Nei, Sindre Finnes dumpet ikke aksjer da Erna stengte landet

Erna Solberg har ambisjoner om å nok en gang bli statsminister ved valget i 2025. Etter E24 sine avsløringer om ektefellen Sindre Finnes sine massive aksjespekulasjoner, og Solbergs påfølgende mediehåndtering av denne, har ambisjonene fått seg et voldsomt skudd for baugen.

I lys av mulig innsidehandel og inhabilitet har flere medier pekt på spesielt kritikkverdige forhold ved Finnes sine handler, også utover det at han handlet i seg selv.

I denne artikkelen skal vi analysere Sindre Finnes sin handelsliste som Høyre har publisert, og se på hvilke fakta som legges til grunn for et knippe helt sentrale spørsmål. Det første spørsmålet er knyttet til en merkedag for Norge.

Dumpet Finnes aksjer da Norge stengte?

Vi starter med en påstand fra NRK. 18. september publiserte de en artikkel om hvilke handler Finnes foretok seg 12. mars 2020. Både på forsiden av NRK.no og i tittel, ingress og bildetekst skrev de at Sindre Finnes dumpet aksjer da Erna Solberg stengte landet etter korona-utbruddet.

Artikkelen skapte stort engasjement på sosiale medier. På NRK sitt Facebook-innlegg var det blant annet en som la ut denne kommentaren: «Og fremdeles er det noen som tror han ikke har handlet på innsideinformasjon???».

Men det stemmer ikke at Finnes dumpet aksjer denne dagen, hvis vi legger Finnes sin liste til grunn. Dumping betyr å kvitte seg med store mengder aksjer på kort tid der motivasjonen bak kan være både lovlig og ulovlig. I norske medier brukes begrepet for det meste når investorer selger seg helt ut av noe, som for eksempel her, her, her og her.

Torsdag 12. mars 2020 gjorde Sindre Finnes fem handler. Dagen før hadde han gjort tre, dagen etter gjorde han syv og uka etter gjorde han 37 handler, i snitt over syv per dag.

Sammenlignet med dagene før og etter, er heller ikke den totale størrelsen på salgene spesielt stor. Her tar vi kun hensyn til antall aksjer, ikke verdien på aksjene.

Det samme mønsteret går igjen hele perioden Solberg var statsminister, og rangert etter flest handler per dag havner dagen Norge stengte på 233. plass av de 830 dagene han handlet i perioden, rett over snittet på 4,4 og medianen på 3 handler per dag.

Selger deler av beholdningen

Andelen aksjer er heller ikke bemerkelsesverdig, sett i lys av Finnes sitt handelsmønster. Da børsen åpnet på det som ble nedstengningsdagen hadde han minst 1100 aksjer i Yara og 13 040 i Norsk Hydro, de to selskapene han handlet i denne dagen. Han solgte 36,4 prosent av beholdningen i Yara og 9,1 prosent av beholdningen i Norsk Hydro. Henholdsvis 400 og 1200 aksjer.

Ser vi på den totale Yara-beholdningen i perioden ut fra listen, skiller heller ikke her 12. mars 2020 seg nevneverdig ut.

De 350 dagene Finnes solgte mer enn han kjøpte, solgte han i snitt 21 445 netto aksjer. Medianen var 3093. Sammenlignet med andre netto salgsdager solgte han altså færre aksjer enn han pleide da Solberg stengte landet.

– Sett i lys av Oslo Børs

Via redaksjonssjef Kyrre Nakkim skriver NRK at de legger til grunn at hovedindeksen på Oslo Børs falt ni prosent denne dagen. Derfor bruker de begrepet dumping.

– Vi mener det er dekning for det, men er åpne for at slike ordvalg kan diskuteres, skriver Nakkim i en e-post.

Det er riktig at Oslo Børs hadde et fall på 8,8 prosent denne dagen, det største på lang tid. Men da hadde børsen allerede vært på vei ned i knappe tre uker. Fra 21. februar og fram til børsen åpnet 12. mars hadde hovedindeksen sunket med 23,9 prosent.

I hele denne perioden hadde Sindre Finnes i tillegg stått i et veddemål: Hvis Oslo Børs gikk opp, skulle han få tilbake 10 ganger så mye som den egentlige gevinsten. Motsatt hvis børsen sank.

Dette veddemålet tapte han den dagen Erna Solberg stengte landet.

- Nei, dette er ikke dumping

Siden NRK og Kyrre Nakkim mener at dumping kan være et dekkende begrep for Finnes sin aktivitet den dagen, har vi presentert tallene for fire ulike finanseksperter som i ulike medier har vært brukt som kilder i dekningen av Finnes-saken.

På spørsmål fra Faktisk.no om de synes at det Finnes gjorde 12. mars 2020 var å «dumpe aksjer», svarer de slik:

• Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea: «Nei, dette er ingen dumping»
• Svend Egil Larsen, investor Selaco AS: «Nei, dette er ingen dumping»
• Jan Petter Sissener, fondsfordvalter: «Nei, dette er ingen dumping»
• Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom Sparebank 1 Markets: «Nei, dette er ingen dumping»

Hvilke dager dumpet han faktisk aksjer?

Vi har ingen oversikt over hvilke aksjer Finnes hadde før startpunktet for listen hans, 28. august 2013. Dette har blant annet Dagens Næringsliv og VG skrevet om, der det også fremkommer at det i flere tilfeller er uregelmessigheter ved tallene.

