Barne­hage­streiken: Slik er pensjonen i PBL

15. oktober ble det brudd i meglingen mellom arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og de tre fagforeningene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.

Siden 17. oktober har mange barn og foreldre vært rammet av en storstilt streik, som på streikens tredje uke omfatter over 2400 barnehageansatte.

9. november er det varslet en ny opptrapping – med mindre partene blir enige.

Påstandene hagler

Striden står om pensjon, og begge sider har anklaget den andre for å komme med villedende utsagn om de ansattes pensjon (se her og her).

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta krever en like god pensjon som kolleger i kommunale og private barnehager utenfor PBL. De hevder at ansatte i PBL vil tape titusenvis i årlig pensjon, og krever en overgang til Fellesordningen for AFP fra 1.1.2023.

PBL avviser kravet og mener de har «bransjens beste tjenestepensjon» . Arbeidsgiversiden mener fagforeningene «trikser med tall» fordi de fokuserer ensidig på AFP uten å regne med tjenestepensjon.

PBL har også uttalt at kravet om AFP vil ha en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner. Utdanningsforbundet har derimot anslått 120 millioner.

Så hvorfor streiker de ansatte i PBL-barnehagene – og hvor god pensjon har de egentlig i dag?

I denne artikkelen ser vi nærmere på følgende:

• Hva er Fellesordningen for AFP, og hva taper de ansatte på å stå utenfor?
• Har PBL bransjens beste tjenestepensjon?
• Prislappen for å melde PBL inn i Fellesordningen for AFP.

Pensjon består av tre deler

Hva du får utbetalt når du går av med pensjon, er komplisert og avhenger av en rekke faktorer – som alder, lønn og pensjonsordning. Hvilke forutsetninger du legger til grunn, avgjør hva slags regnestykke du får.

Pensjonen til en barnehageansatt vil enkelt forklart bestå av tre deler: folketrygd, tjenestepensjon og AFP. Det er de to siste delene partene strides om.

Mens PBL er opptatt av å fremheve tjenestepensjonsordningen, er fagforeningene særlig opptatt av AFP.

AFP – fra førtidspensjon til livsvarig ytelse

De siste årene er det gjort mange store endringer i pensjonen i offentlig og privat sektor. Det skal være mer lønnsomt å være lenger i arbeid.

Dette har ført til endringer i for Avtalefestet pensjon (AFP). Historisk har AFP vært en førtidspensjonsordning for de som pensjonerer seg tidlig (62-67 år). Hvis man ikke pensjonerte seg tidlig, fikk man heller ikke AFP.

Nå har store deler av privat sektor – og etter hvert også offentlig sektor – gjort AFP om til et livsvarig pensjonspåslag. Det betyr at uansett når du går av med pensjon, så får du rett til en viss beholdning av pensjonen.

Denne justeres slik at du får lavere pensjon hvis du går av tidlig – og høyere hvis du går av senere.

PBL henger etter

I PBL har man fortsatt den gamle AFP-ordningen for sine ansatte.

Det betyr at man bare får ytelsen hvis man går av tidlig med pensjon, forklarer Axel West Pedersen, professor ved NOVA og Institutt for sosialfag ved OsloMet.

– PBL er i en veldig spesiell situasjon, der de ikke har gått over til ny livslang AFP, men holdt fast på den gamle løsningen. Sammenlignet med resten av privat sektor, så henger de etter, sier han.

I dagens situasjon, der man må jobbe stadig lenger for å tjene opp nok til en anstendig pensjon, blir det mindre og mindre aktuelt å ta ut den gamle AFP-ordningen mellom 62 og 67, forklarer han.

– AFP-ordningen i PBL er en slags dinosaur, som etter hvert blir ganske verdiløs for de ansatte, men billig for arbeidsgiver, fordi så få vil bruke den, sier Pedersen.

Han mener det er forståelig at de ansatte krever å gå samme veg som resten av privat sektor.

– Hvis de ikke har en brukbar AFP, vil de etterhvert stille svakt sammenlignet med andre grupper i privat og offentlig sektor.

Taper årlig

Både PBL og fagforeningene er enige om at en ny AFP-ordning må på plass. Ifølge protokollene fra tidligere avtaler har det vært et mål å innføre privat AFP senest 1.1.2023.

Nå vil PBL vente – noe fagforeningene mener er et løftebrudd.

Et partsammensatt utvalg (PSU), med representanter fra fagforeningene og barnehage-eierne PBL og FUS, har utredet mulige endringer i AFP-ordningen. Utvalget har tatt utgangspunkt i Fellesordningen for AFP, som er opprettet av LO og NHO.

I rapporten finner man regneeksempler som viser hva ansatte i PBL taper, sammenlignet med ansatte som får livsvarig ytelse i Fellesordningen.

