Faktisk.

Vi fulgte TV 2s parti­le­der­debatt fra Bergen

Partilederne måtte svare om eldreomsorg, privatøkonomi og matvarepriser under tirsdagens debatt fra Bergen – der man også tok seg tid til diskusjon om hovedstadens kollektivpriser.

hovedbilde
Norsk politikks partilederbukett samlet for nok en brudulje, denne gangen i regi av statskanalens lineære hovedkonkurrent TV 2. Foto: Tuva Åserud / NTB

Tirsdag 29. august hadde lederne i de største partiene tatt turen til Bergen, hvor de debatterte under ledelse av TV 2-programlederne Yvonne Fondenes og Arill Riise.

På forhånd var det listet opp to hovedsaker: privatøkonomi og eldreomsorg. Sistnevnte tema er en gjenganger når lokalpolitiske prioriteringer legges under lupen. I dagene fram mot tv-debatten hadde TV 2 publisert en rekke saker om stadig lengre ventelister for å få sykehjemsplass.

Debatten gikk rett på sak med snakk om sykehjemsplasser, og statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre startet ballet:

– Med den forrige regjeringen ble det 1600 færre plasser, sa Støre.

Dette har Faktisk.no faktasjekket tidligere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har en totaloversikt over alle tilgjengelige sykehjemsplasser i Norge i desember hvert år. 1. desember 2014, rett etter at Erna Solbergs regjering tok over, var det totalt 41 310 alders- og sykehjemsplasser i Norge. Samme dato åtte år etter, da Støre tok over med sin regjering, var det 39 305 alders- og sykehjemsplasser. En nedgang på 2005 plasser.

– Mest fornøyd i de minste kommunene

På vegne av regjeringen prøvde deretter finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum å berolige velgerne. Det handler om å ha tjenester nært der folk bor, sa han, og delte deretter en historie om at han hadde besøkt konas bestefar som ikke kjente noen på sykehjemmet han bodde på. Etter alt overmål lå dette sykehjemmet på andre siden av den store byen bestefaren bodde i.

– Vi ser at der folk er mest fornøyd, er i de minste kommunene, slo finansminsteren fast.

Det er ikke første gang Vedum forteller sine velgere at det er innbyggere i små kommuner som er de som er mest fornøyde med helse- og omsorgstjenestene. Allerede under en partiledebatt i 2017 sjekket Faktisk.no et lignende utsagn fra partilederen.

Det er den offentlige Innbyggerundersøkelsen som måler dette. Den seneste undersøkelsen er publisert i 2021. Disse tallene viser at Vedum fremdeles har rett, hvis vi ser på sykehjem og helse- og omsorgstjenester i hjemmet:

Omsorg for omsorgssektoren

Deretter var det statsminister Støres tur til å vise omsorg for de ansatte i helse- og omsorgssektoren. Helt konkret var han bekymret for deltidsandelen, og påsto at det i dag er slik at omtrent halvparten av de som jobber på sykehjem har deltid, og at de har små stillingsbrøker.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tilsynelatende omsorg for omsorgsarbeiderne i omsorgssektoren: Tuva Åserud / NTB

Hvis man med dette legger alle ansatte i helsesektoren i kommunene til grunn, har Støre rett. I 2022 jobbet 56 prosent av disse deltid, ifølge statistikk fra KS. Den gjennomsnittlige stillingsbrøken var på 75 prosent. Hvis man bare ser på dem som jobber turnus, er andelen i deltidstillinger enda høyere – nemlig 68 prosent.

Da det ble Venstre-leder Guri Melbys tur til å snakke om hvordan gjøre eldreomsorgen bedre, pekte hun på behovet for prioritering.

– Det enkleste i verden, i Norge, er å gå til valg på å bruke én milliard mer på eldreomsorg, sa Melby.

– Problemet er jo at allerede i dag med de budsjettene vi har, så mangler vi 13-14 000 helsefagarbeidere, sykepleiere og leger rundt omkring i kommunene.

Nav publiserer hvert år bedriftsundersøkelser som anslår mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. I rapporten utgitt våren 2023 skriver Nav:

Helse- og sosialtenestene sysselset om lag 1 av 5 i Noreg, og er også den næringa som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft. Mangelen i årets undersøking er estimert til 14 600 personar, 1 500 færre enn i fjor, men likevel på eit høgt nivå historisk sett.

Tallet inkluderer imidlertid flere typer helsearbeidere, og rapporten omhandler ikke bare mangelen på arbeidskraft i kommunene.

Venteliste i Sp-styrte kommuner

Deretter ble det satt av plass til TV 2 sin kartlegging av alle norske kommuner og hvor mange personer som står i kø for sykehjemsplass. Per 1. mai 2023 stod 2998 personer på venteliste til sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig, ifølge TV 2s oversikt. TV 2 har laget et kart der kommunene har farger etter hvor mange som står på venteliste. Dette er registrert etter folketall.

