Faktisk.

Ulikheten øker, men ikke slik Arbeiderpartiet sa

Arbeiderpartiet hevdet at de aller fleste husholdninger kunne vært én million kroner rikere uten Høyre i regjering de siste sju årene. Men regnestykket var feil.

Foto: Torstein Bøe / NTB

I mai kunne Klassekampen viderebringe et oppsiktsvekkende regnestykke. Avisen skrev at vi alle kunne vært én million kroner rikere i løpet av Erna Solbergs (H) regjeringstid. Kilden for påstanden var Arbeiderpartiet. Deres tallknusere hadde nemlig gjort et «tankeeksperiment», skrev Klassekampen.

Faksimile: Klassekampen.no 19. mai i år

Saken fikk en dobbeltside i papirutgaven. To dager senere svarte Høyre på påstanden i en kort artikkel i samme avis. De var, ikke uventet, uenige, og mente at Ap hadde regnet feil. En uke senere skrev Høyres Vetle Wang Soleim et debattinnlegg om saken. Noe nærmere et svar på hvem som tok faktisk tok feil og hvem som hadde rett, fikk vi ikke i Klassekampen.

Etter at Faktisk.no tok kontakt om saken i går, har Klassekampen nå rettet i artikkelen på nett. I dagens papirutgave er det også trykket en rettelse, der Klassekampen beklager det de kaller «en grov regnefeil».

Faktisk.no har i mellomtiden fått flere tips om saken og sett nærmere på regnestykket. Kan det virkelig stemme at (nesten) alle norske husholdninger kunne vært én million kroner rikere uten Høyre ved makta?

Det enkle svaret er: Nei.

Tallknuserne regnet feil

Aps tankeeksperimentet gikk ut på å finne ut hvordan økonomien til en vanlig norsk husholdning ville sett ut dersom formuen til de 1 prosent rikeste hadde stått på stedet hvil siden 2013. Veksten i formue hadde i stedet tilfalt resten av samfunnet – altså de andre 99 prosent av husholdningene.

Arbeiderpartiets konklusjon var at hver husholdning ville fått én million kroner mer i løpet av tiden Erna Solberg har vært statsminister.

Men Aps tallknusere har regnet feil.

Kristoffer Berg er samfunnsøkonom og doktorgradsstipendiat ved UiO. Foto: UiO.

Faktisk.no har fått oversendt regnestykket fra Klassekampen, og har fått Kristoffer Berg til å se nærmere på det. Han er samfunnsøkonom og doktorgradsstipendiat ved Universitet i Oslo, og jobber med offentlig økonomi og skatt.

Berg mener Aps tallknusere har regnet feil ved å summere, eller akkumulere, formuesøkningen hvert år, slik at tallet for formuesøkning blir for høyt.

– De summerer økningen over alle årene. Dette ville gitt mening for inntekt (flow), men ikke for formue (stock), forklarer Berg.

– Selv om en formue øker hvert år fra 2013 til 2019, trenger jeg bare se på forskjellen mellom 2013 og 2019 for å vite den totale endringen i formuen. Hadde man snakket om inntekt, kunne det derimot vært naturlig å summere hvert år for å beregne en total inntektsøkning. 

Faktisk.nos beregninger viser at en konsekvens av å regne slik Ap gjør, vil være at de andre 99 prosentene av husholdningene etter noen år frem i tid vil få overført summer som overstiger den totale beregnede nettoformuen i Norge.

Du kan lese svarene fra Klassekampen og Ap nederst i saken.

Større andel til de rikeste

Så hva blir egentlig tallet, hvis vi skal gjøre det samme tankeeksperimentet, men regne riktig?

Tallgrunnlaget i regnestykket er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Her kommer det frem at den totale formuen i Norge, ganske riktig, har økt hvert år.

I 2013, da Solberg ble statsminister, var den totale nettoformuen blant norske husholdninger på nærmere 4700 milliarder, ifølge SSBs beregninger. I 2019, som er det seneste året vi har tall for, var den på nesten 7300 milliarder.

I 2013 eide den rikeste prosenten av norske husholdninger 18,3 prosent av nettoformuen, også ifølge SSB. I 2019 hadde andelen vokst til 23,1 prosent. Det utgjorde rundt 858 milliarder i 2013 og 1685 milliarder kroner i 2019.

De rikeste har altså nærmere doblet den reelle nettoformuen sin i perioden, hvis vi ikke tar høyde for kronejustering.

NB: Dette viser bare SSBs beregnede nettoformue. Forskere mener at den rikeste andelen i virkeligheten er rikere enn tallene viser.

343 000 per husholdning

Nå kan vi gjøre Aps tankeeksperiment:

  • Vi ser for oss at de 1 prosent rikeste husholdningene ikke har økt formuen sin en krone siden 2013, men fremdeles har en nettoformue på 858 milliarder.
  • Vi antar samtidig at den totale veksten i nettoformuen for husholdningene holder seg lik, uavhengig av hvem som eier den, slik at nettoformuen fremdeles er på nærmere 7300 milliarder kroner i 2019.
  • Deretter kan vi regne ut forskjellen i kroner mellom de rikestes formue i 2013 og 2019, og kommer til 827 milliarder kroner.
  • Deretter fordeler vi disse kronene på de øvrige 99 prosentene av husholdningene.
  • Siden det er 2 436 001 husholdninger i Norge, blir dette rundt 343 000 kroner per husholdning. Dette er også tallet Klassekampen rettet til i nettsaken sin i går.

