Faktisk.

Nei, det er ikke første gang politiet har gått inn og hentet ut en familie som har sittet i kirkeasyl

hovedbilde
Den kroatiske familien Pena fra Øst-Slavonia ble hentet ut av kirkeasyl i Holmen kirke av politiet i mars 1999. Foto: Knut Fjeldstad / Scanpix

Påstand

For første gang i norsk historie har politiet gått inn og fysisk henta ut en familie som satt i kirkeasyl.

Antirasistisk senter. Twitter, 23.02.2018

Konklusjon

Det er uenighet om hvorvidt bygningen den afghanske familien oppholdt seg i, kan karakteriseres som et bygg som faller innunder begrepet kirkeasyl. Dersom man ikke karakteriserer det som kirkeasyl, vil det være feil å påstå at politiet hentet ut en familie som satt i kirkeasyl. Dersom man karakteriserer det som kirkeasyl, er påstanden også feil. Politiet har ved flere anledninger gått inn i religiøst tilknyttede rom for å hente ut personer omtalt som kirkeasylanter.

Påstanden er helt feil.

Fredag 23. februar tok politiet seg inn i en bygning tilhørende menigheten Nytt Liv Sunnhordland i Fitjar. Der hentet de ut en afghansk familie som hadde søkt tilflukt hos menigheten.

Familien har oppholdt seg hos menigheten siden desember 2017. 24. november i fjor avsa Oslo tingrett dom i en sak hvor den afghanske familien ville overprøve UNEs vedtak om avslag på asyl og opphold på humanitært grunnlag. Tingretten konkluderte med at UNEs vedtak var gyldig. Familien fikk ikke medhold. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.

Politiaksjonen mot familien, som menigheten mener at har sittet i kirkeasyl, har utløst heftig debatt. Flere har uttalt at politiet nå har lagt seg på en ny linje ved å gå inn i et religiøst bygg og hente ut en familie som sitter i kirkeasyl.

«Første gang i norsk historie»

Saken har fått stor oppmerksomhet og Antirasistisk senter skrev etter kort tid etter politiaksjonen, denne Twitter-meldingen:

Flere omtaler aksjonen i lignende ordelag. Familiens advokat, Jostein Løken, sier følgende til Stord24:

Det er første gong eg høyrer at politiet går inn i ei kyrkje. Dette har vore eit fleire hundreår gammalt vern. At denne tradisjonen vert broten er noko heilt nytt.

Kommentator Martine Aurdal i Dagbladet tok også til Twitter. Der skrev hun:

Avisa Dagen har også skrevet om politiaksjonen, og omtalen rundt:

Pågripelsen har blitt omtalt som historisk og ifølge kirkeasylantenes advokat Jostein Løken er det første gang utlendinger som har søk tilflukt i en kirke pågripes.

Faktisk.no tar kontakt med Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, for å spørre hva som ligger til grunn for påstanden om at politiet for første gang i norsk historie fysisk har hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl. Han svarer:

Jeg har ikke hørt om andre ganger politiet har hentet ut kirkeasylanter, men har ikke gått igjennom hele den norske historien.

Ulike hendelser

For å kunne vurdere riktigheten av påstanden til Antirasistisk senter, må vi se nærmere på følgende spørsmål:

  • Hva er kirkeasyl?
  • Kan menighetshuset der den afghanske familien i Fitjar oppholdt seg, karakteriseres som kirkeasyl?
  • Har politiet tidligere hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl?
  • Hva har skjedd i disse sakene?

Hovedspørsmålet i denne faktasjekken vil være hvorvidt norsk politi tidligere har gått inn og fysisk hentet ut noen som har sittet i kirkeasyl. Før vi går inn i dette, skal vi se nærmere på hva kirkeasyl egentlig er.

Kirkeasylordningen

Advokat og fagansvarlig for utlendingsrett i Store norske leksikon, Vegard Bø Bahus, beskriver kirkeasyl slik:

Kirkeasyl, innebærer at kirken tilbyr seg å være et fristed for forfulgte. Begrepet fikk fornyet aktualitet i 1990-årene da flyktninger som hadde fått avslått sin søknad om opphold i Norge, søkte tilflukt i norske kirker.

