Faktisk.

Misbrukes i falsk bitcoin-reklame

I en falsk VG-artikkel hevdes det at programleder i God morgen Norge, Desta Marie Beeder, har investert i bitcoin. Det har vært en økning av folk som går på slike svindler, ifølge Økokrim.

Espen Solli / TV 2

De siste årene har flere kjente, norske profiler blitt misbrukt i annonser som skal få folk til å investere i kryptovaluta, altså digitale valutaer. Faktisk.no har tidligere skrevet om blant annet TV-personligheten Jon Almaas som har blitt misbrukt i slik svindel.

Nå er det programleder i God morgen Norge, Desta Marie Beeder, som opplever det. Hun sier til Faktisk.no at flere av hennes kollegaer har opplevd dette tidligere, men at hun har sluppet unna – helt til nå.

– Etter at annonsen begynte å florere på nettet, er det mange som har tatt kontakt med meg. Både folk jeg kjenner, men også ukjente. Urovekkende mange spør på ekte om dette stemmer, eller ikke. Det sier noe om hvor troverdig dette virker, sier hun.

Er du interessert i fakta? Følg oss på Facebook.

Etterligner VG-design

I den falske annonsen på Facebook står det i teksten: «En mann dukket opp på morgen TV og røpet litt for mye, og nå takker folk for det». Overskriften er «Hemmeligheten avsløres på frokost-TV». På bildet ser man Beeder i studio sammen med en gjest.

Slik ser en av annonsene ut:

Denne annonsen har mange fått opp på Facebook. Mannen på bildet, Christopher Scott, var med i programmet for å snakke om tannhelse – ikke bitcoin. Skjermdump: Facebook

Hvis man trykker på selve annonsen, kommer man til en falsk VG-artikkel. En arkivert versjon kan du se her. Der ser man et større bilde av Beeder i det gjenkjennelige God morgen Norge-studioet. Hun intervjuer to gjester.

Overskriften er «Denne 18 år gamle gutten kjøpte et nytt hus til far sin etter å tjent titalls millioner kroner hjemmefra!».

Slik ser den falske VG-artikkelen ut:

VG-logoen er godt synlig, og mange har latt seg lure av denne falske artikkelen. Hvis man ser på URL-en øverst, ser man at det slett ikke er en artikkel på vg.no.

Å stjele logo og utseende til kjente norske nyhetsnettsteder, er et kjennetegn ved denne formen for svindel.

Søker man opp første delen av URL-en som er oppgitt i annonsen, https://allfintechnews.com/, står det nå at denne adressen er «forbidden».

I den falske artikkelen står det at «Eivind» fikk programleder Desta Marie Beeder til å sette inn 2000 kroner på en investeringsplattform under TV-programmet. Etter tre minutter skal beløpet ha økt til 3231,8 kroner.

Beeder skal også ha sagt følgende: «Jeg har gått opp til 3942 kroner etter bare 8 minutter».

I saken er det en detaljert oppskrift som viser hvordan man kan investere penger gjennom kryptovaluta-plattformen «Ethereum Code».

Søker man på dette ordet hos Finanstilsynet, ser man at det belgiske finanstilsynet sendte et varsel om dette i 2021.

Faktisk.no har sett flere versjoner av artikkelen, hvor da navnet på kryptovaluta-plattformen er endret.

Intervjuet handlet om hvordan det var å miste tenner

Bildet som brukes i svindelen er tatt helt ut av kontekst. Beeder sier til Faktisk.no at hun overhodet ikke har investert i bitcoin.

– Bildet er hentet fra et intervju jeg hadde med Christopher Scott. Han var med i programmet for å fortelle om hvordan det var å miste tenner. Han har nemlig tannløsningssykdommen periodontitt. Den andre personen på bildet er en ekspert på sykdommen, sier hun.

Intervjuet handlet med andre ord ikke om investeringer.

– Alt er tatt ut av kontekst, og ingenting i artikkelen er sant. Én ting er at bildet av meg blir brukt i slike svindler, men det er utrolig synd at også noen av gjestene våre opplever dette, sier hun.

Du kan se hele intervjuet Beeder hadde med Scott her.

En annen som har opplevd tilsvarende etter å ha deltatt i God morgen Norge, er Tarjei Sandvik Moe, kjent for rollen som Isak i «Skam». Den gangen skrev Faktisk.no at han hadde fått navnet «Eivind», akkurat det samme navnet som brukes i saken om Beeder.

Beeder ber folk være oppmerksomme, og tenke seg om før man sender fra seg penger.

