Faktisk.

Høyre kaller reform «suksess» – har ikke innfridd mål om kortere ventetid

Flere Høyre-politikere hevdet at ordningen «Fritt behandlingsvalg» ga kortere ventetider. Det har den i liten grad bidratt til.

hovedbilde
Helseminister Bent Høie Foto: Ali Zare / NTB

Fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført i 2015. Gjennom ordningen kan pasienter velge behandling blant ulike private, HELFO-godkjente aktører. Regningen betales av det offentlige. Ett av målene med reformen har vært å få ned ventetidene og effektivisere sykehusene.

Ordningen har vært et sentralt politisk stridstema i den helsepolitiske debatten mellom Høyre (H) og Arbeiderpartiet (Ap). Både Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, og partileder Jonas Gahr Støre har kritisert ordningen.

FBV ble innført av den borgerlige regjeringen, og Høyre er ikke overraskende mer positive til ordningen enn Ap. I flere sammenhenger har ulike politikere fra partiet satt ordningen i sammenheng med kortere ventetider. Dette skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

– Ventetidene til behandling har gått ned

Blant Høyre-politikerne som har hevdet at FBV har gitt kortere ventetid, er stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth. I et leserinnlegg publisert i Hamar Arbeiderblad, skrev hun følgende:

«Fritt behandlingsvalg har samlet bidratt til at ventetidene til behandling har gått ned, og antall pasienter som får behandling går opp.»

Stortingskandidatene Tove R. Tangen og Magnhild Huseby Bolstad har også skrevet at ordningen har gitt kortere ventetider i leserinnlegg i henholdsvis Gjengangeren og Oppland Arbeiderblad.

Statsminister Erna Solberg har trukket frem ordningen i sammenheng med reduserte helsekøer i et innlegg i Dagens Næringsliv:

For det andre har fritt behandlingsvalg vært en suksess for pasientene. Ventetidene i helsetjenesten er redusert betydelig, slik at folk har fått raskere behandling og fortere kunnet komme tilbake til livet sitt.

I en pressemelding har Solberg også sagt at det skal satses mer på FBV for å få ned helsekøene fremover:

– Fritt behandlingsvalg har vært og fortsetter å være en viktig sak for Høyre. Det handler om at pasientens helsetjeneste blir best når pasientene kan velge det tilbudet som passer deres situasjon, eller som har kortest ventetid. Derfor ønsker vi at enda flere skal få nyte av denne ordningen i neste periode. Slik skal vi få ned helsekøene som har vokst under pandemien.

Få brukere

I Høyres regjeringsperiode og i perioden etter ordningen ble innført, har ventetiden gått ned. Slik har utviklingen i den offisielle ventetidsstatistikken vært siden 2015:

Men denne utviklingen kan ikke skyldes Fritt behandlingsvalg, siden det er så få pasienter som har benyttet ordningen.

Siden ordningen ble innført, har antall brukere økt hvert år til en foreløpig topp på 17 919 pasienter i 2020. Dette utgjør en svært lav andel av det totale antallet pasienthenvendelser som er på venteliste hvert år (1,27 millioner i 2020).

Liten effekt på ventetiden

Per Arne Holman er helseøkonom, og har forsket på blant annet prioritering av henvisninger og ventetider. Holman har satt opp et eksempel for Faktisk.no som viser hva slags effekt FBV potensielt kan gi på ventetiden gitt ulike forutsetninger.

Helseøkonom Per Arne Holman. Foto: Privat

I eksempelet tar han utgangspunkt i antall henvisninger av pasienter for 2020 (1,27 millioner) og snittventetiden for 2019 (60 dager). I 2020 var ventetiden lite representativ grunnet pandemien. Antall ventedager blir da rundt 76 millioner.

Potensiell effekt på ventetid med «Fritt behandlingsvalg»

Et eksempel på hvordan den totale ventetiden kan påvirkes av 10 000 timer med «Fritt behandlingsvalg» Kilde: Helseøkonom Per Arne Holman.

