Faktisk.

I Norge er det opplæ­rings­plikt, ikke skoleplikt

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har fått kritikk etter at hun påsto at det er skoleplikt i Norge. Melby medgir at hun var upresis, men viser til at foreldre uansett må forholde seg til opplæringsplikten.

hovedbilde
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Mandag 27. april starter gjenåpningen av skolene etter koronastengingen. I første omgang er det elever på 1.–4. trinn som skal få komme tilbake på skolen. Selv om helsemyndighetene og regjeringen mener det er trygt, er det mange foreldre som er bekymret.

I en undersøkelse Opinion har utført for NRK, sier 10 prosent av foreldre til barn i småskolen at de ikke vil sende barna sine tilbake på skolen når den åpner.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) argumenterer i en kronikk i VG for hvorfor hun mener barna bør tilbake i skole og barnehage:

Nå åpner vi gradvis, og vi gjør det fordi det er bra for barna. I Norge er det skoleplikt for barn og unge. Skoleplikten ble ikke opphevet med koronaloven, men regelverket ble tilpasset den spesielle situasjonen vi er i nå. 

Mener statsråden feilinformerer

Påstanden om at det er skoleplikt for barn og unge i Norge, har skapt stort engasjement på sosiale medier, og Faktisk.no har fått flere tips om den.

Skjermbilde fra Facebook.

I Facebook-gruppen «Livet bak fasaden i Osloskolen» hevdes det at kunnskapsministeren kommer med faktafeil, og at det ikke er skoleplikt i Norge. I et av innleggene i gruppen står det:

Skoleplikt er åpenbart ikke medisin mot fake news...

Også i Facebook-gruppen «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har Melbys påstand satt sinnene i kok. Et av medlemmene skriver:

Når en kunnskapsminister ikke vet forskjell på skoleplikt og undervisningsplikt... Betenkelig når hun (antagelig med vilje) feilinformerer.

– Ser at det ble upresist

Faktisk.no har spurt Melby om hva hun legger i påstanden om at det er skoleplikt for barn og unge i Norge. Vi har ikke fått svar fra statsråden selv, men fra statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V):

– Vi ser at det ble litt upresist i kronikken i VG. Det er riktig, som flere har påpekt: I Norge har vi opplæringsplikt for barn og unge i grunnskolealder. Opplæringsplikten kan ivaretas gjennom offentlig grunnskoleopplæring eller gjennom annen tilsvarende opplæring, skriver hun i en e-post.

Store norske leksikon sidestiller imidlertid opplæringsplikt og skoleplikt:

Opplæringsplikt, skoleplikt, den plikt og rett som et barn har til tiårig grunnskoleopplæring i offentlig skole fra det kalenderåret det fyller seks år.

Faktisk.no har også spurt Melby om påstanden hennes innebærer at alle foreldre må sende barna sine på skolen. Til det svarer Johansen:

– I utgangspunktet skal alle elever i 1.–4. klasse møte på skolen som vanlig mandag 27. april. Hvis foreldre velger å holde barna hjemme, og barna ikke omfattes av unntak som for eksempel at de tilhører risikogruppen, må foreldre selv ivareta opplæringsplikten og sørge for hjemmeundervisning.

Les mer om skoler og barnehager her:

Fire valg for opplæring

«Den juridiske begrunnelse for at vi har skoleplikt i Norge, finner vi i Opplæringsloven», skriver Melby i kronikken sin. I opplæringsloven er ikke begrepet «skoleplikt» brukt, men § 2-1 omtaler rett og plikt til grunnskoleopplæring:

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Det innebærer at opplæringen kan skje på fire forskjellige måter, ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir):

  1. Offentlig grunnskole
  2. Privat hjemmeundervisning
  3. Privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
  4. Privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å velge mellom disse fire måtene for å oppfylle opplæringsplikten på. Det er ikke mulig å velge en kombinasjon av de ulike måtene.

Kommunen eller rektor kan gi en elev permisjon fra undervisningen i inntil to uker hvis det er forsvarlig, ifølge Udir. Hvis foreldre ønsker å ta barna ut av skolen for en lengre periode, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning.

Kommunen kan teste barna

I forarbeidene til opplæringsloven finner man mer om hva som ligger i opplæringsplikten. Forarbeidene sier noe om hvordan lovgiver (Stortinget) mener at loven skal tolkes.

– I forarbeidene er lovgiver tydelig på at opplæringsplikten kan oppfylles på en annen måte enn ved at man går på offentlig skole, sier Susanne Azevedo Stirø, advokatfullmektig i Raugland Advokatene, som er fast juridisk rådgiver for Utdanningsforbundet.

Susanne Azevedo Stirø, advokatfullmektig i Raugland Advokatene. Foto: Raugland Advokatene.

Hun forklarer at utgangspunktet er at opplæringsplikten skal oppfylles ved at barnet går på skolen. Privat hjemmeopplæring kan imidlertid tillates hvis foreldrene kan gi barnet en opplæring som tilsvarer den opplæringen som gis i skolen.

Privat hjemmeopplæring skal følge de samme læreplanene som den offentlige skolen følger. Kommunen skal også føre tilsyn med hjemmeopplæringen.

– Kommunen kan kalle barn som får hjemmeopplæring inn til særskilte prøver for å ettergå hvilken kompetanse barna har og dermed sjekke kvaliteten på hjemmeopplæringen, sier Stirø.

Dette kan skje hvis det er tvil om at hjemmeundervisningen er tilfredsstillende.

– Hvis kommunen vurderer at hjemmeopplæringen ikke er tilfredsstillende, kan kommunen kreve at barnet skal gå tilbake til den offentlige skolen, sier Stirø.

Mister rettigheter

Foreldre behøver ikke søke kommunen om å få begynne med hjemmeundervisning. Det kreves heller ingen forhåndsgodkjenning før opplæringen starter.

Udir anbefaler likevel foreldre å melde fra når de starter med hjemmeundervisning, slik at kommunen kan planlegge tilsyn.

– Det er viktig å være klar over at eleven mister en del rettigheter etter opplæringsloven hvis man velger hjemmeundervisning. Dette gjelder for eksempel retten til spesialundervisning, sier Stirø.

– Man er heller ikke lenger omfattet av gratisprinsippet, altså at man har rett til gratis grunnskoleopplæring. Man kan for eksempel ikke kreve å få dekket utgifter til lærebøker og undervisningsmateriell.

Får ikke samme oppfølging

Kunnskapsministeren er klar på at foreldre som velger å holde barn som kunne blitt sendt på skolen hjemme, ikke kan forvente å få samme oppfølging fra skolen som de får nå:

– De kan holde barna hjemme, men så lenge vi nå sier at det er trygt å sende barna på skolen, så kan de ikke forvente å få et spesielt opplegg knyttet til hjemmeundervisning slik vi har hatt de siste ukene, sier Melby til NRK Dagsnytt.

Ifølge statsråden har ikke skolene de ekstra ressursene som kreves for å tilrettelegge for denne gruppen når skolene åpner igjen.

– Det må vi forbeholde de elevene som ikke kan komme på skolen. Nemlig elever som er i risikogrupper, eller av andre grunner ikke kan møte. Eller så er vi nødt til å bruke ressursene på dem som er på skolen, sier hun.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?