Faktisk.

Dette døde nordmenn av i 2020

Det har ikke dødd flere enn normalt under koronapandemien i Norge. Sammenlignet med andre dødsårsaker, var det få korona-assosierte dødsfall i 2020. Men det betyr ikke at myndighetene har «lurt oss».

De siste ukene har to ulike bilder som skal vise årsakene til dødsfall i Norge i 2020 blitt delt på Twitter og Facebook.

Dette bildet er delt av flere på Facebook og Twitter-kontoer. Stemmer tallene? Foto: Skjermdump, Facebook.

Tallene er delt i flere Facebook-grupper, blant annet i gruppen Nei til innføring av coronapass. En post med bildet under, publisert 23. november, er per 15. desember delt 885 ganger.

Foto: Skjermdump, Facebook

Stemmer disse tallene for dødsfall i Norge i 2020, og stemmer det at vi «blir lurt»?

Her stammer tallene fra

Folkehelseinstituttet (FHI) sitt Dødsårsaksregister er oppgitt som kilde. Disse dataene publiseres årlig i statistikkbanken til Dødsårsaksregisteret. FHI har også publisert en artikkel som forklarer og utdyper tallene for 2020.

Statistikkbanken viser det som kalles underliggende dødsårsak for nordmenn som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Forenklet kan vi si at tallene viser den «viktigste dødsårsaken» for hvert dødsfall i 2020.

I Dødsårsaksregisterets statistikkbank, tabell D1, ser vi at de fleste tallene på Facebook-bildet stemmer – men ikke alle.

Kreft vanligste dødsårsak

Totalt ble det registrert 40 534 dødsfall i Norge i 2020, som det står på det ene bildet. Kreft var den hyppigste dødsårsaken, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer.

Tall fra Dødsårsaksregisterets statistikkbank for 2020. Merk at dette er kategorier der for eksempel demens er en del av kategorien Psykiske lidelser.

Tallene for Alzheimers sykdom, demens, overdoser og selvmord stemmer overens med det som oppgis i Facebook-innlegget.

For lungesykdommer er det samlet registrert 3754 dødsfall. Antall dødsfall for influensa, lungebetennelse, astma og kols og lignende sykdommer er korrekte.

På Facebook-bildene står det at covid-19 er en del av kategorien «Andre lungesykdommer». Dette er ikke riktig.

Så langt registreres covid-19 som en egen dødsårsakskategori, og regnes derfor ikke med i det total tallet for lungesykdommer. Dette er i tråd med retningslinjene fra WHO, opplyser Marianne Sørlie Strøm ved Avdeling for Helseregisterforskning og -utvikling ved FHI.

Covid-19 er registrert som underliggende («viktigste») dødsårsak for 411 dødsfall i 2020. Dette gjelder nordmenn bosatt i Norge.

459 covid-19-assosierte dødsfall

Tallet 459 henviser til det totale antallet covid-19-assosierte dødsfall for 2020 for både bosatte og ikke-bosatte som er registrert av Dødsårsaksregisteret.

– Det vil si alle dødsfall hvor covid-19 er angitt som en dødsårsak på dødsmeldingen, også selv om den ikke er valgt ut som underliggende, skriver Strøm ved FHI.

Ofte skriver legen flere dødsårsaker, fordi flere sykdommer kan ha medvirket til døden. Men i årsstatistikken kan hvert dødsfall kun telles én gang, med én dødsårsak. Da vises kun den underliggende dødsårsaken, definert som «den sykdom eller skade som startet rekkefølgen av sykelige tilstander som førte direkte til døden».

Hvis man inkluderer alle dødsfall i 2020 der covid-19 er oppgitt som en av dødsårsakene, blir tallet 459. Fire av disse er registrert hos ikke-bosatte, så for nordmenn er antall dødsfall 455.

Gjennomsnittsalderen for alle covid-19-assosierte dødsfall i 2020 var 78,4 for menn og 84,6 for kvinner. For begge kjønn var gjennomsnittsalderen 81,4 år. Ikke 87, som det står i Facebook-bildet.

Relativt få døde av covid-19

Selv om enkelte tall i Facebook-bildet er feil, stemmer det, i absolutte tall, at det døde relativt få av covid-19 i Norge i 2020 sammenlignet med andre dødsårsaker.

– Covid-19 er en veldig smal og spesifikk dødsårsak sammenlignet med flere av de andre årsakene det sammenliknes med her, som innbefatter mange ulike diagnoser, skriver Strøm.

Marianne Sørlie Strøm er overlege ved Avdeling for Helseregisterforskning- og utvikling, Folkehelseinstituttet. Foto: Privat

Covid-19 er en ny sykdom som man ikke har registrerte dødsfall av før 2020. Alle covid-19-dødsfall i 2020 kan derfor betegnes som «uventet», inkludert 80 personer under 70 år. Det har derfor vært av spesiell interesse å følge med på utviklingen i denne dødsårsaksgruppen, påpeker Strøm.

– For ingen av de andre nevnte dødsårsakene var det flere dødsfall enn forventet i 2020. For lungebetennelse og demens døde færre enn forventet. Antallet for covid-19 er også i samme størrelsesorden som andre dødsårsaker som får mye oppmerksomhet, som for eksempel trafikkulykker og selvmord og overdoser, skriver Strøm.