– Profiler som reklamerer for ulike ting, ville stort sett aldri gjort det i jobbsammenheng. Bildet i denne annonsen er tatt i et studio, på jobb. Selv reklamerer jeg ikke for noe, men det kan være et tips å ta med seg videre, sier hun.

God dialog med Meta

At profiler tilknyttet TV 2 blir misbrukt i svindelforsøk, har vært et problem over lengre tid. Det sier pressesjef i TV 2, Jan-Petter Dahl.

– Det er rett og slett noe svineri. Vi ser at profiler i God morgen Norge er spesielt utsatt. Svindlerne utnytter deres gode navn og rykte, sier han.

Dahl sier at de har god dialog med Meta, selskapet som eier Facebook, for å få bort annonsene.

– Vi varsler alltid Facebook når vi oppdager slik type svindel. Da fjerner de annonsene nesten med en gang. Men det er utrolig synd at de fortetter å dukke opp, sier han.

Nordmenn ble svindlet for rundt et par hundre millioner kroner

Det har vært en økning av folk som blir lurt til å bruke falske investeringsplattformer for å investere i kryptovaluta. Det sier statsadvokat i Økokrim, Anne Glede Allum.

– I fjor mottok politiet totalt cirka 23 000 bedragerianmeldelser. Dette er en betydelig økning fra 2021, med omtrent 19 000 anmeldelser. Det vi ser mest av er investerings- og nettbankberagerier, sier hun.

Anne Glede Allum, statsadvokat i Økokrim, sier at det er overvekt av menn over 40 år som blir svindlet i kryptovaluta-saker.

I fjor tapte nordmenn rundt et par hundre millioner kroner tilsammen på investerings- og nettbanksvindler, ifølge Allum.

– Men her må vi legge til grunn at det er store mørketall, sier hun.

De som står bak slike svindler, er ofte organiserte utenlandske nettverk.

– De fleste bedragerier skjer uten at gjerningspersonene har vært i Norge. Vi ser at land i Øst-Europa og Asia går igjen, sier hun.

Vanskelig å finne gjerningspersonene

Svindel med utenlandske gjerningspersoner er tidkrevende og det er ofte vanskelig å finne gjerningspersonene bak. Etterforskningen må gå via rettsanmodning til de landene som har vært involvert, forklarer statsadvokaten.

– Derfor er det viktig med forebygging i slike saker, slik at folk ikke blir lurt i utgangspunktet, sier hun.

Svindlerne har med årene blitt flinkere, og mer utspekulerte. Teknologien de bruker har blitt bedre og billigere.

– Tidligere var det lettere å oppdage en svindel bare ved å lese teksten fordi språket var veldig dårlig. Men nå er verktøyene for å oversette tekster blitt bedre, og det er vanskeligere å oppdage at man blir forsøkt lurt, sier hun.

Når det gjelder investeringssvindel, og spesielt investeringer i kryptovaluta, er det en overvekt av menn over 40 år som blir lurt, ifølge statsadvokaten.

Hvis man først skjønner at man er blitt svindlet, er det viktig å ta kontakt med banken så fort som mulig, og deretter anmelde forholdet til politiet.

– Hvis pengene fortsatt er i bank-systemene, kan de klare å stoppe overføringen. Politiet kan også følge pengespor til utlandet, og sperre bankkontoer. Men det må skje raskt, sier hun.

Viktig å sette seg inn i hvordan investere

Statsadvokaten sier også at hvis man skal investere i kryptovaluta, er det lurt å søke opp investeringsplattformen selv, ikke gå via annonser. Det er også lurt å snakke med andre om dette, og ikke investere i noe man ikke skjønner hva er.

Dette er tipsene for å unngå å bli lurt:

  • Aldri invester i prosjekter som gir unormalt høy avkastning.
  • Ikke invester i kryptovaluta ved at du blir kontaktet av andre. Hvis du ønsker å investere, oppsøk investeringsplattformer selv og sjekk at disse er trygge.
  • Hvis du får tilbud om et bra investeringsprosjekt, så sjekk dette prosjektet for eksempel ved å google det, sjekk nettadresser og kontaktpersoner. Har andre advart mot at prosjektet er svindel?
  • Undersøk hva venner og familie tenker om investeringsprosjektet. Man kan også spørre i sosiale medier om noen har erfaringer eller vurderinger av dette. Her finnes det blant annet mange norske Facebook-grupper om kryptovaluta.
  • Risikoen for å bli lurt er størst når du ikke helt riktig har forstått hva du investerer i, og når man mangler erfaring med hvordan dette produktet vanligvis blir omsatt. Bruk kilder du selv oppsøker (gjerne norske) til å sette deg inn i produktet og hvordan de største tjenestene i dette markedet fungerer.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?