Bahus skriver at asylbegrepet ble beskrevet allerede i det gamle testamentet - fjerde mosebok, kapittel 35 - lov om tilfluktsbyer for drapsmenn. Da Norge ble kristnet oppstod det en praksis om at forfulgte og fredløse kunne søke tilflukt i kirkerommet i kortere perioder. Videre skriver han:

Rettslig sett er det i utgangspunktet intet hinder for å gjennomføre tvangsmidler overfor kirkeasylanter, men respekten for kirkerommet og kirkens eiere og brukere har medført at man har ansett det for respektløst og krenkende ut fra en forholdsmessighetsvurdering om politiet skulle ta seg inn i et kirkerom og pågripe en utlending der ved bruk av makt.

Retningslinjer fra Justisdepartementet

I en gjennomgang laget av Den norske kirke, publisert i 2016, omtales Justisdepartementets instruks av 1993, der landets politimestre ble bedt om å «respektere kirkefreden». Det var Grete Faremo (Ap) som var statsråd på dette tidspunktet. I retningslinjene fra 1993 står det:

Av respekt for kirkene er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet. Tilsvarende vil i utgangspunktet gjelde hvis asylsøkere har søkt tilflukt i kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor Den norske kirke.

Det samme ble gjentatt i 1999. Da presiserte Justisdepartementet at «kirkens rom» er avgrenset og ikke gjelder leiligheter eller aktivitetsrom utenfor kirken. I retningslinjene av 1999 står det blant annet:

Det kan også oppstå tvil om politiet bør hente ut utlendinger som har søkt tilflukt i andre lokaler i tilknytning til kirken, for eksempel menighetshus. Det kan ikke utelukkes at politiet går inn i slike bygninger. Det presiseres for øvrig at «kirkens rom» er avgrenset og f.eks. ikke gjelder for leiligheter eller aktivitetsrom utenfor kirken.

Anmeldelse, anmodning og dom

I retningslinjene står det også beskrevet hva som kan gjøres dersom det foreligger en anmeldelse fra kirken eller anmodning om politiets bistand til å hente ut personer:

Foreligger det bare en anmodning fra kirken om politiets bistand, kan forholdet anses som en ordensforstyrrelse. Justisdepartementet kan i slike tilfeller instruere politiet, men gjør det vanligvis ikke og ser normalt heller ingen grunn til å gjøre det i denne type saker. Forutsetningen for at politiet skal kunne hente ut personer fra kirkeasyl etter anmodning, er at anmodningen kommer fra kompetent hold innen kirken.

Dersom kompetent myndighet innen kirken anmelder forholdet eller ber om bistand fra politiet til å hente ut kirkeasylanter, vil det altså være opp til politiet selv å avgjøre om uthenting skal skje eller ikke.

Ved tilfeller der personer har fått i kirkeasyl for å unndra seg soning av dom eller der personer er under etterforskning, er det opptil påtalemyndigheten å vurdere hvorvidt personen skal hentes ut av kirkeasyl, ifølge retningslinjene.

1990-tallet

Faktisk.no har sett på tidligere omtalte aksjoner mot personer som har oppholdt seg i rom tilknyttet religiøse bygg.

I februar 1998 hentet politiet ut en irakisk asylsøker fra Nidarosdomen i Trondheim. «Det skal være første gang dette har skjedd i en norsk kirke», skrev NTB. Domprosten uttalte at Nidarosdomen ikke var et sted for kirkeasyl og at mannen var psykisk ute av balanse. Dagen etter uthentingen ble mannen uttransportert til Tyskland, hvor han hadde midlertidig oppholdstillatelse.

I september 1998 ble «Knut» hentet ut av et bedehus utenfor Bergen. Sammen med mormoren hadde han søkt tilflukt i bedehuset. Bakgrunnen var at «Knut» skulle tilbakeføres til moren, etter å ha bodd hos mormor og onkel siden han var tre måneder gammel. Ifølge Dagbladet anmeldte moren sin egen mor og bror for kidnapping. Det var politiet som hentet gutten ut av bedehuset.

I januar 1999 gikk politiet inn i Kolstad kirke i Trondheim for å hente ut en russisk familie på fire som nektet å forlate kirken etter en gudstjeneste. Familien hadde ifølge TV 2 søkt asyl i Norge flere ganger, men fått avslag. Menigheten skal ha bedt om bistand fra politiet for å få familien ut av kirken.

