Faktisk.

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Norge kan produsere mye strøm ved å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftverk. Men anslagene varierer.

hovedbilde
Foto: Jon Hauge / Aftenposten.

Påstander om dårlig kapasitetsutnyttelse og manglende oppgradering av vannkraftverkene, blir ofte fremmet i den norske strømdebatten. Flere av dem som er mot vindkraft, har stilt spørsmål ved hvorfor vi bygger vindturbiner, når vi kan hente mer ut av eksisterende vannkraftverk.

Det finnes tre ulike måter vi kan lage mer strøm fra vannkraft på:

  1. Vi kan bygge nye vannkraftverk.
  2. Vi kan ruste opp eksisterende kraftverk.
  3. Vi kan utvide eksisterende kraftverk.

En opprusting kan for eksempel være å bytte ut gamle deler, slik at kraftverket produserer mer strøm.

En utvidelse kan for eksempel innebære at man øker størrelsen på demningene, eller øker den maksimale mengden vann som kraftverket kan nyttegjøre seg av samtidig.

Mens opprustinger ofte kan gjennomføres innenfor gjeldende konsesjon, krever utvidelser en ny konsesjonsbehandling. En konsesjon er en godkjenning fra staten. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som godkjenner eller avslår slike konsesjonssøknader. Du kan lese mer om prosessen her.

Hvor mye er det å hente?

NVE har sett nærmere på hvor mye mer strøm vi kan lage ved å oppgradere og utvide eksisterende kraftverk, og ved å bygge nye.

Det finnes ulike mål på hvor stort potensialet er. Ett mål er det teoretiske potensialet. Her tar man med alle ressurser det i teorien er mulig å utnytte. Som navnet tilsier, er dette bare en teoretisk øvelse. Her tar man ikke hensyn til kostnadene, teknologiske begrensninger, eller om naturinngrepene er uhensiktsmessige.

Det teoretiske potensialet er av NVE anslått til 600 terawattimer (TWh) i året. Til sammenligning har norske vannkraftverk en normalproduksjon på rundt 136 TWh årlig, ifølge Energifakta Norge.

Hvis man ser bort fra prosjekter som ikke er teknologisk eller økonomisk gjennomførbare, sitter man igjen med et teknisk-økonomisk potensial på rundt 216 TWh, ifølge NVE. Rundt 64 prosent av dette er allerede utbygget, mens 23 prosent er vernet. NVE mener det totale gjenstående potensialet er på 23 TWh, dersom man tar med både nye utbygginger, opprustinger og utvidelser.

Dersom vi snevrer inn til kun opprusting og utvidelser, mener NVE at det teknisk-økonomiske potensialet er på rundt 7,6 TWh. Direktoratet tror mye av dette kan realiseres gjennom de neste 20 årene. Til sammenligning ble det produsert 9,9 TWh fra vindkraft i Norge i 2020, ifølge NVE.

Uenige om oppgraderingsgevinst

NVEs anslag er imidlertid ikke det eneste. En studie publisert i The International Journal on Hydropower and Dams, tilsier at det kan være mulig å hente mellom 22 og 30 TWh på oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk i Norge.

Forskerne skriver at politiske og miljømessige hensyn trolig vil redusere dette tallet. De fremholder imidlertid at potensialet er høyere enn tallene NVE oppgir.

Professor Leif Lia ved NTNU er studiens førsteforfatter. Lia skrev i DN i 2019 at vindkraftutbygging i Norge er overflødig, dersom vi fornyer vannkraften. Han mener skatteregimet på vannkraft hindrer utnyttelsen av de potensielle vannkraftressursene. Lia skriver følgende i DN:

Med et feilmotivert skattesystem kaster Norge her bort muligheten til å få realisert den desidert mest miljøvennlige nye elektrisitetsproduksjonen.

Direktør Kjetil Lund i NVE har besvart innlegget. Han mener Lia overvurderer potensialet for utbygging og oppgradering. Lund viser også til at brorparten av det NVE mener man kan hente på utvidelser og oppgraderinger, stammer fra utvidelser. Disse medfører ofte naturinngrep.

Høyt skattenivå

Flere mener at skattleggingen av vannkraft vanskeliggjør utbygging av samfunnsøkonomiske prosjekter. Blant dem som har tatt til orde for å endre systemet, er byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo, DNB og sentrale aktører i kraftbransjen.

Enkelt forklart må vannkraftverkene både betale 22 prosent i selskapsskatt og 37 prosent i grunnrenteskatt, som til sammen utgjør 59 prosent. Dette står i sterk kontrast til vindkraftverk som kun må betale 22 prosent i selskapsskatt.

Det er bred enighet om at vannkraftverkene skal betale en form for grunnrenteskatt. Dette er fordi vannkraft er en knapp ressurs som eies av fellesskapet.

Flere mener imidlertid at innretningen av skatten ikke stimulerer til oppgraderinger, utvidelser og nye utbygginger. I dag må skatten betales selv om et kraftverk går med underskudd.

Et eksempel som ofte trekkes frem er Jøssang kraftverk i Rogaland. Dette kraftverket hadde et underskudd på 9 millioner kroner i 2018, ifølge Energi Norge. Til tross for dette måtte det betale 2,5 millioner kroner i grunnrenteskatt.

Har gjennomført skatteendringer

I statsbudsjettet for 2021 ble skatten endret. Målet var å sørge for økte investeringer i vannkraften. Endringen består i at kraftprodusenter kan fradragsføre investeringer samme år som investeringen blir gjort.

Det er ventet at staten vil tape 800 millioner kroner i inntekter på kort sikt som følge av omleggingen. På lang sikt er det derimot ventet at effekten vil være nøytral for staten, som følge av de økte inntektene fremtidige investeringer vil skape.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge har omtalt disse endringene som et skritt i riktig retning, selv om de ønsker sterkere tiltak.

– Det er bra at regjeringen nå erkjenner at skattesystemet hindrer investeringer i vannkraften. Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk, sa administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en pressemelding i fjor.

Administrerende direktør, Knut Kroepelien, i Energi Norge. Foto: Caroline Roka / Energi Norge.

Han mener likevel selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter er redusert, som følge av det høye skattenivået på næringen.

Det er ingen grunn til å tro at den nye regjeringen vil sørge for et mindre investeringsvennlig skatteregime på vannkraft. I fjor ble det klart at det var et stort tverrpolitisk flertall for å legge til rette for oppgradering av vannkraft, skriver NRK. Dette flertallet inkluderer både Ap, Sp, Frp og SV.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår den nylig avgåtte borgerlige regjeringen også enkelte nye justeringer i skattleggingen av vannkraft, skriver Kommunal Rapport. Endringen innebærer at grunnrenteskatten økes til 47,4 prosent, mens selskapsskatten senkes tilsvarende. Denne skatteendringen skal ikke påvirke hvor mye kraftselskapene betaler i skatt.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?