Hermstad (MDG) uttalte at ni av tretten «blodrøde» kommuner i TV 2s oversikt ble styrt av Senterpartiet.

I kartet finner vi disse kommunene med to nyanser av mørkerød farge. Noen har et lavt antall personer på venteliste, men får rød farge fordi innbyggertallet også er lavt.

Faktisk.no har lagt til ordførerens parti i parantes under:

Personer som venter på sykehjemsplass

Hentet fra TV 2 sitt kart under debatt-sending

Alta kommune (Ap)93
Stjørdal (Sp)91
Steinkjer (Sp)86
Hustadvika (Sp)51
Sør-Varanger kommune (Ap)38
Oppdal (Sp)26
Øksnes (Sp)20
Saltdal (Sp)20
Andøy (Sp)19
Salangen (Sp)17
Kautokeino (Kautokeino fastboendes liste)10
Gamvik kommune (SV)6
Osen (Ap)6

Bekymring for sykefravær

– I løpet av de neste 15 årene trenger vi 100 000 flere årsverk i sektoren, var Erna Solbergs perspektiv, og hun pekte i den anledning på viktigheten av å gjøre noe med sykefraværet i sektoren.

Men hvor høyt er egentlig fraværet? Ifølge Nav er det for første kvartal inneværende år registrert høyest sykefravær nettopp innen helse- og sosialtjenester (8,9 prosent). Men i forhold til samme kvartal året før var det en nedgang på 4,1 prosent.

Dette er kun tallene på det legemeldte sykefraværet. Ifølge SSB var sykefraværsprosenten i 1. kvartal 2023 på 10,7 prosent i helse- og sosialtjenester. Det er en nedgang fra 1. kvartal i 2022 da den var på 12,2 prosent.

Nedgangen til tross så kan Høyre-leder Solberg sies å være berettiget bekymret for sektorens sykefravær.

Privatøkonomi

Etter en kort reklamepause ble tematikken dreid over på lommeboka vår. Med siste års strømkrise, Ukraina-krigen og renteøkningene som bakteppe, prøvde partilederne etter beste evne å presentere løsninger for hvordan takle dyrtiden vi står midt oppi. Støre benyttet anledningen til å skryte av strømstøtteordningen regjeringen har innført.

– Vi har den mest omfattende strømstøtteordningen til husholdningene i Europa, kunne han fortelle.

Akkurat hvordan den norske strømstøtteordningen er sammenlignet med resten av Europa, har Faktisk.no tidligere sett på:

I artikkelen ble det tatt utgangspunkt i tall fra analyseselskapet VasaETT. De har hentet tall fra alle hovedsteder i Europa, og analysert hvilket utslag de forskjellige støtteordningene har for prisen husholdningene betaler.

Sammenlignet med resten av Europa kom Oslo svært godt ut. Kun Bucuresti ville hatt en høyere prisdifferanse uten strømstøtten (pristak ikke medregnet). Med strømstøtten hadde Oslo den nest laveste strømprisen av hovedsteder i Europa.

Hva med skattene?

I kampen for at folket skal klare hverdagsbudsjettene, pekte Erna Solberg på en hjertesak for Høyre: at det er viktig å holde igjen på skatter og avgifter.

– Jeg har sørget for at skatten på personer har gått ned, slo Høyre-lederen fast.

Faktisk.no har fått tall fra Finansdepartementet som viser vedtatte endringer i skatte- og avgiftsnivået år for år siden 2000, og fasiten for vår forrige statsminister er denne: Med Erna Solberg i regjeringen gikk det totale skatte- og avgiftsnivået ned med omtrent 36 milliarder kroner omregnet til 2022-kroner.

NB: Faktisk.no har ikke sammenlignet med den sittende regjeringens skatte- og avgiftsnivåer.

Maten er dyr, og hva med den sunne maten?

Hele feltet var bekymret for økte matvarepriser og kjedenes profittjag, også den sittende finansministeren. Da mente MDG-leder Arild Hermstad at det var på sin plass med en påminnelse om at finansminister Vedum for ikke lenge siden var opposisjonspolitiker, og at han den gang ville fjerne moms på frukt og grønt.

– Det som har skjedd etter prisøkningen nå, er at særlig den sunne maten har blitt dyrere, slo Hermstad fast, som et stikk til Vedum.

Men er det riktig at sunne varer er blitt dyrere? SSB publiserer i sin statistikk differensierte prisstatistikker for matvarer, der man kan se akkurat hvilken varegruppe som stiger mest i pris år for år.

