Dette sier Norges Bank om regje­ringens politikk

For nordmenn med boliglån og en allerede presset økonomi, kom det dårlige nyheter da Norges Bank 17. august hevet styringsrenta til 4 prosent. Samme kveld møttes partilederne til debatt i Arendal – direktesendt på NRK, og ikke overraskende ble økonomi et hett tema.

Guri Melby (V) anklaget regjeringen for å gjøre en for dårlig jobb i å føre en trygg økonomisk styring som kan få ned inflasjonen – og dermed også renta.

«Norges Bank har vært tydelig på at regjeringens politikk har bidratt til økt press i økonomien», sa Melby.

Da kom det tydelige protester fra den rødgrønne siden. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avbrøt Melby med et klart «nei»:

«Det er feil, Guri. Det har ikke Norges Bank sagt», sa Støre.

Erna Solberg (H) mente på sin side at Melby hadde rett i sin uttalelse:

«Det er faktisk sånn at i Pengepolitisk rapport så sier Norges Bank at veksten i budsjettene, da revidert nasjonalbudsjett kom, bidrar til å pushe aktiviteten, som igjen bidrar til at renta blir høyere», sa Solberg.

Norges Bank har vist til høyere offentlige utgifter

Overfor Faktisk.no viser både Høyre og Venstre til Pengepolitisk rapport 2/2023, som kom i juni, som dokumentasjon på at de mener at Melby og Solberg har rett i sine påstander.

Så hva har egentlig Norges Bank sagt om regjeringens politikk?

Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk i Norges Bank, understreker at sentralbanken ikke har uttalt seg om den samlede politikken til regjeringen, som omfatter mer enn bruk av penger over offentlige budsjetter.

– I Pengepolitisk rapport i juni i år, som kom etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, skrev vi følgende: Høyere offentlige utgifter og økte overføringer til husholdningene vil også bidra til å løfte aktiviteten, skriver Bech-Moen til Faktisk.no.

– Pengebruk over offentlige budsjetter kan få betydning for prisveksten, og dermed for renta. Men dette er bare ett av flere forhold som påvirker pengepolitikken, legger han til.

Dette skriver Norges Bank

Setningen om høyere offentlige utgifter står i innledningen, etter at rapporten først omtaler internasjonal renteheving og en svakere norsk krone enn ventet. Norges Bank skriver at veksten i norsk økonomi har avtatt, og anslår en forsiktig vekst fremover:

Høye petroleumsinvesteringer og økt eksport vil holde aktiviteten oppe. Høyere offentlige utgifter og økte overføringer til husholdningene vil også bidra til å løfte aktiviteten. Samtidig venter vi at husholdningenes disponible realinntekter blir lavere enn i fjor, og at det vil gi et fall i konsumet i år.

Offentlig pengebruk er nevnt flere steder. Norges Bank skriver at offentlig etterspørsel tok seg opp mot slutten av fjoråret, og at veksten fortsatte inn i første kvartal.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2023 økte regjeringen og SV oljepengebruken med 57,5 milliarder kroner, sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor. Flere av tiltakene ble kjent tidlig i 2023 og var innarbeidet i anslagene Norges Bank gjorde i mars, skriver Norges Bank:

I tråd med revidert nasjonalbudsjett anslår vi høyere vekst i offentlig etterspørsel i år enn i fjor. Anslagene for offentlig etterspørsel og overføringer er litt høyere enn lagt til grunn i mars.

Høyere offentlig etterspørsel er også nevnt senere i rapporten:

• «(...) produksjonsgapet trekkes særlig opp av høyere eksport som følge av svakere kronekurs og noe høyere offentlig etterspørsel.»
• «Boliginvesteringene og konsumet trekker i retning av en lavere rentebane. På den annen side bidrar høyere offentlig etterspørsel enn tidligere anslått isolert sett til en høyere rentebane. Samlet sett bidrar innenlandsk etterspørsel til en lavere modellbanebane gjennom store deler av anslagsperioden».

Det stemmer altså at Norges Bank i juni pekte på høyere offentlige utgifter som en av årsakene til at de forventet økt aktivitet. Men kobler Norges Bank dette til regjeringens politikk?

Litt rett?

Steinar Holden, professor og instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, mener at både Melby og Støre kan ha et visst grunnlag for sine påstander.

– Norges Bank viser til at offentlig etterspørsel har vært noe høyere sammenlignet med politikken regjeringen hadde i fjor, og sammenlignet med hva Norges Bank tidligere hadde anslått, skriver Holden til Faktisk.no.

– Det er ikke det samme som et ubetinget utsagn om at «Norges Bank har vært tydelige på at regjeringens politikk har bidratt til økt press i økonomien». Regjeringen hadde jo en politikk i fjor også, som fortsatt påvirker økonomien, og den var nokså stram.

Holden mener likevel at man kan gi Guri Melby litt mer rett, siden politikken bidrar i noen grad til å stimulere økonomien nå.

– Men jeg synes som sagt at hun trekker Norges Banks utsagn lenger enn de har sagt, og at det kan forsvare Støres protest.

Uenige

Ellen Reitan, statssekretær for Ap i Finansdepartementet, mener det ikke er dekning for å si at Norges Bank har vært tydelig om regjeringens politikk.

– Rapporten er tydelig i å peke på importert prisvekst fra utlandet og svak kronekurs som viktige årsaker til prisveksten, sier Reitan.

– Det som i all hovedsak står der om statsbudsjettet, er jo egentlig bare at pengebruken er litt høyere i revidert nasjonalbudsjett, men at mye av dette var kjent tidlig på året. Det er vanskelig å forstå hva Melby refererer til.

Kamilla Stengel Willix, pressekontakt for Guri Melby, mener på sin side at påstanden fra Melby er korrekt.

– Norges Bank slår fast at revidert nasjonalbudsjett for 2023 indikerer en mer ekspansiv finanspolitikk og høyere offentlig etterspørsel enn tidligere anslått, skriver Willix.

Hun påpeker at regjeringen er ansvarlig for budsjettpolitikken hvor den offentlige etterspørselen styres.