Faktisk.

Medieskapt «eks­trem­vær»?

Hva skal til for at noe betegnes som ekstremvær – og hvor ille har det vært før?

hovedbilde
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Mandag 7. august nådde ekstremværet Hans Norge, via en noe uvanlig innreiserute fra øst. Det skortet ikke på advarsler om hva deler av Sør-Norge hadde i vente:

Det ble sendt ut farevarsel om ekstremt mye regn og flom- og skredfare. I dagene som fulgte har nyhetene vært preget av meldinger om stengte veier, evakueringer, ras, flommer og store ødeleggelser.

Lenge før flomtoppene var nådd begynte diskusjonen på sosiale medier og alternative nyhetsnettsteder. Noen var tidlig ute med å erklære varselet om ekstremvær for overdrevet.

Blant disse var oljegründer Erik Haugane, som satte sinnene i kok på Facebook da han 7. august la ut et innlegg om det han kalte «medieskapt "ekstremvær"».

Posten har skapt stort engasjement og hadde over 6500 delinger, 1300 liker-klikk og 900 kommentarer da Faktisk.no skrev denne artikkelen.

Dette var posten som Erik Haugane la ut på Facebook 7. august. Skjermdump, Facebook

– Inflasjon

Haugane la ut et bilde som viste flomstøtta i Lalm i Vågå kommune som markerer vannstanden under flommene i 1789, 1860, 1938, 1910, 1923 og 1958.

«Dagens "ekstremvær" når ikke engang opp til foten av flomstøtta hverken i Vågå eller Gudbrandsdalen», skrev Haugane, som mener betegnelsen ekstremnedbør sist var fortjent brukt i 1860 – og til nød i 1938.

Vannstanden i Lalm begynte for alvor å øke etter at Haugane publiserte bildet. I et intervju med Adresseavisen 9. august forsvarer han likevel posten.

«Mitt poeng er at når man bruker ord som «ekstremt», så går det inflasjon i uttrykket, for hva skal du da bruke når det er virkelig ekstremt?», sier han til avisen.

«Bløff» og «politisk onani»

Haugane er langt fra den eneste som har reagert på begrepet «ekstremvær». DocTV tok tirsdag kveld debatten om hvorvidt «regnbyger har blitt til politisk onani». På Steigan.no kunne man onsdag lese om «Bløffen om «ekstremværet» Hans».

Bildet viser skjerdumper av to avisartikler. Den ene artikkelen er hentet fra Steigan.no og har overskriften «Bløffen om «ekstremværet» Hans» av Odd Handegård 9. august 2023. Den andre artikkelen er hentet fra Document.no og viser DocTV. Den har tittelen «DocTV: Regnbyger er blitt politisk onani».
Skjerdump, Steigan.no 9. august, Document.no 8. august

Hva må til for at regnvær får betegnelsen ekstremvær, og hvor ekstrem er egentlig Hans sammenlignet med tidligere hendelser?

Hva er«ekstremvær»?

Det finnes ulike definisjoner av hva som regnes som ekstremvær. I klimaforskningen regnes en værsituasjon som ekstremvær dersom den er sjelden nok.

Meteorologene legger også vekt på konsekvensene og faren for liv og verdier. Ifølge Meteorologisk institutt er kriteriet for å kunne kalle en værsituasjon for ekstremvær strengt:

Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.
Nyttårsorkanen 1. januar 1992 førte til store skader. Uværet var varslet, men kom likevel overraskende på samfunnet, skriver Store norske leksikon. I etterkant laget man en varslingsplan for å sikre at informasjon om spesielt farlig vær, ekstremvær, når frem til ansvarlige myndigheter. Foto: Bjørn Sigurdsøn /NTB

Siden 1995 har ekstremværhendelsene fått navn og siden 2018 er det brukt faregradering i farger. Et ekstremværvarsel er alltid en værhendelse på rødt nivå som har fått navn.

Terskelverdier

Sist gang det ble sendt ut ekstremvarsel på rødt nivå på grunn av nedbør på Østlandet, var i 2015.

Både NVE og Meteorologisk institutt har definert terskler, blant annet for hvor mye nedbør i millimeter, eller hvor stor vannføring, som må til før de går ut med varsler om ekstremvær eller flomfare på rødt nivå.

– Disse er basert på hvor store og ekstreme hendelser som forventes og til dels hvor store skader som forventes, skriver Hege Hisdal, direktør for hydrologi i NVE, til Faktisk.no.

