Rødt brukte feil tall i video om privat barnehage

I november oppfordret Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sine barnehager til å stenge tidligere enn vanlig. PBL protesterte mot at pensjonstilskuddet til private barnehager justeres ned fra 13 prosent til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.

PBL mener dette vil føre til et kutt på omtrent 400 millioner kroner i tilskudd til private barnehager i 2022.

De har også laget en beregning over hvilke konsekvenser kuttet vil kunne få for hver enkelt barnehage.

Bakgrunnen for kuttet er at private barnehager har fått mer i pensjonstilskudd enn de har hatt i pensjonsutgifter.

At de private barnehagene aksjonerte, falt ikke i god jord hos partiet Rødt. Lederen, Bjørnar Moxnes, ba foreldre om å hente i barnehagen til vanlig tid, og sa dette om protesten:

– De tar barnehagebarn og deres foreldre som gisler, i en kamp for å sikre barnehagebaronenes profitt. Det er stygt og det avslører at PBL ikke bryr seg om barnas beste, uttalte Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

Viste overskudd i video

Rødt og Moxnes la også ut en video der de understreket at ingen ansatte i de private barnehagene vil få mindre i pensjon som følge av kutt i pensjonstilskuddet.

Det er Moxnes selv som snakker i videoen, og han var tydelig på at overskudd fra hver enkelt barnehage som overføres til morselskapet (konsernbidrag) også burde komme frem.

Konsernbidrag er blant annet at et selskap overfører penger til et annet selskap i konsernet, uten at man trenger å betale vederlag.

Moxnes trakk frem Espira Gartnerløkka barnehage i Oslo som et konkret eksempel. Han sa at PBL selv opplyser at barnehagen får et kutt i pensjonstilskuddet på en halv million. Men at de ikke opplyser at barnehagen har blitt «tappet for henholdsvis 3 078 000 kroner i 2020. Og 23 252 000 kroner i 2017». Dette sa han mens han holdt opp et ark som viste tallene.

Dagbladet brukte også disse tallene i sin sak om barnehage-aksjonen.

Brukte feil tall

At én enkelt barnehage i Oslo har et overskudd på over 23 millioner kroner, høres mye ut. Faktisk.no har også fått tips om videoen til Rødt.

Partiet viser til at tallene er hentet fra proff.no ved å søke på Espira Gartnerløkka barnehage. Rødt har imidlertid ikke lagt merke til at dette er tall for hovedkontoret, Espira Barnehager AS. Konsernbidraget stammer altså fra 30 barnehager, og ikke bare én.

Moxnes skriver i en e-post at Espira selv har gjort dem oppmerksomme på feilen. Men at de ønsker mer informasjon om økonomien i Espiras barnehager.

– Jeg har bedt dem sende oss oversikt over hvilke barnehager dette gjelder, samt konsernbidrag og utbytte fra disse barnehagene tilbake til 2017. Jeg ba i tillegg om en oversikt over konserninterne transaksjoner for barnehagene tilbake til 2017, skriver han til Faktisk.no.

Videoen er delt av Bjørnar Moxnes selv på Facebook, og på Rødts YouTube-kanal. I tillegg har Rødt delt den på Facebook.

Partiet har lagt ut en rettelse i kommentarfeltet under videoen på Rødts profil, og i kommentarfeltet på YouTube. Det ble også lagt ut en rettelse i kommentarfeltet på Moxnes' offentlige profil etter at Faktisk.no gjorde partilederen oppmerksom på at det ikke lå noen rettelse der.

Moxnes har også lagt ut eksempelet om Espira Gartnerløkka barnehage skriftlig på sin offentlige Facebook-profil, men rettet ikke teksten.

Mener Rødt ikke skal utføre tilsyn

Espira har ingen planer om å gi Rødt innsyn i sitt regnskap.

