Faktisk.

Nei, det er ikke farlig å spise svinekjøtt fra Danmark

Et mye delt Facebook-innlegg antyder at man ikke bør spise svinekjøtt fra Danmark på grunn av MRSA-bakterier. Eksperter på antibiotikaresistens sier det skal mye til for å bli smittet via kjøtt.

hovedbilde
Når man varmebehandler kjøttet, vil eventuelle resistente bakterier mot antibiotika bli drept, forklarer ekspert på resistente bakterier. Foto: Charlie Neibergall / AP

Innlegget fra Heimkunnskap.no om MRSA-bakterier har skapt engasjement, og fått over 2500 delinger. Det blir rettet kritikk mot at man i det hele tatt lar dansk importert svinekjøtt få plass i norske butikkhyller. Grunnen er frykten for å få antibiotikaresistente MRSA-bakterier:

Om vi får med MRSA-bakterier på kjøpet av dansk bacon sier pakningen fra Tulip ingenting om. Heller ikke opprinnelsesland tar Tulip seg bryet med å merke.

Faktisk.no har fått spørsmål fra lesere om det er farlig å spise svinekjøtt fra Danmark. Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Dette innlegget ble postet 10. november og har fått over 2500 delinger og nesten 2000 reaksjoner totalt med likes og kommentarer. Skjermdump, Facebook

Matvareprodusenten Tulip skriver i en e-post til Faktisk.no at de fleste produktene deres er produsert på norsk råvare. Dette gjelder blant annet for salami, leverpostei, slow-cooked, pølse og bacon. Det er kun en håndfull produkter som er laget av utenlandske råvarer, opplyser de.

– En bakterie som vil inn i nesen

Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Han er også spesialist i medisinsk mikrobiologi og avdelingsleder ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han forklarer til Faktisk.no at det nesten er umulig å bli smittet av MRSA-bakterier via kjøtt.

– Det er ekstremt liten sjanse for å få MRSA-bakterie via kjøtt eller mat generelt, sier han.

Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober i Norge. Han sier det skal veldig mye til for å få MRSA via mat. Foto: Norges Arktiske Universitet

Simonsen sier at gris i Danmark kan ha MRSA-bakterier på huden, og særlig i grisetrynet. Han forklarer at hvis et menneske skal kunne bli smittet via kjøttet, må MRSA-bakterien først overleve hele slakteprosessen, hvor kjøttet blir vasket og skrubbet, men også overleve varmebehandling.

– De fleste varmebehandler kjøttet før de spiser det. Da drepes bakteriene. Dessuten er dette en bakterie som ikke trives i tarmen. Den vil inn i nesen til folk. Og at bakterien skal hoppe opp i nesen er jo ikke så sannsynlig. Derfor er problemstillingen søkt, mener han.

Mange har gule stafylokokker fra før

MRSA er en bestemt variant av gule stafylokokker. Det er en type bakterie som har utviklet motstand, eller resistens, mot flere typer antibiotika. Også denne varianten kan folk være bærer av.

– Andel av MRSA-varient i nesen er veldig lav i Norge. Vi snakker om mindre enn én prosent. For noen år siden ble dette undersøkt ved å ta prøver av folk, sier han.

Simonsen forklarer at så mange som 25–50 prosent av befolkningen har bakterien gule stafylokokker i nesen hele tiden. De som får infeksjoner fra gule stafylokokker, har ofte fått det fra sin egen bakterieflora.

Det finnes ulike varianter av MRSA, men den som kan oppstå blant grisebesetninger kalles LA-MRSA. Man sier gjerne landbruksassosiert- eller husdyr- MRSA, ifølge Simonsen.

Svinebønder i Norge legger ned en stor jobb for å unngå MRSA-bakterier i sine grisehus. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Markant stigning i forekomst av LA-MRSA i Danmark

Ifølge en rapport fra EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, ble det funnet LA-MRSA på 3,5 prosent av de undersøkte grisebesetningene tilbake i 2008. I 2019 var dette tallet økt til 95 prosent ifølge det danske overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens.

Carl Andreas Grøntvedt, fagansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet, skriver i en e-post til Faktisk.no at den danske svinepopulasjonen er vesentlig større enn den norske, med flere og større besetninger.

– Men i likhet med den norske svinepopulasjonen, har man også i Danmark en avlspyramide med avlsbesetninger på toppen av pyramiden som leverer avlsdyr til bruksbesetninger på lavere nivå i pyramiden, sier han.

Dette betyr at dersom man får inn LA-MRSA i avlsbesetninger, noe som har skjedd i Danmark, vil det kunne spres nedover i pyramiden gjennom handel med levende dyr, forklarer han.

Carl Andreas Grøntvedt, fagansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet, opplyser at det kun er i Norge det gjøres en omfattende jobb for å bekjempe LA-MRSA på svinebesetninger. Foto: Veterinærinstituttet

Grøndtvedt opplyser også at det er velkjent fra studier fra andre land, inkludert Norge, at LA-MRSA kan spres mellom besetninger med handel av levende griser. Dette er også vist i studier fra Danmark, som i tillegg til handel med levende svin, også peker på indirekte spredning mellom besetninger og nye smitteintroduksjoner.

