Faktisk.

Det stemmer at 100 000 flere er i jobb i privat sektor

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett for 2023. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Påstand

Vi har fått over 100 000 flere i jobb siste året bare i privat sektor.

Trygve Slagsvold Vedum. NRK, 11.05.2023

Konklusjon

Dette stemmer når privat sektor defineres som differansen mellom samlet sysselsetting og offentlig forvaltning. Tallet sier hverken noe om arbeidsledighet eller hvor de sysselsatte er bosatt.

I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett ble finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) intervjuet i Dagsrevyen.

På spørsmål om situasjonen i norsk økonomi, svarte finansministeren at det store bildet er at det er store investeringer i fastlandsbedrifter. Videre sa han at «vi har fått over 100 000 flere i jobb siste året bare i privat sektor».

Dette var noe mange fikk med seg, og Faktisk.no har fått en rekke spørsmål om dette virkelig stemmer.

Skjermdump, Dagsrevyen

I mars publiserte også Arbeiderpartiet en video på Facebook der næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at det går ganske godt i landet vårt. «Gjennom 2022 kom over 110 000 nye inn i arbeid, og over 100 000 av disse i private bedrifter», var ett av eksemplene han kom med.

Arbeiderpartiet bruker også dette tallet når de snakker om hvordan det går i arbeidslivet. Skjermdump, Facebook

Men hvor kommer tallene fra?

Antall sysselsatte øker

I en e-post til Faktisk.no skriver kommunikasjonsenheten hos Finansdepartementet at påstanden er omtalt i revidert nasjonalbudsjett og at kilden er nasjonalregnskapet. De har brukt tabellen som heter «Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring 1970–2022». Det samme oppgir Arbeiderpartiet.

Nasjonalregnskapet definerer sysselsatte personer som antall personer som er sysselsatt i innenlands produksjonsaktivitet.

Det omfatter blant annet personer som jobber deltid, og personer som er midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid på grunn av sykdom, permisjon eller ferie. I tillegg omfatter det utenlandske lønnstakere som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet. Eksempler på det er sjømenn på norskeide og innleide skip. Sysselsatte personer er gjennomsnittstall for et år.

I 2021 var totaltallet for antall sysselsatte personer (lønnstakere og selvstendige) 2 826 700. Dette økte til 2 937 500 personer i 2022. Altså, 110 800 flere sysselsatte personer fra 2021 til 2022.

Her er det viktig å huske på at 2021 fortsatt var preget av pandemi og nedstengninger. Men ser man på utviklingen noen år tilbake i tid, har antall sysselsatte personer økt jevnt og trutt:

Hvis vi heller ser på andelen sysselsatte i befolkningen, er ikke økningen like jevn. Det er fordi befolkningsveksten også endrer seg. Her ser vi at andelen sysselsatte gikk nedover fra 2008, men at den nå går oppover igjen:

Offentlige eide foretak med i regnestykket

I tabellen lagt til grunn, «Lønn sysselsetting og produktivitet, etter næring 1970–2022», er det ikke mulig å velge «privat sektor» som en egen kategori. Finansdepartementet skriver at privat sektor er definert som differansen mellom samlet sysselsetting og offentlig forvaltning.

Privat sektor omfatter også offentlige eide foretak i denne sammenheng. Det er selskaper hvor forvaltningen eier mer enn 50 prosent. Eksempler på dette er selskaper som Telenor, Statoil, Statkraft, Norges Bank og Statens lånekasse for utdanning.

Tar vi utgangspunkt i de 2 826 700 som utgjorde samlet sysselsetting i 2021 og trekker fra sysselsatte personer i offentlig forvaltning (873 100), får vi 1 953 600.

I 2022 økte dette tallet til 2 056 400.

Antall sysselsatte i privat sektor økte altså med 102 800 personer fra 2021 til 2022, slik både finansministeren og næringsministeren sa.

Selv om nasjonalregnskapet ikke har «privat sektor» som en egen definisjon, er det ganske vanlig at de som bruker regnskapet gjør det på denne måten, sier Kristian Gimming, seniorrådgiver ved seksjon for nasjonalregnskap i Statistisk sentralbyrå.

Sysselsetting har økt blant personer som ikke er bosatt i Norge

Ifølge Gimming inneholder ikke tabellen informasjon om hvilket land de sysselsatte er bosatt i.

– Veksten i sysselsetting fra 2021 til 2022 har oppstått både ved at sysselsettingen blant personer bosatt i Norge har økt, men også ved at sysselsettingen har økt blant personer som ikke er bosatt i Norge, men som pendler inn til Norge og ellers er registrert med et d-nummer i folkeregisteret.

I juli 2021 var det 65 946 lønnstakere som ikke var bosatt i Norge, ifølge SSB sin statistikk om antall arbeidsforhold og lønn. Dette økte til 91 722 på samme tid året etter.

I grafen under ser vi at antall lønnstakere som var bosatt i et annet land varierer med sesongene. Det er flest sesongarbeidere om sommeren. Under pandemien ser man at tallene var lavere enn vanlig.

Et annet interessant bakgrunnstall når man bruker sysselsetting for å forklare «at det går ganske godt i landet vårt», er hvor mange som kan være i jobb.

Veksten i befolkningen i alderen 15–74 år registrert bosatt i private husholdninger var 30 000 personer fra 2021 til 2022, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?