– Mitt hovedargument er at Rødt ikke skal drive økonomisk tilsyn i en barnehage. Det er det kommunen som skal. Da vet vi at det blir gjort skikkelig, sier Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira Gruppen AS.

– Hvis Rødt skulle gjort det, ville det ikke blitt gjort på en ordentlig og nøytral måte. Det ser vi jo eksempel på her, når tallene de bruker er helt feil

Hansen mener Rødt burde skjønt at noe var galt da de så tallet.

– Jeg tviler på at noen enkeltbarnehager i Norge klarer å få 23 millioner i overskudd, sier han.

At Espira har gjort Rødt oppmerksomme på feilen uten at de vil rette tallet i selve videoen, mener Hansen er uhørt.

– Rødt presser oss for å få ut informasjon. De stiller altså et vilkår for å rette opp i en ren faktafeil. Det er en veldig unorsk måte å gjøre det på, mener Hansen.

Kommunikasjons- og organisasjonsdirektøren sier at de ikke hadde hatt noe imot at alle regnskap skulle blitt offentlige for alle, hvis det kom en god løsning på hvordan det skulle foregå.

Hvordan sjekke regnskapstallene?

Faktisk.no fikk heller ikke innsyn i konsernbidragene til Espira Gartnerløkka barnehage for de siste fem årene da vi spurte Espira om dette.

Men, det finnes heldigvis andre måter å hente ut disse tallene på.

Alle private barnehager har plikt til å sende resultatregnskap til Utdanningsdirektoratet. De skriver på sine sider at opplysningene skal sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven § 23. Manglende rapportering kan føre til at kommunen kan holde tilbake eller redusere tilskudd til private barnehager.

Resultatregnskapene som blir levert til Utdanningsdirektoratet er det mulig å få innsyn i.

Sjekket 3000 private barnehager

I 2020 lanserte Fagbladet databasen «Barnehagesjekken». Det startet med at journalisten Øystein Windstad fikk innsyn i regnskapet til over 3000 private barnehager. Resultatet ble en søkbar database som hvem som helst kan bruke for å finne ut hva pengene i en barnehage brukes på.

Når vi søker i databasen på Espira Gartnerløkka Barnehage, finner vi at konsernbidraget i 2017 var på 1 772 465 kroner.

Altså, et tall som er mye lavere enn 23 millioner kroner som Bjørnar Moxnes sier i videoen.

Utdanningsdirektoratet har gitt Faktisk.no innsyn i regnskapet til Espira Gartnerløkka barnehage. Der finner man de samme tallene som hos Barnehagesjekken.

I tillegg fant vi at konsernbidraget i 2020 var på 3 317 051 kroner, ikke 3 078 000 som blir sagt i videoen til Rødt.

Proff-tallene viser summen av alle regnskapene

At konsernbidraget fra én barnehage er høyere enn fra alle barnehagene som ligger som avdelinger under Espira barnehager AS, kan handle om hvordan pengene fordeles mellom de ulike avdelingene.

Hver barnehage skal utarbeide ett resultatregnskap, men informasjonen i Proff er på rettssubjekt nivå, altså summen av alle barnehage-regnskapene.

Det kan også være en feilrapportering i skjemaet som fylles ut og sendes til Utdanningsdirektoratet, men da vil dette eventuelt bli fanget opp ved neste tilsyn.

I Brønnøysundregisteret kan man sjekke hvilke barnehager som ligger under Espira barnehager AS. Nå er det 36 barnehager.

Utdanningsdirektoratet opplyser til Faktisk.no at Espira barnehager AS rapporterte resultatregnskap for 35 barnehager i 2020.

Det betyr at konsernbidraget i 2020 som vises på Proff, er summen av regnskapet for 35 barnehager. Noen kan altså ha gått i pluss, mens andre har gått i minus.

Rødt mener de har rettet opp

Faktisk.no har spurt Bjørnar Moxnes om hvorfor de ikke har spurt Utdanningsdirektoratet om å få innsyn i regnskapet til Espira, men det har han ikke svart på. Vi spurte også om de har tenkt å rette selve videoen, siden ikke alle nødvendigvis leser kommentarfeltet.