– En viktig forskjell mellom hvordan man har håndtert LA-MRSA i svinepopulasjonene i Danmark og Norge, er at Mattilsynet ved funn i norske svinebesetninger, gjennomfører utbruddsoppklaring og fatter vedtak om sanering/bekjempelse i svinebesetninger der LA-MRSA påvises.

– En så omfattende bekjempelsesstrategi mot LA-MRSA i svinebesetninger, er så vidt meg bekjent, ikke gjennomført i noen andre land, opplyser han.

MRSA-bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Nye tall viser enda en økning av MRSA i Danmark

Fødevarestyrelsen, det som tilsvarer Mattilsynet i Danmark, startet i 2018 en årlig overvåkning av husdyr-MRSA i produksjonsdyr. I fjor undersøkte de 132 grisebesetninger. Hele 98 prosent av besetningene hadde MRSA.

I en rapport fra Fødevarestyrelsen i 2016 står det at undersøkelser av husdyr-MRSA, blant annet i svinekjøtt, ble nedprioritert til fordel for andre undersøkelser. Det var fordi ingen ting tydet på at husdyr-MRSA i kjøtt utgjorde noen risiko for matsikkerheten.

I 2016 undersøkte de svinekjøtt i butikk for å se om økningen av MRSA blant grisene, også betyr høyere forekomst av husdyr-MRSA i kjøtt. 305 prøver ble tatt av svinekjøtt i butikk. Det ble funnet LA-MRSA i 122 av dem, altså i 40 prosent av prøvene.

Statens Serum Institutt i Danmark skriver på sine sider at det totalt var 959 personer som hadde fått påvist LA-MRSA i 2021, 35 prosent av det samlede antallet MRSA-tilfellene.

– Importert kjøtt undersøkes ikke for MRSA

Waleed Saleh Ahmed Alqaisy, seniorrådgiver ved Seksjon dyrehelse i Mattilsynet, skriver i en e-post til Faktisk.no at svinekjøtt ikke er regnet som en stor kilde for smitte av MRSA. Han skriver også at alle matvarer vi importerer kan være kontaminert med antibiotikaresistens, men hvor mye det bidrar til antibiotikaresistens i Norge, kan ikke tallfestes.

Det er heller ikke mulig å vite om det er MRSA-bakterier i dansk bacon.

– Vi tar en del prøver fra importert kjøtt for resistens-bestemmelse i forbindelse med vårt overvåkingsprogram NORM-VET, skriver han.

Utover dette undersøkes ikke importert kjøtt for MRSA.

– Vi har ingen spesifikk kontroll av antibiotikaresistens i importert kjøtt eller fra samhandlet kjøtt, det vil si kjøtt fra EU/EØS, skriver han.

Heller ikke Alqaisy mener det er farlig å spise importert svinekjøtt fra Danmark.

– Nei, det er det ikke. Danmark og Norge følger det samme regelverket, skriver han.

Waleed Saleh Ahmed Alqaisy, seniorrådgiver ved Seksjon dyrehelse i Mattilsynet sier at det ikke er farlig å spise importert kjøtt fra Danmark.

Ikke funnet i Norge siden 2019

Det var i 2014 at overvåkingsprogrammet for å identifisere MRSA på svinebesetninger i Norge startet. Om det blir funnet LA-MRSA på gris, blir hele besetningen slaktet, slik at bakteriene ikke skal spre seg.

Ifølge overvåkingsprogrammet for MRSA på svin, er det ikke påvist LA-MRSA i noen svinebesetninger siden 2019:

  • 2014: 5 besetninger
  • 2015: 34 besetninger
  • 2016: 8 besetninger
  • 2017: 6 besetninger
  • 2018: 0 besetninger
  • 2019: 9 besetninger
  • 2020: 0 besetninger
  • 2021: 0 besetninger
  • 2022: 0 besetninger

Smitte skjer oftest i direkte kontakt med gris

De som blir smittet med LA-MRSA, er folk som kan knyttes til svineproduksjon, forklarer Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– De som blir smittet med LA-MRSA, er dem som har en tilknytning til svineproduksjon, direkte eller indirekte. Det kan for eksempel være bønder og deres familiemedlemmer, dyrepassere og veterinærer, sier han.

MRSA kan også smitte fra mennesker til grisen.

– Da det for noen år siden ble funnet LA-MRSA på norske svinebesetninger, var det sannsynligvis mennesker som hadde jobbet med gris i utlandet som tok med seg smitte inn i norske fjøs, forklarer han.

Spesialisten i medisinsk mikrobiologi sier videre at langt flere hadde vært smittet med LA-MRSA, hvis det var vanlig å bli smittet ved å spise svinekjøtt.

– Det sier seg selv at hvis det spredte seg via bacon eller mat generelt, hadde man funnet masse smitte ellers i samfunnet, ikke bare hos dem med tilknytning til svineproduksjon. Vi har ikke belegg for å si at det er et smitteproblem med MRSA via mat, sier han.