Faktisk.no har sammenlignet juli 2022 med juli 2023, og kommet frem til at disse varene har steget mest i pris:

Antall flyktninger i verden

I sendingens siste tredjedel hadde TV 2 åpna for å konfrontere partilederne med forhåndsinnspilte spørsmål fra seere. Det aller første var rettet til Frps Sylvi Listhaug, og hvorvidt hun og partiet var klare til å ta imot og ta vare på alle de som kommer til landet «med kjærlighet og omsorg». Listhaug gikk da raskt over til å snakke om behovet for først og fremst å hjelpe de som kommer fra Ukraina, og dette førte til en slags mini-debatt med Krfs leder Olaug Bollestad.

– Bollestad, det finnes altså over 100 millioner flyktninger i verden. Jeg tror til og med du forstår at vi ikke kan hjelpe alle, var da Listhaugs replikk.

Tallgrunnlaget til Listhaug i denne sammenhengen er muligens at FN i mai i år fastslo at det er mer enn 110 millioner mennesker på flukt i verden. De fleste av disse er mennesker som er fordrevne i sine hjemland på grunn av konflikt, vold eller klimakriser. Ved slutten av 2022 var det rundt 5,4 millioner asylsøkere og 5,2 millioner kvinner, menn og barn med behov for internasjonal beskyttelse.

Finansminister Vedum ville også være med i dette ordskiftet, nærmere bestemt ved å påpeke at antall kvoteflyktninger til Norge var rekordhøyt under Sylvi Listhaugs regjeringstid.

Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger, har allerede status som flyktninger idet de kommer til Norge. Antallet kvoteflyktninger et land tar imot i året er, i motsetning til antallet asylsøkere som får oppholdstillatelse, et politisk vedtak. Men hva sier egentlig tallene?

Ifølge Eurostat, som er EUs statistikkbyrå, var 2016 – midt i Listhaugs regjeringstid – et foreløpig toppår med 3290 kvoteflyktninger. Men med Vedum i regjering har man sett nesten like høye og, for 2021 sin del, høyere tall:

Flere barn i vedvarende lavinntektsfamilier

Etter noen runder med seerspørsmål om digitalt utenforskap og psykisk uhelse, ble partilederne via tannhelse og uføreproblematikk, igjen penset over på privatøkonomi, nærmere bestemt barnefattigdom.

– Det er 70.000 barn som vokser opp i fattigdom, sa MDG-leder Arild Hermstad – og vi har sjekket tallet.

Hvis man tar utgangspunkt i Bufdirs omtale av barnefattigdom, er dette tallet altfor lavt.

11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2021, ifølge Bufdir. I antall utgjorde dette 111 700 barn. Vedvarende lavinntekt betyr her at en husholdning i snitt har tjent 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Til sist: prisen for bussen hjem

I forkant av valget har MDG sin reduksjon av prisen for månedskort på kollektivtransport i Oslo vært en het potet. Prisen skal nesten halveres, men kun i en kort periode. Fire dager etter valget koster månedskortet igjen det samme. Dette har fått Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg i Oslo til å karakterisere byrådets grep som et «et sjeldent stygt eksempel på å bruke kommunens midler som valgkamp-kasse».

Også under tirsdagens debatt på TV 2 ble billettprisene i Oslo et tema. Det er MDG som har byråden for samferdsel i hovedstaden, og Venstres partileder Guri Melby kunne fortelle at prisreduksjon, det har ikke Hermstads parti vært spesielt gode på.

– MDG har ikke klart å kutte prisene på kollektivtransport på åtte år i Oslo, bortsett fra under valgkampen. Men det er et valgkampstunt, sa Melby og pekte på partileder i MDG, og byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad.

Guri Melby var kritisk til billettprisreduksjonsempoet til MDG i Oslo. Kanskje for kritisk? Foto: Tuva Åserud / NTB

Tar vi utgangspunkt i at Melby mente hele perioden med MDG i byrådet, altså tilbake til valget i 2019, stemmer ikke dette.

Det er dog riktig at det generelle prisnivået på billetter i hovedstaden har steget siden MDG gikk inn i byrådet. I 2019 kostet månedskort og enkeltbillett for voksne henholdsvis 750,- og 36,-. For 2023 koster billettene henholdsvis 853,- og 40,-, dog med det nye rabattsystemet «Reis» på enkeltbilletter.

På papiret er det altså blitt dyrere.

Det er likevel verdt å merke seg at fordi prisstigningen har vært så voldsom, koster billettene relativt sett mindre nå. Justert til 2022-kroner kostet månedskort og enkeltbillett henholdsvis 831,23 kroner – og 39,90 kroner – i 2019. De samme billettene koster nå 800,22 kroner og 37,52 kroner justert til 2022-kroner. Billettene er altså relativt sett blitt billigere de fire årene med MDG i byråd.


Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?