– Det er helt korrekt at Espira-konsernet tappet flere av sine barnehager for over 23 millioner kroner i 2017, men det er ikke korrekt at denne summen bare ble tatt ut av Gartnerløkka barnehage. Den feilopplysningen rettet vi for over to uker siden. Dette er Faktisk.no klar over, derfor er det underlig at Faktisk.no nå spør om Rødt «kommer til å rette videoene», skriver han i en e-post.

Moxnes er heller ikke enig i at Rødt driver med tilsyn når de spør Espira om mer informasjon om regnskapet.

– Når det så gjelder påstandene fra Espira om at Rødt driver «tilsyn», så er det bare å fastslå at det er vrøvl. Jeg er stortingsrepresentant og en ombudsmann for vanlige folk. Dette handler om skattebetalernes penger og foreldrebetaling. Det er selvsagt interessant for allmennheten å få innsikt i om penger bevilget til barnas beste, i stedet har gått til helt andre formål.

Stortingsrepresentanten er ikke fornøyd med at han ikke har fått innsyn i regnskapet til Espira.

– Det eneste Espira har gitt oss, er oversikten over hvilke barnehager konsernbidraget i 2017 stammet fra. Vi får dermed konstatere at Espira ikke ønsker å bidra med fakta om hvordan, og i hvilket omfang, skattepenger og foreldrebetaling tas ut av barnehagene. Det er synd, men det er deres valg.

Flere forslag om mulige endringer

Private barnehager i dag registreres som en underenhet i et rettssubjekt eller konsern uten at det er krav om at hver barnehage fører et offentlig tilgjengelig regnskap.

I 2019 sendte regjeringen et forslag på høring om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Forslaget innebar at alle private barnehager må føre et offentlig tilgjengelig årsregnskap. Målet var mer åpenhet.

Flere aktører mente dette ville innebære store kostnader, og gripe inn i organisasjonsfriheten til de private aktørene.

Kunnskapsdepartementet bestilte derfor en ekstern rapport for å undersøke ulike muligheter for å få mer åpenhet rundt barnehagers bruk av offentlige tilskudd, og finne en måte å gjøre det enklere å føre tilsyn på.

BDO-rapporten kom frem til at krav om eget rettssubjekt er det mest kostnadskrevende alternativet, fordi det blir strengere regnskapskrav for barnehagene. Men det ville blitt mest åpenhet, og enklere å drive tilsyn. Alternativet som hadde lavest kostnader, var det som ville gi minst åpenhet.

I juli 2021 sendte Kunnskapsdepartementet ut et nytt forslag på høring om å blant annet innføre krav om regnskapsmessig skille for barnehager som organiserer flere barnehager i samme virksomhet. Det innebærer at hver enkelt barnehage må utarbeide eget regnskap. Departementet foreslår også et forbud mot å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som det drives barnehagevirksomhet. Høringen ble avsluttet i oktober.

I januar 2022 starter det opp et nytt barnehagetilsyn i Molde som er en underavdeling av Utdanningsdirektoratet. De skal kontrollere at de private barnehagene driver økonomisk ansvarlig.

Pensjon kan bli profitt

Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet i 2019 en rapport om lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager.

I rapporten skriver de at pensjon er et område der tilskuddssystemet gjør det mulig med tilpasninger som skaper profitt. For eksempel kan barnehagene ha en sammensetning av ansatte med alder og lønnsnivå som gir lavere pensjonsutgifter. Private barnehager kan også ha andre pensjonsordninger med lavere kostnader.

I rapporten påpekes det også at pensjonspåslaget er beregnet ut fra bemanningstettheten i kommunale barnehager, og i gjennomsnitt er den høyere enn i private. Resursene kan dermed brukes på andre utgifter, eller som overskudd.