Simonsen er personlig ikke bekymret for å spise svinekjøtt fra Danmark, selv om grisene kan ha MRSA-bakterier.

– Når jeg er i Danmark spiser jeg dansk svinekjøtt uten å blunke. MRSA bekymrer meg ikke, sier han.

Farlig for utsatte grupper

Det er foreløpig ikke noe problem med LA-MRSA på norske sykehus, ifølge Simonsen. Men det er selvfølgelig viktig å unngå slik smitte på institusjoner.

– Generelt vil MRSA sjeldent gi sykdom hos friske mennesker og dyr, men mikroben kan forårsake alvorlige infeksjoner hos utsatte grupper. For eksempel hos mennesker med nedsatt immunforsvar, for eksempel folk med kreft, spedbarn og eldre skrøpelige, sier han.

Nedgang i antibiotikasalg

I en rapport fra European Medicines Agency kommer det frem at det selges lite antibiotika til fisk og dyr i Norge, sammenlignet med andre land. Tallene er regnet om slik at de gir et anslag på mengden antibiotika brukt i forhold til mengden husdyr i hvert land.

I 2021 ble det solgt 2,5 mg per kilo husdyr. I Danmark var tallet 33,4 mg. Det skal sies at tallet for Norge blir trekt ned, fordi havbruket bruker lite antibiotika.

I rapporten fra Norm-Vet, som Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet står bak, står det at salget av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende landdyr, inkludert hest, var på 4500 kilo.

Fra 2013 til 2021 var det en nedgang i salget av antibakterielle veterinærpreparater som brukes til storfe, gris, sau, geit og fjørfe på 25 prosent målt i kilo aktivt stoff, ifølge Norm-Vet. Når salget er relatert til dyrepopulasjonen, var nedgangen i forbruket på 21 prosent.

– All mat kan ha med seg antibiotikaresistens

Anne Margrete Urdahl, seniorforsker på mattrygghet og dyrehelse og fagansvarlig for antibiotikaresistens ved Veterinærinstituttet, skriver i en e-post at all bruk av antibiotika er en driver for utvikling av antibiotikaresistens. Det er usikkert hvorvidt importert kjøtt bidrar til antibiotikaresistens i Norge, ifølge seniorforskeren.

– I all mat, inkludert kjøtt, er det bakterier tilstede. Der det er bakterier, vil det også være antibiotikaresistens. Det vil si at all mat som importeres, ikke bare kjøtt, kan ha med seg antibiotikaresistens. Imidlertid vet man ikke hvor mye dette faktisk påvirker den norske situasjonen, skriver hun.

Anne Margrete Urdahl, seniorforsker på mattrygghet og dyrehelse og fagansvarlig for antibiotikaresistens ved Veterinærinstituttet, opplyser at all importert mat kan ha antibiotikaresistente bakterier i seg. Foto: Veterinærinstituttet

Urdahl poengterer at det ikke er farlig å spise kjøtt fra dyr som har fått antibiotika.

– Nei. Dyr som blir behandlet med antibiotika blir ikke slaktet før all antibiotika er ute av kroppen. Det vil si at det ikke er antibiotika tilstede i kjøttet, sier hun.

Forventer mer av dagligvarekjedene

Det er Mariann Tveter, tidligere næringslivsråd i Follo, som har skrevet innlegget om MRSA-bakterier. Hun driver bloggen Heimkunnskap.no. Tveter har skrevet et langt svar til Faktisk.no. Det kan leses i sin helhet her. Hun skriver blant annet at Faktisk.no vrir på budskapet hennes, og at antibiotikaresistente bakterier er en stor trussel:

«Antibiotikaresistente bakterier er verdens største helsetrussel. Da er det liten tvil om at MRSA bakterier kan være livsfarlige. Det er vel derfor norske svinebønder, som eneste i verden, slakter ned hele besetningen om det blir påvist MRSA. Ikke på grunn av svina, men til fordel folkehelsa. At vi som forbrukere forlanger å bli opplyst om hvordan maten vår blir produsert skulle bare mangle».

Hun skriver også at sykdommer vi trodde vi hadde bekjempet er på fremmarsj.

«Tuberkulose, kolera, gonoré og infeksjoner av ulike slag har én ting til felles. Antibiotika klarer ikke å knekke dem lenger.»

Tveter mener dagligvarekjedene bør ta mer ansvar:

«Når vi vet at all bruk av antibiotika fører til resistens kreves et krafttak fra hele samfunnet om Norge fortsatt skal ha den unike statusen med lite resistente bakterier i befolkningen som vi har i dag. Når norske svinebønder bekjemper livsfarlige bakterier bør vi kunne forvente at dagligvarekjedene er seg sitt samfunnsansvar bevisst. Det minste vi forbrukere skal forlange et at dagligvarekjedene faktisk er ansvarlig for å merke livsnødvendige næringsmidler med hvordan maten de selger blir produsert.»

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?