Norge var et unntak

Det er vanskelig å si noe om hvordan dødstall og dødsårsaker i Norge kunne sett ut i 2020 uten smitteverntiltakene. Men FHI mener det kan være relevant å sammenligne med hvordan smitteverntiltak og dødelighet har vært i andre land.

Norge var ett av svært få land der forventet levealder i 2020 ikke gikk ned.

– Sammenlignet med andre land døde relativt få av eller med covid-19 i Norge i 2020. Dette kan indikere at smitteverntiltakene man har hatt i Norge har bidratt til en lavere dødelighetsrate, men det vil også være andre faktorer som innvirker på dødeligheten, skriver Strøm ved FHI.

Hun nevner for eksempel alderssammensetningen i befolkningen, levekår, befolkningstetthet og hvor godt befolkningen etterlever eller har mulighet til å etterleve anbefalinger og påbud fra myndighetene.

Lavere enn influensa-dødsfall

Immunolog og seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo mener den mest logiske konklusjonen ut ifra tallene, er at tiltakene som ble gjennomført tidlig i Norge, og senere vaksinen, har hatt god effekt.

– Det stemmer at relativt få døde av covid-19 i 2020. Faktisk er tallet lavere enn antallet som dør av sesonginfluensa per år, påpeker hun.

Gunnveig Grødeland er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Foto: OUS

I et normalår dør det anslagsvis rundt 900 personer av influensa, selv om dette kan variere fra år til år. Antall influensadødsfall fikk en brå stopp våren 2020. Ingen døde av influensa i Norge i perioden mai–desember, viser Dødsårsaksregisteret 2020 (tabell D4).

– Til tross for tiltakene, døde det altså en del personer av covid-19 i Norge. Ser man på andre land der det ikke ble gjennomført tilsvarende tiltak, er overdødeligheten betydelig, skriver Grødeland, som mener det vil være relevant å sammenligne seg med Sverige.

I 2020 var covid-19 den tredje vanligste dødsårsak i Sverige. Faktisk.no har tidligere skrevet om overdødeligheten i Sverige:

Ikke enig i at vi «har blitt lurt»

De som deler de to bildene virker å ha en oppfatning om at «vi har blitt lurt» siden det ikke døde flere av covid-19. Det er ikke Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege og forsker ved Influensasenteret på Haukeland universitetssykehus, enig i.

Hun mener det er andre årsaker til at det har gått såpass bra i Norge:

– Det er takket være at vi først og fremst er et rikt land, som betaler folk for å være i karantene eller isolasjon og gir kompensasjon til dem som mister jobb eller permitteres. Og at vi har et stort helsevesen som fungerer for alle, skriver Mohn i en e-post til Faktisk.no.

– I tillegg har vi testet mye, og når vaksinene kom, har vi vaksinert. Tredje poeng er at vi bor spredt og klarer å holde avstand lettere enn andre land totalt sett. Dermed har vi lavere dødstall enn andre land. Men å si at vi er lurt, er ikke riktig. Vi er heldige.

Ingen overdødelighet i Norge

Selv om det finnes mye data på dødeligheten for covid-19, er det ikke alltid at tall fra ulike land er direkte sammenlignbare. Et tall som likevel kan brukes til å sammenligne, er såkalt overdødelighet. Det vil si hvor mange «ekstra» som dør utover det som er forventet.

– I Norge så man ingen overdødelighet i 2020, men i mange andre land har overdødeligheten under pandemien vært såpass overveldende at det er vanskelig å forklare bort, skriver Jon Michael Gran, statistiker ved Universitetet i Oslo. Han har statistiske modeller for overdødelighet som ekspertfelt.

Faktisk.no har tidligere skrevet mer detaljert om over- og underdødelighet i ulike land i denne artikkelen:

SSB oppdaterer ukentlig oversikt over antall døde i Norge. I 2020 lå antall døde nær gjennomsnittet for de siste årene. Dødsraten i 2020 var lavere enn i 2019, og fortsatte nedover som en del av en trend vi har sett i mange år, skriver seniorrådgiver Anders Sønstebø og demograf Ane Tømmerås ved SSB til Faktisk.no.

– I perioder og for mange grupper har dødeligheten vært lav under pandemien, men innenfor normalen. Slik det ser ut fikk smitteverntiltakene dødeligheten generelt til å gå ned. Antall døde og dødsraten ble lavere, skriver Tømmerås og Sønstebø.

Hva vet vi om 2021?

Dødsårsaksregisterets statistikk for 2021 publiseres ikke før neste år. Men både SSB og FHI overvåker og publiserer antall dødsfall og totaldødelighet i Norge jevnlig.

For første halvdel av 2021 har dødstallene fortsatt å være lave, men også da innenfor normalen. I 3. kvartal har både antall døde og dødsraten økt, men tallene er fortsatt innenfor normal variasjon. Dødstallene for oktober og november var relativt høye, opplyser Tømmerås og Sønstebø.

– Det er mulig vi har spart en del liv, spesielt i eldre aldersgrupper, gjennom tiltak og annet under pandemien. Da vokser risikopopulasjonen, altså den delen av befolkningen med høyest sannsynlighet for å dø. Da er det ikke unormalt at dødsfallene «tas igjen» på et senere tidspunkt, noe som trolig er deler av forklaringen på økningen i dødelighet i 3. kvartal 2021, skriver de.

Den siste ukesrapporten fra FHI viser at det totalt under pandemien er rapportert 1133 covid-19-assosierte dødsfall.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?