• For eksempel vil en person født i 1970, med en årsinntekt på 435 000 kroner per mai 2022, tape 43 617 kroner årlig ved pensjonsuttak 67 år.

Norwegian Insurance Partner (NIP), som gjorde utregninger for utvalget, har også gjort flere utregninger for Utdanningsforbundet som viser flere eksempler på hva ansatte vil tape med og uten livsvarig AFP.

Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad skriver i en e-post til Faktisk.no at noen ansatte vil tape over 50 000 kroner i året, med henvisning til rapporten fra PSU.

– Det er et svært stort beløp, ikke minst for en gruppe som er langt fra å være lønnsledende, skriver han.

PBL har ikke påpekt feil i selve regnestykkene - men mener forutsetningen er villedende.

– Forutsetningen som er feil, er det underliggende premisset om at PBL ikke kommer til å holde løftet om at vi skal innføre en AFP med livsvarig utbetaling. Dette løftet, om konkurransedyktige pensjonsvilkår, har vi bekreftet, senest i årets forhandlinger, skriver forhandlingsleder Espen Rokkan i PBL i en e-post til Faktisk.no.

Han mener at de som er nærmest pensjonsalder, født mellom 62 og 67, har en god AFP og tjenestepensjon. PBL mener de fremdeles har god tid på seg til å finne gode løsninger for dem født etter 1968.

Vil vente

Så hvorfor vil PBL vente?

PBL viser til at NHO og LO jobber med endringer i dagens AFP-ordning, og vil vente til denne er på plass. En ny ordning er utredet, men partene står langt fra hverandre.

– I privat sektor har ordningen flere svakheter. For eksempel er kravene for å få AFP absolutte. Hvis du for eksempel mister jobben din en måned før du fyller 62 år, mister du rettigheten, sier Axel West Pedersen.

– NHO og LO er enige om at hullene må tettes, og at ordningen må bli mer opptjeningsbasert, slik at størrelsen på ytelsen avspeiler hvor lenge du har jobbet i en AFP-bedrift.

Men selv om de er enige om retningen, er de langt fra enige om hvordan det skal komme i stand, og hvordan det skal finansieres, forklarer Pedersen.

– Det er på ingen måte opplagt når, eller om, partene vil bli enige. Og i mellomtiden står ansatte i de private barnehagene i realiteten uten en brukbar AFP-ordning, sier Pedersen.

– Samtidig forstår jeg arbeidsgiver, som mener det er dumt å melde seg inn i en ordning når de ikke vet hva den blir. Men saken er at vi ikke vet når en ny ordning kommer på plass.

Bransjens beste tjenestepensjon?

Som nevnt vil den totale pensjonen til en barnehageansatt bestå av tjenestepensjon, folketrygd og eventuelt AFP.

PBL har flere ganger uttalt at de har «bransjens beste tjenestepensjon».

Dagens tjenestepensjon i PBL ble innført 1.1.2020 og kalles barnehagepensjon. Ansatte født i 1968 eller senere, sparer til pensjon i et spleiselag. Arbeidsgiver står for fire prosent, mens den ansatte sparer tre prosent av lønnen.

Pengene plasseres i pensjonsspareprofiler. Hva du får i pensjon, avgjøres av hvor mye du sparer – og hvor mye avkastning den oppsparte pensjonen gir i årene frem til du går av med pensjon.

Storebrand har gjort beregninger som viser hva den fremtidige tjenestepensjonen kan bli for ulike årskull. Her er det særlig yngre årskull som vil komme godt ut.

Tallene viser beregnet pensjon for en person med en lønn på 500 000 kroner per 1.1.2020 – i prosent av lønn.

Legger man AFP på toppen av dette, mener PBL at de ansatte vil få høyere pensjon i PBL enn i kommunen:

Det ligger flere forutsetninger til grunn for regnestykket.

Blant annet er det forutsatt en forventet avkastning på 5,61 prosent fram til den ansatte fyller 56 år. Etter at personen fyller 56, reduseres gradvis risikoen og forventet avkastning på pensjonspareprofilen.

Større risiko

Axel West Pedersen er enig i at tjenestepensjonen i PBL, slik den er i dag, er veldig god, gitt en spareprosent på syv prosent av lønn.

– Dette er det høyeste du har lov til å spare til pensjon etter skattereglene, sier professoren.

Sparer man mye, blir selve tjenestepensjonen svært god. At de ansatte får en livslang ytelse som er kjønnsnøytral, er også positive egenskaper ved ordningen, ifølge pensjonseksperten.

– Men man må huske på at de ansatte delvis betaler for dette selv, gjennom en høyere innskuddsprosent enn det som er vanlig ellers i arbeidslivet. Det er veldig uvanlig at ansatte betaler tre prosent, påpeker han.

