Faktisk.

Satel­litt­bilder viser omfanget av teltbrannen

Satellittbilder viser at et område på cirka 500 kvadratmeter brant 26. mai, etter at Israel angrep en teltleir nord for Rafah.

hovedbilde
Satellittbilder tatt av Planet 26. og 27. mai viser at fire bygninger/skur med hvitt tak ble ødelagt. Foto: Planet Labs

Flere titalls personer skal ha omkommet etter det israelske angrepet mot en teltleir nord for Rafah 26. mai og den påfølgende brannen.

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, skriver 29. mai at det meldes om rundt 50 drepte, men at tallet ikke er bekreftet og at FN ikke har fått undersøkt stedet.

Det israelske militæret har erkjent at de sto bak luftangrepet. De sier de utførte et angrep for å drepe to sentrale Hamas-ledere og at brannen i flyktningleiren ikke var tilsiktet.

Den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, kommenterte i etterkant angrepet som en «tragisk hendelse». Tirsdag kalte FNs sikkerhetsråd inn til krisemøte bak lukkede dører.

Vi har sett nærmere på satellittbilder fra området der angrepet fant sted.

Satellittbilder viser angrepet område

Området som ble rammet av angrepet natt til mandag ligger nordvest i Rafah. Faktisk Verifiserbar har geoverifisert hendelsen basert på satellittbilder fra Planet 26. og 27. mai.

Det nederste satellittbildet er fra 26. mai. Det øverste bildet er fra 27. mai, begge tatt klokken 14.07 med ett døgns mellomrom. Vi kan derfor si med sikkerhet at angrepet og brannen skjedde mellom disse tidspunktene.

De hvite store bygningene nederst til venstre tilhører FN. På satellittbildet 27. mai (øverst) ser man tydelig et sort område på åstedet for angrepet og brannen. Foto: Planet Labs PBC

Faktisk Verifiserbar har sett nærmere på området som tydelig har brent på satellittbildet. Vi har målt det til å være cirka 36 x 16 meter, det vil si et område på over 500 kvadratmeter.

Foto: REUTERS/Mohammed Salem via NTB

Et pressebilde fra Reuters via NTB, har også blitt brukt til å geolokalisere teltleiren som ble angrepet. Satellittbildet under viser FNs hvite lagerbygninger og de røde linjene viser retningen vi ser i pressebildet, altså mot FN-bygningene som kan sees i bakgrunnen av pressebildet.

Foto: Planet Labs PBC og Google Earth.

Grafiske videoer

Flere grufulle videoer har blitt delt på sosiale medier. En spesielt grafisk video viser en mann som løfter det som ser ut som et drept barn uten hode foran flammene.

Videoen som deles, har vannmerket til fotograf Yousef Hamada, som publiserte videoen på sin Instagramprofil og har publisert flere videoer fra brannen. Videoen er nå slettet fra Instagram, trolig på grunn av det grafiske innholdet.

Faktisk Verifiserbar kan ikke med sikkerhet slå fast at den er ekte, men har ikke funnet tegn til manipulasjon.

Det man ser på videoen samsvarer med det andre bilder og videoer tatt under og etter brannen i Rafah natt til 27. mai. Vi gjenkjenner blant annet porten til det som kalles Kuwait flyktningleir.

Foto: Skjermdump Instagram / Reuters via NTB

Plasseringen av porten, og to nedbrente biler, som vi ser i videoen, samsvarer med plassering av porten og to biler som vises på andre bilder og videoer tatt under og etter brannen.

Videoen ble publisert 26. mai. Vi har gjort omvendte bildesøk og ikke funnet tidligere versjoner, noe som stemmer overens med at videoen er tatt denne natten og viser brannen.

Et bilde tatt dagen etter angrepet viser to forbrente biler, og en port der det står «Kuwait Peace Camp 1». Foto: Eyad BABA /AFP, via NTB

– Sekundæreffekt

Det er mange spekulasjoner og ulike varianter av historiene, men vi vet foreløpig svært lite om hva som har skjedd, sier Sigbjørn Halsne ved Krigsskolen, til Faktisk.no.

Han sier at det sannsynligvis kan stemme at Israel, slik de hevder, har utført målrettede angrep, og at dette har satt i gang sekundære eksplosjoner og ført til brannen.

– Det er i hovedsak to forklaringer som ulike eksperter gir for hendelsen. Den ene er at man har truffet et lager med eksplosiver. Den andre forklaringen er at splinter har truffet en drivstofftank, som da starter brannen, sier Halsne.

Morten Høvik er tidligere sjef for Forsvarets Minedykkerkommando og jobbet i Gaza under konflikten i 2014. Han sier at en bombe normalt sett ikke vil starte en slik brann.

– Hvis man slipper en vanlig flybombe eller et presisjonsvåpen, skal det normalt sett ikke starte en brann. Jeg antar at det er en sekundæreffekt som følge av angrepet, sier Høvik.

Han påpeker at det i en leir med sivile kan være for eksempel propangassbeholdere, som kan forårsaken en slik brann.

– At et barn mister hodet, kan være en konsekvens av en høyenergisk detonasjon, trykk eller splinter, sier Høvik.