I mars 1999, like etter at det hadde kommet nye retningslinjer fra Justisdepartementet, gikk politiet til aksjon mot Holmen kirke i Asker. Der hentet de ut en serbisk familie som hadde sittet i kirkeasyl i ni måneder, for å sende dem tilbake til Øst-Slavonia i Kroatia. Holmen menighet hadde i lengre tid ønsket at familien skulle flytte og politiet hentet dem ut etter å ha fått klarsignal fra Justisdepartementet, ifølge VG.

2000-tallet

I 2001 ble et ektepar fra Kosovo kastet ut av Teie kirke i Vestfold etter tre måneder i det som ble omtalt som kirkeasyl. Menigheten hadde lenge vært i dialog med paret om å forlate kirken, og det var meninghetsrådet som fattet avgjørelsen. Politiet fraktet ekteparet til transittmottaket på Trandum.

I mai 2010 ble en afghansk mann hentet ut av politiet for å sone en dom for promillekjøring, etter å ha sittet i kirkeasyl i Fjellhamar kirke i Lørenskog siden august 2009. Mannen satt i kirkeasyl sammen med broren. Begge skulle returneres til Afghanistan, og planen var at mannen skulle pågripes av politiet etter å ha sonet ferdig, ifølge Vårt Land. Både leder i Lørenskog menighetsråd sognepresten og kirkeverge gikk hardt ut mot politiets pågripelse. I desember 2010 ble det klart at brødrene fikk opphold i Norge, etter at UNE valgte å omgjøre tidligere vedtak.

I slutten av august 2010 gikk politiet inn i Birgittaklosteret i Trondheim og hentet ut to barn som hadde søkt tilflukt sammen med familien sin. Familien var i dette tilfellet på flukt fra barnevernet og ikke fra utlendingsmyndighetene. Det var besluttet omsorgsovertakelse av de to barna, og familien prøvde å motsette seg dette ved å søke tilflukt i klosteret. Ifølge NRK sa politiet at de ikke betraktet «tilholdsstedet som et kirkeasyl i primær forstand».

I mai 2014 hentet politiet ut en iransk kvinne fra Filadelfia Kristiansands lokaler. Ifølge NTB hadde kvinnen sittet nesten to år i kirkeasyl. PU uttalte at kvinnen ble pågrepet inne i et frittliggende bygg som menigheten disponerte, og at det ble vurdert slik at det ikke dreide seg om et vigslet bygg. Daværende justisminister Anders Anundsen bekreftet overfor Vårt Land at flere som sitter i kirkeasyl i ikke-vigslede bygg kan bli sendt ut og at Justisdepartementet er «tydelige på at et menighetshus ikke er definert som kirke og at alle som befinner seg ulovlig i landet skal ut». Hovedpastor i Filadelfia Kristiansand sa til Dagbladet at politiet tråkket over en grense ved å gå inn i menighetens lokale og hente ut en person i kirkeasyl.

I juli 2017 ble en sju år gammel jente hentet ut, etter å ha sittet fem måneder i det som omtales som kirkeasyl i Spjelkavik, sammen med moren. Det var namsmannen som gikk inn i kirken, med hjelp fra barnevern og politi. Dette var en barnefordelingssak der jentas mor nektet å etterkomme rettens pålegg om at barnet skulle bo med sin britiske far.

Tidligere diskusjon

I regjeringsplattformen fra 2013 skrev Solberg-regjeringen at «det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Daværende statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet argumenterte for å avvikle kirkeasylordningen i januar 2016 i forbindelse med utsendelser av asylsøkere over grensen ved Storskog.

I desember 2016, over to år etter uthentingen av den iranske kvinnen fra lokalene til Filadelfia Kristiansand, skrev avisa Dagen en lederartikkel om praktiseringen av kirkeasyl:

Innvandringsminister Sylvi Listhaug klargjorde i Dagen i går at hun ikke vil sende politiet inn i kirkene for å hente ut kirkeasylanter. Det er viktig politisk signal til kirken, ikke minst fordi justisminister Anders Anundsen skapte betydelig usikkerhet om sine intensjoner mens han hadde ansvaret for dette politikkområdet.

Listhaugs partifelle Anundsen valgte å gå i direkte konfrontasjon med kristen-Norge da han i mai 2014 lot politiet gå inn i et av byggene til Filadelfia Kristiansand og hente ut en kirkeasylant fra Iran. Det var et alvorlig brudd med den linjen som skiftende regjeringer tidligere hadde fulgt når det gjelder kirkeasyl.