Det er også negative sider ved barnehagepensjonen:

– Ytelsene blir forholdsvis usikre, fordi det er en ordning der det ikke er garantert noen regulering av pensjonen, sier Pedersen.

– Hvis avkastningen blir så god som man forventer, så blir ytelsene virkelig gode. Men de ansatte sitter også med hele usikkerheten og risikoen.

Hvis man i tillegg reduserer spareprosenten fra sju til fem prosent, slik PBL har foreslått i forhandlingene, er det ikke lenger entydig at det er en fullt så god ordning, oppsummerer pensjonseksperten.

Uenige om risiko

Espen Rokkan, forhandlingsleder for PBL, begrunner påstanden om bransjens beste tjenestepensjon slik:

– Vi har en tjenestepensjon med maksimale sparesatser. I motsetning til andre tariffavtalte ordninger har vi ikke begrenset avkastningen til lønnsvekst, men bruker aksje- og rentemarkedet optimalt, skriver Rokkan.

– Ansatte i en PBL-barnehage får dermed vesentlig mer igjen for sin pensjonssparing, enn f.eks. en kommunalt ansatt får.

PBL har vist til historisk avkastning for pensjonsspareprofiler, sammenlignet med lønns- og prisvekst.

Prognosene for avkastningen bygger på bransjestandard, skriver Rokkan. Han er enig i at dette ikke er helt uten risiko, men mener historikken viser at det over tid er svært positivt å la næringslivet, via børsene, ta hånd om pengene – selv om børsene svinger på kort sikt.

Han viser også til at risikoen reduseres ved at andelen aksjer trappes ned når man nærmer seg pensjonsalder, i standardvalget i pensjonsløsningen.

Utdanningsforbundet er ikke enig i at PBL-pensjonen er «bransjens beste», og mener forutsetningene som legges til grunn er i det øvre sjiktet av hva man kan forvente av avkastning i aksjemarkedet.

– Husk at det er en betydelig risiko for at avkastningen vil være i det nedre sjiktet – og at det er de ansatte som må bære denne risikoen. Det mener vi er helt urimelig, skriver nestleder Terje Skyvulstad i en e-post til Faktisk.no.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet, skriver i en e-post at dagens tjenestepensjon i PBL er bra, men mener den ikke kan sammenlignes med offentlig tjenestepensjon på den måten PBL gjør.

– Offentlig tjenestepensjon reguleres årlig med økningen i folketrygdens grunnbeløp, og har derfor en helt annen trygghet og forutsigbarhet enn PBL-ordningen, påpeker Fuglvaag.

Pris på 1,4 milliarder?

Fagforeningene ønsker at PBL melder seg inn i Fellesordningen for AFP fra 2023 – slik at de ansatte kan være sikret en livsvarig AFP på toppen av folketrygd og tjenestepensjon.

Her har partene kommet med helt ulike tall på hva dette vil koste. Igjen handler det om forutsetninger.

Prislappen er avhengig av måten overgangen skal skje. Og ikke minst hvilke ansatte som får bli med over.

– Når PBL sier at dette er veldig dyrt, er det fordi de har regnet på prisen hvis alle de eldste kullene skal være med over, og få rett til en livsvarig ytelse fra dag én, sier Pedersen.

– Det blir veldig dyrt, fordi de må betale en engangspremie for de som allerede har kommet opp i høy alder. Men det er ikke gitt at det må bli sånn. Trolig må man tenke seg en løsning der de eldste står i den gamle ordningen.

Da er det ikke snakk om en engangspremie, men den vanlige, årlige premien som andre bedrifter i det private betaler i dag for å ha sine ansatte innmeldt i fellesordningen.

PBL har hevdet at fagforeningenes krav har en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Ifølge rapporten til det partsammensatte utvalget, er dette prisen det vil koste å melde alle ansatte ifødt fra 1961 til og med 1967 inn i ordningen.

Den årlige kostnadsdifferansen mellom dagens AFP-ordning og Fellesordningen, er i samme rapport estimert å utgjøre 141 millioner kroner for PBL og FUS til sammen.

Espen Rokkan i PBL skriver til Faktisk.no at det er korrekt at tallet 1,4 milliarder inkluderer at man kjøper rettigheter for kullene 1962-67, men påpeker at dette er et av kravene til fagforeningene.

Kan tape på å stå utenfor

For hvert år PBL står utenfor Fellesordningen for AFP, kan ansatte risikere å tape mer. I dagens Fellesordning er det et krav at man må ha vært ansatt i en bedrift tilknyttet ordningen i minst syv av de siste ni år før man fyller 62.

Hvis en ny ordning blir basert på ansiennitet, vil de ansatte tape for hvert år bedriften står utenfor.

Men dette er avhengig av hva slags AFP-ordning PBL går for, og hvordan en eventuell overgang blir. Man kan også tenke seg at PBL vil betale en engangspremie for å melde de ansatte inn senere.