Flere måter å regne på

Men det er flere måter man kunne regnet på dette på. Vi fortsetter tankeeksperimentet, og lager et nytt eksempel:

  • Vi antar at den totale nettoformuen i 2019 er lik som det SSB har beregnet, uavhengig av hvem som eier hvilke deler av den.
  • Samtidig antar vi at den rikeste prosenten av husholdningene ikke øker sin andel av den, men holder seg på 18,3 prosent som de gjorde i 2013.
  • De 1 prosent rikeste husholdningene vil da ha en total nettoformue på 18,3 prosent av 7300 milliarder – nemlig 1336 milliarder. De resterende 99 prosentene av husholdningene vil eie 81,7 prosent av formuen, altså 5964 milliarder.
  • Dermed ville de 1 prosent rikeste husholdningene til sammen ha en nettoformue som er 349 milliarder lavere enn den faktisk var i 2019. Hvis vi deler disse 349 milliardene på alle de 99 prosent av husholdningene som har lavest nettoformue, havner vi på rundt 145 000 per husholdning.
  • Det betyr at 198 000 av de 343 000 kronene (58 prosent) per husholdning i det forrige regnestykket kommer av den generelle formuesøkningen, heller enn at de rikeste har tatt en større andel enn de allerede hadde.

– Helt urealistisk

Så er spørsmålet: Er dette et regnestykke som kan si noe om hvordan formuesulikheten i Norge øker, eller er det mest en teoretisk regneoppgave?

Samfunnsøkonom Kristoffer Berg er ikke helt sikker.

– Tankeeksperimentet til Ap gir mening for å illustrere hvor stor økningen i verdien av formuen på toppen er. Det er jo en beregning av hvor stor formuesøkningen på toppen er per person utenfor toppen, sier Berg.

– Samtidig sier det lite om hvordan politikk og skattepolitikk virker. Det er jo ikke slik at vi kunne tatt formuesøkningen på toppen og gitt til alle andre uten kostnader, altså uten å redusere hva det blir igjen å omfordele.

Jon Epland er statistiker i SSB, og jobber med formuesstatistikken. Han heller mot at regnestykket er mest interessant i teorien.

– Forutsetningen for dette regnestykket er helt urealistisk, og dette har nok mest teoretisk interesse, mener Epland.

– Det finnes nok få norske aksjonærer som er så altruistiske at de ville fortsette, år etter år, med å investere i bedrifter eller bruke tid og ressurser på å plukke potensielle lønnsomme aksjer, bare for at overskuddet og verdistigningen skulle tilfalle alle andre enn dem selv – selv om det finnes noen unntak.

Epland påpeker også at det ville gitt noen negative provenyeffekter for samfunnet hvis de «rike» sine formuer sto stille eller faktisk krympet i realverdi, hvis skattesystemet forble uendret. Det betyr at samfunnet som helhet ville ha tjent mindre penger. Man ville for eksempel få inn mindre skatt på kapitalinntekter og formue, og kanskje også mindre selskapsskatt, mener Epland.

Klassekampen beklager

Nyhetssjef Lars Unar Larsen Vegstein i Klassekampen skriver i en e-post at avisen først oppdaget feilen etter at de ble kontaktet av Faktisk.no om saken.

– Det hører med til historien at Høyre-stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim tok kontakt med oss like etter at artikkelen ble publisert. Han protesterte på regnestykket vi hadde gjengitt. Vi ba ham om å beskrive hva han mente var feil i et leserinnlegg. Han gjorde så, og innlegget ble trykket 29. mai. Vi burde allerede da undersøkt saken mer, og rettet feilen før, men det gjorde vi ikke, skriver Vegstein.

Vegstein skriver at de ikke regnet over Aps regnestykke selv, eller fikk det gjennomgått av en uavhengig kilde, før publisering.

– Nei. Det burde vi ha gjort. Det ærlige svaret er at vi var slepphendte. Vi stolte på Arbeiderpartiets regnestykke. Det er for dårlig, og det beklager vi.

Arbeiderpartiet forklarer

Aps stortingsrepresentant Eigil Knutsen skriver til Faktisk.no at regnestykket var «ment for å illustrere akkumulering av størrelsene i økonomien».

– Tankeeksperimentet er enkelt – ta fra de rikeste og gi til alle andre. Problemet er bare at det ikke skjer, så vi har ikke tatt høyde for at det blir mindre til fordeling i for eksempel 2015 dersom fordeling hadde skjedd i 2014, skriver Knutsen.

– Utsagnet «husholdningene snytes for millioner av kroner når ulikheten øker», henviser til at dette bare blir verre og verre for hvert år som går, når ulikheten øker. Også framover.

Samtidig innrømmer Knutsen at formuer ikke kan akkumuleres i et slikt regnestykke.

– Ja, vi er klar over at formue ikke kan akkumuleres. Som sagt – et tankeeksperiment, for å vise hvordan økte forskjeller over tid gir mindre til det store flertallet.

Knutsen vil oppsummere saken slik:

– Tallene er en illustrasjon på det volumet av penger som hoper seg opp hos landets rikeste. Hadde ikke den rikeste 1-prosenten blitt rikere siden 2013, kunne alle andre husholdninger hatt mer å rutte med.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?