Israel mener angrepet ikke var i nærheten av telt

Det israelske militæret (IDF) har opplyst at Hamas-lederne Yassin Rabia og Khaled Nagar ble drept i angrepet.

Tirsdag 28. mai holdt Daniel Hagari, talsperson for IDF, en pressekonferanse angående angrepet i teltleiren.

Hagari sier at det israelske militæret peilet seg inn på og traff en «lukket struktur, borte fra teltområdet» og mener det ikke er noen telt i umiddelbar nærhet av strukturen.

I et kart, som også ble publisert på X, viser Hagari til det han mener er teltleiren like ved det som er store hvite bygninger på satellittbildet. Byggene som er markert i kartet tilhører FN.

På pressebilder fra området som ble angrepet, ser vi en port der det står skrevet «Kuwaiti Peace camp». I tillegg er det tydelig på satellittbildene av området at det var skur og telt i nærheten av strukturen som brant. Dette tyder på at området var ment til å være en flyktningleir.

Palsinere samlet seg rundt de nedbrente skurene dagen etter angrepet. På bildet ser man porten med tekst som betyr «Kuwait Peace Camp 1», og i bakgrunnen ser vi at det er flere telt og skur i nærheten. Foto: Eyad BABA / AFP via NTB

Hagari fortalte at IDF nå forsøker å finne årsaken til at brannen startet. De mener at angrepet i seg selv ikke kan ha utløst en slik brann, men at det kan ha vært et våpenlager de ikke visste om i nærheten, der Hamas lagret våpen.

Området som brant

Området som brant ligger rundt 180 meter unna et stort FN-lager, der satellittbildene viser bokstavene «UN» skrevet på det hvite taket.

Området som ble angrepet er utenfor den humanitære sonen som vises i gult på kartet. Foto: Planet Labs PBC

Åstedet for brannen ligger utenfor de delene av Rafah der det israelske militæret tidligere i mai har sendt ut evakueringsvarsel, men er også utenfor den delen av Gaza som Israel har definert som en «humanitær sone».

Ifølge en analyse av BBC 20. mai, har tre fjerdedeler av hele Gaza vært utpekt som evakueringssoner av IDF i løpet av krigen.

Før israelske styrker begynte invasjonen av Rafah 7. mai, oppholdt det seg rundt 1,5 millioner internt fordrevne flyktninger i denne delen av Gaza, og satellittbilder fra april og tidlig mai viser at det myldret av telt.

Satellittbilder viser at mange av teltene nord for Rafah ble flyttet mellom 8. og 22. mai, men at det fortsatt stod en del telt og skur der 26. mai.

Skal ha vært amerikansk våpen

En video filmet på åstedet dagen etter brannen, viser rester etter amerikanske våpen, ifølge analysene til CNN, The New York Times og Sky News. Det er trolig den palestinske fotojournalisten Alam Sadeq som filmet videoen og la den ut på sin Instagram.

Trevor Ball, en tidligere tekniker for eksplosiv ammunisjon i den amerikanske hæren, skriver på X at videoen viser fragmenter av det amerikanskproduserte presisjonsstyrte våpenet GBU-39 som er en såkalt Small Diameter Bomb (SDB).

CNN har geolokalisert videoen og snakket med fire våpeneksperter som mener at det man ser er halepartiet til et amerikanskprodusert GBU-39. To våpeneksperter som Sky News har snakket med konkluderer med det samme.

The New York Times har også snakket med våpeneksperter og analysert bilder og videoer av fragmentene. Avisen skriver at serienummeret «81873» er en unik kode som amerikanske myndigheter har tildelt luftfartsprodusenten Woodward, som er basert i Colorado og leverer deler til bomber, inkludert GBU-39.

Foto: Skjermdump, video av Alam Sadeq.

Ifølge Sipri Arms Transfers Database mottok Israel 1000 slike fra USA i 2023.

Morten Høvik opplyser til Faktisk.no at bomberestene man ser på videoen tilsier at det er en SDB (GBU).

Talsperson for IDF, Admiral Daniel Hagari, sa tirsdag at bombene som ble brukt i angrepet inneholdt 17 kilo eksplosivt materiale hver. Dette samsvarer ifølge The New York Times med GBU-39 som veier rundt 17 kilo.

Flere israelske angrep

Tirsdag formiddag 27. mai kom det meldinger om at israelske stridsvogner hadde tatt seg inn helt fram til sentrum av Rafah. Det var Reuters som meldte om at øyenvitner hadde sett israelske militære i nærheten av al Awda-moskeen sentralt i Rafah by.

CNN meldte tirsdag ettermiddag at de har snakket med flere lokale i Rafah som bekrefter at israelske stridsvogner har tatt seg inn sentralt i Rafah i løpet av natten.

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, skrev på X tirsdag morgen at rundt en million mennesker har flyktet fra Rafah i løpet av de tre siste ukene.

Tirsdag kom det også meldinger om at en teltleir i Tal al-Sultan, vest i Rafah, skal ha blitt angrepet og minst åtte mennesker skal være drept. Det sier de palestinske helsemyndighetene i Gaza.

Det har vært rapportert om flere angrep gjennom mandagen og tirsdagen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?