Også denne gangen ble det altså påstått at regjeringen/politiet brøt med linjen man tidligere hadde lagt seg på i saker som angikk kirkeasyl.

– Ikke kirke eller bedehus

I etterkant av politiaksjonen 23. februar har det oppstått en diskusjon om hvorvidt oppholdet til den afghanske familien i bygningen tilhørende menigheten Nytt Liv i Fitjar, kvalifiserer til å være kirkeasyl. Menigheten selv har oppfattet dette som kirkeasyl, men Politiets Utlendingsenhet (PU) ser annerledes på saken.

Ansvarlig for gjennomføringen av aksjonen, avsnittsleder Pål Gjil i operativ utlendingsenhet i Sør-Vest politidistrikt, mener bygget familien oppholdt seg i, ikke er en kirke. Han sier dette til Bergens Tidende:

Dette var et bolighus som tilhører en menighet på Fitjar. Det er ikke en kirke, og ikke et bedehus. Dette har vi undersøkt grundig, og jurist har vurdert saken. Dersom de hadde befunnet seg i en kirke, hadde dette stilt seg annerledes.

Uenighet

Politisk kvarter i NRK P2 tirsdag morgen forklarte fungerende leder i juridisk avdeling ved PU, Kristel Lee Høgslett, hvordan politiet har vurdert bygget. PU mener at familien har bodd så lenge i huset at det har gått fra å være et religiøst bygg til hovedsakelig å være et bolighus. Høslett sa:

Hvis en familie bor der mer eller mindre permanent, og de gjør det i så lang tid som det her er tale om, er det vanskelig å se at dette huset primært blir brukt til de formålene et bedehus skal brukes til.

Dette er biskop Halvor Nordhaug helt uenig i. Han har uttalt følgende til BT:

Det er ingen som helst tvil om at dette huset må betraktes som et kirkebygg, etter departementets egne retningslinjer. Så sent som torsdag kveld ble det holdt møte der. Det står på veggen at huset heter Betania, og alle som ser det må forstå at det er et forsamlingshus og ikke et bolighus.

Nordhaug legger også vekt på at menigheten selv har definert bygget som et menighetshus, og brukt det som det.

Kommunikasjonsrådgiver i PU, Daniel Drageset, skriver i en e-post til Faktisk.no at det finnes enkelte andre tilfeller av pågripelser, der PU har vurdert bygninger til ikke å være omfattet av departementets retningslinjer om kirkeasyl av mars 1999.

Stemmer det?

Antirasistisk senter påsto at politiet for første gang i norsk historie har gått inn og fysisk hentet ut en familie som satt i kirkeasyl. Riktigheten av denne påstanden avhenger av to hovedpunkter:

  • Kan familien karakteriseres som kirkeasylanter når de har oppholdt seg i et bolighus tilknyttet menigheten?
  • Har politiet tidligere fysisk hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl?

Dersom man slår fast at familien ikke har sittet i kirkeasyl, er påstanden uansett feil, fordi premisset i uttalelsen er at familien har sittet i kirkeasyl. Dersom man slår fast at familien har sittet i kirkeasyl, er påstanden også feil. Politiet har tidligere fysisk hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl.

Tilsvar

Etter at Faktisk.no tok kontakt med Antirasistisk senter har de endret omtalen av hendelsen på Facebook-siden sin. Leder Rune Berglund Steen sier:

Dette var en kjapp oppdatering vi la ut på Facebook og Twitter. Vi burde selvsagt vært mer varsomme. Hvis dere har funnet tidligere saker er det jo ikke første gang, men poenget er at det er ytterst sjelden at dette skjer, ihvertfall uten at menigheten ønsker det. Spørsmålet er om det endrer noe i hvordan man tilnærmer seg slike saker fremover. Her bryter man en grense man normalt ikke har brutt. Det gjør det ikke noe bedre at politiet har gjort dette flere ganger.

Han viser også til diskusjonen om hvorvidt bygningen i Fitjar er et kirkebygg.

Jeg ser at diskusjonen nå heller går på hva som defineres som kirke eller ikke, og her synes jeg politiet bør være forsiktige med å ta seg friheter i tolkningen av hva som er kirkerommet.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?