Faktisk.

Hvor vanlig er straff­av­brudd?

Tidligere politimann Eirik Jensen fikk i går innvilget soningsavbrudd, noe som er svært uvanlig. 12 andre innsatte er på avbrudd per i dag, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet.

hovedbilde
Eirik Jensen forlot Kongsvinger fengsel mandag kveld. Foto: Javad Parsa / NTB

Eirik Jensen soner en dom på 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet. I november 2020 ble det kjent at Høyesterett forkastet Jensens anke, og dermed ble dommen rettskraftig.

Kriminalomsorgen mener nå at helsen til Eirik Jensen er for dårlig til at han kan sitte i fengsel, og han har fått innvilget det som kalles straffavbrudd i straffegjennomføringsloven.

– Et soningsavbrudd eller straffavbrudd innebærer at gjennomføringen av straff stanses midlertidig. Tidspunktet for soning blir flyttet, det er ikke snakk om å få fradrag på straff, sier Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Straffavbrudd er altså ikke det samme som å være varig soningsudyktig.

13 innsatte på avbrudd

Jensen ble hentet av samboeren sin, Ragna Lise Vikre, mandag kveld. Hun fortalte til pressen som var møtt opp utenfor Kongsvinger fengsel at Jensen er redusert, psykisk og fysisk.

Sandlie i Kriminalomsorgen sier at det per nå er det 13 innsatte i Norge som er på avbrudd. Jensen er én av dem.

– Det vanligste ved slike avbrudd er at den innsatte har en helsetilstand som Kriminalomsorgen ikke har tiltak for, sier han, og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, sier at det skal mye til for at innsatte med lange dommer får soningsavbrudd. Foto: Kriminalomsorgen

Det skal veldig mye til for at en innsatt får innvilget vedtak om straffavbrudd, ifølge Sandlie.

– Andre tiltak skal være vurdert før en innsatt får innvilget dette. Et slikt alternativ kan være overføring til sykehus, eller flytting til et fengsel med lavere sikkerhetsnivå, sier han.

57 innvilgede søknader i fjor

Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke løpende statistikk på hvor mange som har søkt om å få avbrudd, men de har oversikt over antall innvilgede søknader.

Det er ikke det samme som antall personer. Innsatte kan søke om å få forlenget avbruddet, og blir dette innvilget, havner de i statistikken på nytt.

Slik ser statistikken ut:

Antall soningsavbrudd har minket i takt med færre innsatte. Under pandemien i 2020 ser vi at det skjer et kraftig hopp. Da ble straffavbrudd brukt som et virkemiddel for å få ned antall innsatte i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Dette var smitteverntiltak.

Antall innsatte varierer, og det kan også ha noe å si for hvor mange som søker om straffavbrudd. Kriminalomsorgsdirektoratet har sendt oss tall som viser gjennomsnittlig antall innsatte per dag. Vi har regnet det om til andel:

Terskelen høyere ved lang soning

Den tidligere polititoppen Eirik Jensen soner den høyeste straffen man kan få i Norge. Da er terskelen for å få innvilget avbrudd ekstra høy, ifølge Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Lista for avbrudd er høyere jo lenger dommen er. Det skal alltid foretas en sviktfarevurdering, altså om det er fare for at domfelte vil begå ny kriminalitet. Det er veldig sjeldent at folk som sitter inne med lange dommer, får lange avbrudd.

Det vanligste er å få et avbrudd på noen uker, men det finnes eksempler på innsatte som har fått avbrudd over flere år.

– Det finnes eksempler på at innsatte har fått demens, og dermed fått innvilget lange avbrudd, sier han.

Et tiltak som har redusert mengden av lange avbrudd, er ordningen med elektronisk kontroll.

– Dette kan gjelde personer som har blitt dement og er blitt varig soningsudyktige. Da er man fortsatt under straffegjennomføring, men har fått innvilget et alternativ til soning i fengsel, sier han.

En annen ting som kan føre til straffavbrudd, er hvis det er forhold hos den domfeltes nærmeste som gjør at den domfelte må få avbrudd. Men det må være særlig tungtveiende grunner for dette, ifølge Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Mange blir sendt tilbake til soning

Pål Grøndahl er psykologspesialist med doktorgrad i rettspsykiatri, og har 20 års erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig. Han bekrefter at terskelen for å få soningsavbrudd, er høy.

– Det er ikke slik at du bare kan si til fastlegen at du har det trist og fælt. I dette tilfellet har den innsatte vært innlagt to ganger før løslatelse i går kveld, sier han.

Psykologspesialisten sier at det er mange som blir vurdert på sykehuset, men som blir sendt tilbake til soning.

– Det hender stadig at Kriminalomsorgen mener de ikke har gode nok tiltak for en innsatt, og ber om vurdering på sykehuset. Men mange av disse innsatte blir sendt tilbake til fengslene. Det er ikke alltid at Kriminalomsorgen er enig i dette, men det sier noe om at terskelen er høy, sier han.

Psykolog Pål Grøndahl i rettssal 250 i Oslo i 2012 da terroristen Anders Behring Breivik sto tiltalt. Foto: Heiko Junge / NTB

Stoler på systemet

Det kan være mange ulike helsemessige grunner til at en innsatt får soningsavbrudd. Grøndahl sier det kan være alvorlige psykiske lidelser, men også somatiske plager, eller kanskje en kombinasjon.

Psykologspesialisten sier at han har forståelse for at folk, eller andre innsatte, nå kan tro at Jensen har brukt sine kontakter for å få innvilget soningsavbrudd.

– I denne saken vet vi ikke hvilke sakkyndige som er brukt, og vi vet heller ikke om det har vært uenighet blant de som har foretatt vurderingen. Så lenge vi vet så lite om begrunnelsen, må vi stole på at fagfolkene har gjort en god vurdering. Vi må ha tiltro til systemet, sier han.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?