Hvor mye nedbør som må til før den regnes som ekstrem, er ulikt for ulike deler av Norge:

Figuren viser gult, oransje og rødt (til høyre) nivå på 24 timers nedbør ved høy sannsynlighet. Kilde: Meteorologisk institutt

I tillegg til å se på antall millimeter, ligger det en meteorologfaglig vurdering bak farevarselet. Man ser blant annet på sesong, landskap, hvordan været vil treffe og om det er lite eller mye vann i bakken fra før, forklarer statsmeteorolog Martin Granerød ved Meteorologisk institutt.

Slik vurderte de Hans

Ifølge farevarselet for 7. august ventet meteorologene 80-100 mm. regn på 24 timer på Østlandet, nord for Oslo og de østligste delene av fylkene på kysten. Det er godt over terskelverdien for ekstrem nedbør på 80 mm. øst i Norge.

Martin Grønerød ved Meteorologisk institutt forklarer vurderingene bak farevarselet:

– Vi så gjennom helga at et lavtrykk ville danne seg og dra med seg mye fuktig luft. Det er veldig uvanlig at et kraftig lavtrykk kommer fra øst, sier statsmeteorologen.

– I tillegg til sammenhengende regn var det meldt kraftige regnbyger. Denne kombinasjonen ville gi regn og regnbyger i alle fall i to døgn som slo godt over våre terskelverdier.

Under Hans har det vært mye bygevær, som betyr at noen steder får veldig mye nedbør, mens andre får tilnærmet ingenting.

– Kombinasjonen av dette ser vi nå gir ekstreme konsekvenser i store deler av Sør-Norge. Når det er fare for liv og verdier på et sånt nivå og over så store områder, sender vi ut farevarsel for ekstremvær, oppsummerer Granerød.

NVE sitt nedbørskart for 7. august viser at flere områder fikk mellom 80 og 100 mm. nedbør, noen steder over 100 mm.

NVE sitt nedbørskart for Sør-Norge 7. august. Mørkeblått indikerer 60-80 mm., lilla 80-100 mm. og rosa over 100. Kilde: Senorge.no

Hege Hisdal i NVE er ikke i tvil om at det var riktig å klassifisere Hans som ekstremvær.

– Både nedbør og vannføringsmålingene viser dette, og det gjør også skadeomfanget, skriver Hisdal.

– Alvoret i Hans er ikke medieskapt. Uten at vi hadde varslet flom- og skredfare på rødt nivå, og uten medieomtalen, tror vi skadeomfanget ville ha blitt enda verre enn det allerede er og blir, mener Hege Hisdal, direktør for hydrologi i NVE. Foto: Catchlight /NVE

8. august og de påfølgende dagene er det målt 50-årsflommer på mange av NVEs målestasjoner. NVE bruker vannføring for å beregne flomstørrelse, det vil si volum vann som passerer et målepunkt (m3/s).

Vannføring påvirkes ikke av lokale forhold langs elva på samme måte som vannhøyden.

De røde prikkene markerer målestasjoner der det er målt 50-årsflommer 11. august. Kilde: Senorge.no

1789: Den største flomkatastrofen i Norge

Hans er altså godt innenfor kriteriene for å varsle om ekstremvær i Norge. Men er det mulig å sammenligne Hans med tidligere hendelser?

Norge rammes årlig av flom ett eller annet sted. Noen har vært så ødeleggende at de har fått egne navn.

Best kjent er Storofsen i 1789. Dette er den verste flomkatastrofen som har rammet Norge i nyere tid, ifølge NVE. Over 60 mennesker omkom. Hele gårder forsvant i vannmassene, tusenvis av husdyr druknet og flere tusen av hus ble totalskadd. Skadene skyldtes særlig de mange skredene nedbøren utløste.

På flomstøtta i Lalm ser vi at Storofsen i 1789 førte til den aller høyeste vannstanden i Ottaelva. Flommen i 1860 gikk nesten like høyt. Deretter vises høyden for flommene i 1938, 1910, 1923 og 1958. Foto: Atle Råsberg, Wikimedia commons

Storofsen skyldtes ekstremt regnvær, som kom i tillegg til snøsmelting i høyfjellet. Vinteren 1789 hadde dessuten vært uvanlig kald, og telen hadde frosset dypere enn vanlig, skriver NVE. Da det ble mildvær og regn i juni, førte det sammen med teleløsningen til at bakken ble vasstrukken og bløt. I juli regnet det sammenhengende i to uker, skriver NVE. Det førte til katastrofen:

21-23. juli var det voldsomme jordskred og flom. Gudbrandsdalslågen og Glomma gikk over sine bredder, og vannstanden i Mjøsa var ti meter over normalen.

Mye har endret seg siden 1789

I 1789 hadde vi verken målinger eller varsling av flom, og både samfunnet og elva så annerledes ut enn i dag.

– Storofsen er den mest ekstreme flommen vi vet om i historisk periode i Norge, og den største flommen vi ser spor etter på flere tusen år, sier Kolbjørn Engeland, seniorforsker ved NVE.

