbindelsen mellom lettbrus, demens og slag var «svak».

Også forskerne bak studien bekrefter dette. En av studiens medforfattere, Matthew Pase, utdypet dette til avisen The Guardian samme dag som studien ble presentert. Han sa at selv om forbindelsen ikke er bevis for noen årsakssammenheng, peker den tilsynelatende forbindelsen mellom lettbrus og diagnosene på en trend som man må se nærmere på i andre studier.

De advarende overskriftene enkelte medier hadde, var basert på modeller i studien som ikke var justert for mulige bakenforliggende årsaker. Gikk man dypere inn i materien, ble bildet annerledes.

Syke fra før

Studien har ikke sett på virkningen av kunstige søtningsstoffer. Forskerne har kun observert 10 år av livsløpet til en stor gruppe mennesker, og sett på spørreundersøkelsene og loggføringen de selv har ført underveis og delt mellom de som oppgir å drikke lettbrus, og de som oppgir å drikker sukkerholdig brus.

Av 2888 fulgte personer med en snittalder på 62 år, fikk 97 slag (3 prosent). Av 1484 fulgte personer med en snittalder på 69 fikk 81 diagnosen demens (5 prosent) i løpet av perioden. Det var flere i gruppen som drakk lettbrus som ble rammet av demens, og slag enn blant de som drakk vanlig brus.

Men det kan ha helt andre og naturlige årsaker.

En slik årsak er at de allerede velger lettbrus fremfor sukkerholdig brus for å unngå mer sukker, fordi de allerede er syke eller disponert for ulike livsstilslidelser. Går man nærmere inn i studien, viser det seg at dette er tilfelle.

Studien viser nemlig at det i gruppen som drakk lettbrus nesten var tre ganger så mange med diabetes enn i gruppen for dem som drakk sukkerholdig brus. Diabetes er en sykdom som markant øker faren for hjerneslag. At det derfor var flere i denne gruppen som fikk det, trenger derfor ikke å ha noe med lettbrusen å gjøre.

Det var også flere i lettbrus-gruppen med høyt blodtrykk og kolesterol. Tar en høyde for testpersonenes helse ved start av studien, kan en derfor ikke fastslå noen sammenheng mellom brusinntaket og forekomsten av slag og demens. Forskningen påviser bare at det er en forbindelse, men ser man graden av denne forbindelsen, blir det høyst usikkert.

25. april skrev norske ABC Nyheter om dette, og tilførte norske kilder.

Journalisten tok med det viktige forbeholdet som forsvant hos mange av de andre mediene som slo saken opp med advarende overskrifter:

Studien som har fått store internasjonale medieoppslag, må derimot tas med en dose salt, da den ikke klargjør årsak og virkning.

Ernæringsfaglig rådgiver Erik Arnesen i Landsforeningen for hjerte- og lungsyke (LHL) sa følgende til ABC Nyheter om studien:

De som drakk mest lettbrus i starten av studien var også mer behandlet for høyt blodtrykk. Da forskerne tok høyde for dette, fant de at sammenhengen mellom lettbrus og hjerneslag forsvant.

Forbindelsen til demens ble ifølge Arnesen tilsvarende svekket når en tok høyde for andre risikofaktorer.

- Ikke farlig

28. april skrev Forskning.no en lengre sak, nettopp for å nøste opp i inntrykket de alarmerende overskriftene hadde skapt om forskningsstudien. Her ble også artikkelen til Dagensnytt.com trukket frem som misvisende.

Det har imidlertid ikke hindret at saken spres til stadig flere på Facebook gjennom viralnettstedet Dagensnytt.com.

Seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet er en av Norges fremste eksperter på mattrygghet. Hun kjenner godt til den aktuelle studien. Når Faktisk.no tar kontakt, er hun ikke overrasket over at saken dukker opp på nytt, midt i sommerferien. Det gjør slike studier og advarsler hvert år på denne tiden, forteller hun.

Hun sier assosiasjoner mellom lettprodukter og helseeffekten fra enkeltstudier ikke er et bevis på en årsakssammenheng.

Vi må se dette i sammenheng med all annen litteratur på området.

Hun sier dagens forskning ikke gir noen grunn til å frykte de kunstige søtningsstoffene i lettbrus og lettprodukter. Hun sier nye studier følges tett, og viser samtidig til Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som har gjennomgått forskningen som finnes på området, og fremdeles gjør det. VKM gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet:

Søtstoffene som finnes i lettbrus og matprodukter i Norge er ikke farlige i normale mengder

Den er altså ingen påvist risikoøkning for demens, blodpropp eller slag, slik overskriftene har antydet.

Virale nettsteder

I denne faktasjekken ser vi på vinklingen til en sak som stadig spres i sosiale medier. Dagensnytt.com har ikke gjort egen journalistikk eller oppsøkt egne kilder. Saken fremstår som en ren forkortet oversettelse av saken i Daily Mail. Historien er usignert, og det fremgår ingen steder hvem som har skrevet den, eller hvem som jobber i det de selv omtaler som «Norges raskest voksende nettavis». Eneste kontaktopplysning er e-postadressen hei@gorillamedia.as.

Øvrige saker på nettsiden er alle produsert med formål om spredning på sosiale plattformer som Facebook.

Dagensnytt.com følger verken pressens etiske regelverk nedfelt i Vær varsom-plakaten eller Redaktørplakaten, som skal sikre journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet. Det er et rent viralnettsted som eies og drives av Gorilla Media AS. Selskapet oppgir følgende opplysninger:

Gorilla Media AS er et ungt medieselskap i Oslo som har spesialisert seg på engasjerende innhold og sosiale medier. Besøk oss på gorillamedia.as

Bak selskapet står eier og daglig leder Kristoffer Lenngren Wright (31). Han forteller at Dagensnytt.com ikke har noen fast ansatte journalister, men benytter seg av frilansere. Wright forklarer:

Jeg skal ikke påstå at vi driver med kvalitetsjournalistikk, men heller ikke falske nyheter. Vi finner ikke opp ting. Vi ser på statistikken over hvilke saker der ute som går bra, og bruker frilansere til å skrive opp disse. Hvis vi får melding om feil, legger vi inn rettelser eller fjerner saken. Bare én gang har vi fått en slik melding, forteller Wright.

Historien Wright viser til er en som ble spredd i stort omfang før jul i fjor - også til etablerte medier som Dagbladet, Nettavisen, og P4. Den handlet om en liten syk gutt som døde i julenissens armer. Wright sier Dagensnytt.com slettet sin sak da de fikk melding om at den trolig var oppdiktet.

Hvorfor saken om lettbrus har dukket opp igjen, er Wright usikker på. Han sier en typisk viralsak pleier å vare i et par dager, så dør den ut. Men de benytter seg også av eksterne selskaper som bidrar til å skape trafikk på Facebook, forteller han.

Tilsvar

Kristoffer Lenngren Wright sier til Faktisk.no at han har endret saken på Dagensnytt.com etter å ha blitt gjort oppmerksom på faktasjekken og kritikken rundt måten studien er presentert på. Leserne blir nå gjort oppmerksomme på dette innledningsvis i saken. Der står det med uthevet skrift:

NB! Vi har i ettertid blitt gjort oppmerksomme på at studien denne saken baserer seg på, har blitt motbevist. Les mer her; http://www.medscape.com/viewarticle/878894

Han oppfordrer folk til å ta kontakt om det de finner feil eller mangler på saker de sender ut. Han sier:

Hvis vi blir gjort oppmerksomme på feil, vil vi enten rette eller slette en sak

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?