Faktisk.

Hvor god er den norske strøm­støt­ten?

Dette viser tallene om den norske og europeiske strømstøtten.

hovedbilde
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

2022 ble et nytt år med rekordhøy strømpris i Norge, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den gjennomsnittlige prisen husholdninger måtte betale for strøm økte med 6 prosent fra 2021. Uten strømstøtte ville man sett en økning på 66 prosent.

Selv om strømstøtten bidro til å dempe økningen, var strømprisen 32 prosent høyere i 2022 enn snittet de siste fem årene, ifølge SSB.

Onsdag 15. februar annonserte regjeringen endringer i strømstøtten. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte da at den norske strømstøtten er god, men at den nå skal bli bedre. Den nye støtten skal basere seg på strømprisen time for time. I tillegg vil støttegraden økes til 90 prosent over 70 øre for hele året. Ordningen blir også forlenget ut hele 2024.

Statssekretær Lars Vangen (Sp) skriver til Faktisk.no at det er vanskelig å si hvor mye dyrere den nye strømstøtten vil bli, fordi dette avhenger av strømprisen.

– Basert på samme tallgrunnlag som ble lagt til grunn i statsbudsjettet, så vil stønadsordningen med en stønadsgrad på 90 prosent koste om lag 700 millioner mer for juni til og med august 2023, skriver Vangen.

Forvirring

Støre har tidligere omtalt den norske strømstøtten som «Europas beste» og «den mest omfattende ordningen i Europa».

Eller er vi egentlig blant landene som gir minst? Det har det den siste tiden hersket forvirring om.

I denne saken skal vi se nærmere på hvor god den norske strømstøtten og energistøtten egentlig er, sammenlignet med andre europeiske land. Fordi det er så mange ulike støtteordninger, kan man få ganske ulike tall avhengig av hva man ser på og hva man egentlig mener med strømstøtte.

Tar en stor andel av strømregninga

Vi begynner med å se på støtte i ulike land som har direkte påvirkning på strømregningen til forbrukerne.

Analyseselskapene Energie-Control Austria, MEKH og VaasaETT gjennomfører hver måned en pristest i de fleste europeiske hovedstader. I pristesten beregnes strømprisen for husholdninger – altså hva du og jeg må betale per kilowattime strøm, etter at eventuell strømstøtte er trukket fra.

For å regne ut dette, har analyseselskapene gjort beregninger for hvordan strømstøtten i ulike land påvirker prisen.

Faktisk.no har fått tilsendt en oversikt over disse beregningene fra VasaaETT. Under ser vi en analyse over hva strømprisen i ulike hovedsteder ble beregnet til i januar 2023. Analysen er kun gjort for land som hadde minst ett tiltak som påvirker strømprisen.

VasaaETTs analyse viser også at Oslo ville hatt den nest største prosentvise prisøkningen i januar, dersom strømstøtten ble tatt bort.

Støtteordninger i mange land

Om vi ser på tallene bakover i tid, ser vi at Norge var relativt tidlig ute med å innføre strømpris-støtte. I desember 2021, som var første måned med strømstøtte i Norge, hadde åtte andre land lignende tiltak. I januar 2023 har antallet økt til 20. Oversikten viser at særlig Amsterdam, Bucuresti og Athen har hatt omfattende tiltak som har senket strømprisen.

Støtten i Oslo og andre hovedsteder varierer fra måned til måned. Jevnt over har innbyggerne i Oslo fått mer i støtte enn snittet per kilowattime, og endt opp med en lavere pris per kilowattime.

Merk at grafen under viser snittet for hovedsteder med strømpris-tiltak, ikke for alle hovedsteder i Europa. De stiplede linjene viser beregnet pris uten støtte:

Analysen over gir et lite bilde av hvordan strømstøtten påvirker prisen du og jeg må ut med for strøm. Men det er også mye tallene over ikke viser.

Tallene viser ikke hvor mye de enkelte landene faktisk har brukt på strømstøtte, eller hva innbyggerne faktisk har fått utbetalt i ulike støtteordninger. Effekten av eventuelle pristak på strøm er ikke med.

Mange land har innført et bredt spekter av krisepakker og støtteordninger for å dempe effekten av energikrisen i Europa. Alt fra å øke bidrag til lavinntektsfamilier, redningspakker til industri og selskaper, til engangsutbetalinger for å hjelpe innbyggere med høye energiregninger.

Slike tiltak påvirker ikke strømprisen direkte – men kan likevel være relevante å se på, når vi nå forsøker å sammenligne strømstøtten i ulike land.

Til sist, så er det viktig å huske på at Norge på sett og vis er i en særstilling i Europa, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ulike lands ordninger direkte.

Faktisk.no har tidligere skrevet om at norske strømpriser er blant de laveste i Europa. I samme artikkel kom vi også inn på at dette ikke nødvendigvis betyr at vi har de laveste energiregningene. Nordmenn bruker mye strøm, mens mange andre bruker mer gass. Mange europeiske land har derfor også innført tiltak for å dempe gassprisene.

Slik blir tallene per innbygger

Tallene over viser som nevnt bare en del av bildet. En mye mer omfattende oversikt over ulike støttetiltak, finner man hos den belgiske tenketanken Bruegel. Tenketanken fører en løpende oversikt over tiltak for for å dempe effekten av energikrisen for innbyggere og næringsliv. Her inngår ikke bare strømstøtte, men også andre støtteordninger.

I Tyskland inngår ulike sosiale støtteordninger, som utbetalinger til fattige familier, og økte pendlerfradrag for langdistansependlere. I Nederland inngår blant annet økt støtte til helseforsikring.

Oversikten viser hva som totalt er budsjettert for vedtatte ordninger fra og med september 2021 til og med januar 2023. Faktisk.no har regnet om støtten til kroner, ved å ta utgangspunkt i eurokursen for 16. februar (10.91 kroner for én euro).

Slik ser oversikten ut per innbygger, når vi kun tar utgangspunkt i det som betales ut til husholdninger:

Som vi ser er Norge blant landene som har gitt mest støtte, men flere har gitt enda mer. Men siden oversikten også inneholder andre tiltak enn strømstøtte, kan ikke disse tallene brukes til å utelukkende sammenligne dette.

Slik ser oversikten ut når vi også tar med bedrifter i oversikten:

Det var en tidligere versjon av Bruegel sin oversikt som lå til grunn for en mye omdiskutert artikkel på NRK.no. Artikkelen tok utgangspunkt i en rangering av alle energikrise-tiltak i forhold til landenes bruttonasjonalprodukt (BNP), og konkluderte med at Norge gav mindre strømstøtte enn nesten alle andre land i Europa.

Etter kritikk i Nettavisen, Journalisten og Europower, valgte NRK å legge inn en presisering øverst i artikkelen. Kritikken gikk blant annet ut på at Norge kom dårlig ut fordi vi har svært høy BNP, uten at dette egentlig gjenspeiler hva hver enkelt innbygger faktisk får i støtte.

Dette svarer OED

Faktisk.no har bedt Olje- og energidepartementet (OED) om å utdype grunnlaget for Støres påstand om at den norske strømstøtteordningen er den «mest omfattende i Europa».

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) skriver at deres gjennomgang er basert på artikkelen til Bruegel, samt nettsidene til energimyndighetene i ulike land i Europa.

«Der har vi så langt ikke funnet eksempler på land som har en mer omfattende og varig støtteordning for elektrisitet til husholdningene enn Norge», skriver statssekretæren.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?