– Selv om det hadde kommet like mye vann i dag som i 1789, ville det ikke gitt det samme flomnivået nå, sier forskeren.

Det er det flere grunner til:

Elveløpene har forandret seg, og det påvirker hvordan flommen rammer og hvor høyt vannet stiger.

– I noen innsjøer, for eksempel Øyeren, er utløpet endret, slik at sjøen tømmes fortere for vann. Flere steder har du vassdragsreguleringer som bidrar noe til å dempe flommer.

– Flommen på grunn av Hans er betydelig og det er høy vannføring ved flere stasjoner, sammenlignet med det som er observert tidligere, sier Kolbjørn Engeland i NVE. Foto: Catchlight /NVE

Engeland påpeker at flommer er ulike, både i årsak og hvor de rammer hardest. Selv om det er andre områder som blir hardest rammet av Hans, har ekstremværet noen likheter med Storofsen.

– Begge skjedde på sensommeren i en uvanlig værsituasjon. Og i tillegg til flom, fører Hans til veldig mange jordskred. Det samme så man i 1789. Det ser man ikke så mye under de typiske vårflommene.

Uvanlig med storflom nå

Engeland forklarer at Hans er en veldig uvanlig hendelse i seg sjøl.

– Hans skjer nå i august. Vi ser sjeldent storflom på Østlandet nå, det er helt eksepsjonelt. De største flommene ser man typisk i de store vassdragene på våren, og i mindre vassdrag senere på høsten, sier forskeren.

– Det er også uvanlig at vi får så mye flom på så mange steder.

Flommen i Sør-Norge i 1860, som satte et høyt merke på flomstøtta i Lalm, var for eksempel en typisk snøsmelteflom. Det samme var en av de største flommene i nyere tid på Østlandet, Vesleofsen i 1995.

Mens flommen som rammet i 1938 kan ligne mer på Hans, i det at også den fant sted på sensommeren og skyldtes nedbør, forteller Engeland.

I 1995 rammet flommen Vesleofsen Østlandet. Den førte til skader på cirka 1,8 milliarder kroner. Dalbunnen langs Glomma og Lågen i Gudbrandsdalen var dekket av store innsjøer, hus lå i elvene og veier og jernbane var stengt. Vesleofsen var en vår-smelteflom. Foto: Jon Hauge /NTB

Noen steder er det målt høyere vannføring under Hans enn det som er observert noen gang.

– Ser du for eksempel på Lalm i Vågå, så er ikke Hans veldig stor. Men noen steder i Drammensvassdraget har vi nå den største flommen vi har sett siden målingene startet. Et eksempel er Etna, der vannføringen er den høyeste som er observert siden målinger startet i 1920, altså en større flom enn både 1938 og 1995, sier Engeland.

I Glomma advarer NVE fredag om flommer som forventes å nå samme nivå som i 1995.

Ønsker debatt om ordbruken

Om vi nå går tilbake til der vi begynte, ved flomstøtta i Lalm i Vågå, har NVE sine målinger vist at vannføringen var på sitt høyeste 9. og 10. august, altså to dager etter at Haugane la ut sitt bilde. I Vågå kommune har det gått ras, og totalt 223 innbyggere har vært evakuerte under ekstremværet.

Et bilde av flomstøtta som er tatt 9. august, viser at vannet da nesten nådde opp til merket for flommen i 1938.

Bilde av flomstøtta i Lalm 9. august. Foto: Anna Bilstad

Etter å ha sett bildene, er Haugane enig i at dette kan betegnes som en ekstremflom, skriver han på Facebook fredag 11. august.

«Men ekstremvær blir en for generell og politisk motivert retorikk», skriver han.

Til Faktisk.no sier Okea-gründeren at han ikke forsøker å bagatellisere størrelsen på flommen eller mengden regn, men at han ønsker en debatt om hva som defineres som ekstremt i forhold til naturlige variasjoner.

– Jeg tar til etterretning at vi definerer dette som ekstremt. Det er greit nok. Men vi har jo hatt to gigaflommer i Sørøst-Norge som har vært ekstreme i 1789 og 1860. Så har vi hatt veldig store flommer på 30- og 50-tallet, samt i 1995. Så jeg lurer på hvor grensa skal gå, sier Haugane.

– Vi kan ikke komme dit at alt av uvær blir ekstremvær.

Han mener at man ville hatt samme effekt om man for eksempel advarte om storflom.

– Poenget mitt er at det er politisk viktig for noen å få definert at det blir mer og mer uvær. Det ønsket jeg debatt om. Så er det jo litt forskjell på hva som blir resultatet, og hvordan ting så ut på søndagen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?