Antall henvisteVentetidVentedager
År 2019/20201 271 6146076 296 840
FBV-henvisninger10 00021210 000
Redusert ventetid10 00039390 000
Ny ventetid1 271 61459,775 906 840

Han tar videre utgangspunkt i at dersom institusjonene i Fritt behandlingsvalg kan tilby 3 ukers ventetid, så reduseres ventetiden per pasient med 39 dager. Gitt 10 000 behandlinger blir da antall ventedager redusert med 390 000. Dermed reduseres ventetiden fra 76,3 millioner ventedager til 75,9 millioner ventedager.

Snittventetiden reduseres fra 60 til 59,7 dager. Det tilsvarer en reduksjon på rundt 0,5 prosent eller 5 tusendeler.

Øker vi det årlige antallet til 100 000, som er langt høyere enn det samlede antallet som har benyttet ordningen siden den ble innført i 2015, reduseres ventetiden med 5 prosent.

Fungerte ikke etter planen

Evalueringen av TBV viser også at ordningen ikke har hatt den effekten regjeringen hadde forventet. I første hovedkonklusjon om ordningen står det følgende i evalueringsrapporten:

FBV har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus.

Dette forklares blant annet med at bruken av FBV har vært begrenset, og at helseforetakene i liten grad har opplevd at drift og behandlingstid påvirkes. Ordningen er også komplisert, og informasjon om den er lite tilgjengelig, ifølge evalueringen.

Et annet hovedpunkt i evalueringen er at FBV har gitt økt valgfrihet for noen pasienter, både gjennom valg av behandlingssted og valg av alternative tilnærminger og behandlingsmetoder.

Det er professor i helseøkonomi Oddvar Kaarbøe som har ledet arbeidet med evalueringsrapporten. Han sier følgende til NRK om ordningen:

– Det vi finner er at ordningen med fritt behandlingsvalg i svært liten grad har påvirket ventetidene ved de offentlige sykehusene.

Beskrives som «suksess» av Høyre

I rapporten står det at «FBV ikke har hatt den effekten regjeringen forventet på ventetid og sykehusenes effektivitet». Likevel beskriver Høyre og helseminister Bent Høie reformen som en suksess i en pressemelding med tittelen «Fritt behandlingsvalg er en suksess ifølge ny evaluering».

Skjermdump: Høyre.no

Helseøkonom Per Arne Holman har også lest evalueringsrapporten. På spørsmål om hva han tenker om Høyres beskrivelse av reformen, sier han følgende til Faktisk.no:

– Utsagnet om at FBV har vært en suksess, oppfatter jeg det er vanskelig å lese ut av evalueringsrapporten. En suksess er i vanlig tale noe som overgår forventningene. I så tilfelle må forventningene ha vært veldig lave. Det betyr jo ikke at den er uten verdi for enkeltpasienter. Men for helsetjenestens samlede kapasitet og kvalitet, er FBV nokså ubetydelig.

– Mer valgfrihet

I en kommentar til Faktisk.no skriver Sveinung Stensland, stortingsrepresentant og leder for Høyres helsefraksjon følgende:

Vi mener det er en suksess fordi de som har brukt ordningen har fått redusert ventetid, mer valgfrihet og ikke minst fordi mange forteller de har fått behandling som har virket for dem, etter å ha prøvd mye som ikke har fungert. For noen var det av stor betydning nettopp å ha valgt det selv. Det er en suksess å innføre en pasientrettighet som gir bedre behandling for de som benytter det, uten at det svekker det for andre.

Han viser også til at Høyre har redusert helsekøene generelt.

Høyre har maktet å redusere helsekøene med 14 dager i gjennomsnitt. Det var 2013-valgkampens store sak. Høyre går til valg på å utvide bruken av fritt behandlingsvalg slik at enda flere kan få velge mellom stadig flere behandlingstyper.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?