Når vi nå skal analysere listen, blir det derfor viktig å ta forbehold om at vi ikke kan fastslå en fasit på nøyaktig hvordan Sindre Finnes spekulerte i aksjer og verdipapirer. Vi kan kun se på hva listen viser.

I 49 av selskapene er beholdningen hans i minus i løpet av perioden, og han må derfor ha hatt disse i forkant. På det meste er beholdningen ifølge listen over 130 000 aksjer i minus.

All den tid man ikke kan selge aksjer man ikke eier, og sett at disse tallene stemmer, må han ha hatt minst dette i beholdningen ved listens start.

I 23 selskaper viser listen aldri en negativ beholdning. Det betyr ikke at han ikke har hatt disse aksjene ved listens start, men vi kan fastslå at det er mulig han utelukkende handlet disse i perioden Solberg var statsminister. Vi tar derfor utgangspunkt i disse for å se på når han dumpet aksjer.

I disse selskapene viser listen at han dumpet aksjer – eller solgte hele beholdningen i et selskap – totalt 57 ganger. I antall aksjer fordeler det seg slik:

Vi legger altså her til grunn at han ikke hadde aksjer i disse 23 selskapene før 28. august 2013, hvilket han kan ha gjort og totalsalg av beholdningen som fremkommer i listen vil da ikke være en dumping. Dette betyr heller ikke at han ikke dumpet aksjer i andre selskaper.

Heiet Finnes på Norge?

I Debatten på NRK torsdag 21. september ble Solberg spurt om Finnes heiet på norsk økonomi, han veddet jo mot norsk økonomi. Det spørs hva summen er til slutt, svarte hun, og viste til at han både veddet på oppgang og nedgang. Den sluttsummen skal vi se på nå, for veddet Finnes mest for eller mot norsk industri og økonomi?

Disse veddemålene er egentlig såkalte derivatprodukter. Da kjøper man ikke aksjer, men sertifikater i et investeringsprodukt. Vil man vedde på at en aksje eller et marked skal opp, putter man penger på et såkalt bull-produkt. Tror man det motsatte, og vil tjene penger på at noe synker i verdi, kjøper man et såkalt bear-produkt.

Det er også mulig å øke innsatsen, som da gir økt gevinst eller økt tap. Dette har Finnes gjort veldig mange ganger.

I en rekke saker er disse veddemålene omtalt:

• Da Solberg stengte landet 12. mars 2020, solgte Finnes 1700 slike sertifikater. Han har forklart at disse da var verdiløse fordi Oslo Børs hadde sunket for mye i verdi.
• Da Solberg varslet strengere restriksjoner 10. september 2020, skriver VG, hadde Finnes i forkant veddet på at Oslo Børs skulle synke i verdi.
• E24 omtalte også disse produktene da de avslørte at Finnes hadde veddet både for og mot aksjeprisen til selskaper han jobbet for i Norsk Industri.

Veddet oftere på oppgang, mer på nedgang

Totalt har Finnes i perioden inngått 552 slike veddemål i 104 forskjellige produkter. Han veddet flere ganger på oppgang enn på nedgang.

Han var også glad i å øke innsatsen, spesielt ganget med tre og ti.

Men selv om han oftere veddet på oppgang, var veddemålene langt større i mengde når han veddet på nedgang. Det betyr at han kjøpte flere sertifikater på nedgang.

Her er det igjen viktig å ta forbehold. For vi kan ikke slå fast verdien av hvert enkelt sertifikat. Derfor viser tallene kun størrelsen på veddemålene, ikke verdien.

– Sier veldig lite

Investeringsdirektør i Nordea Robert Næss oppklarer:

– I utgangspunktet sier størrelsen på veddemålene veldig lite, så lenge vi ikke vet verdien. For eksempel kan ett sertifikat på bear være verdt mye mindre enn et sertifikat på bull, forteller Næss.

Han er derfor tydelig på at all statistikk der antall sertifikater er involvert, må man ta med en klype salt. Det viktigste er antall veddemål.

Men ser vi da på størrelsen av veddemålene har Finnes sammenlagt kjøpt over fem ganger så mange sertifikater på nedgang som oppgang.

Fordeler vi disse handlene ut over perioden, ser vi også at et par måneder etter nedstengingen nærmest eksploderer størrelsen på veddemålene. Og Finnes veddet ifølge listen for det aller meste mot markedet.

Oftest med Norsk Hydro, mot Oslo Børs

Fordeler vi alle disse veddemålene etter hvilke selskaper og markeder han har veddet på, er det spesielt to som skiller seg ut: Norsk Hydro og Oslo Børs.

Finnes har tilsynelatende oftest tro på Norsk Hydro. 121 ganger veddet han på at selskapets verdi skulle stige, kun 11 ganger på det motsatte.

I andre enden av skalaen finner vi Oslo Børs. Sorteres antall veddemål mot et selskap eller marked, viser det seg at Finnes oftest satser på verdinedgang på Oslo Børs. Hele 105 ganger veddet han ifølge listen mot det norske aksjemarkedet.

Hydrogenselskapet Nel i en egen klasse

Ser vi på veddemålenes størrelse i antall sertifikater totalt, er det Oslo Børs og selskapet Nel Finnes tilsynelatende har minst tro på at skal stige. Ingen andre selskaper eller markeder er i nærheten av så store veddemål som det Finnes har satt på disse.

Her må vi igjen spesifisere at vi ikke kan kan slå fast hvor mye Finnes veddet i rene kroner og øre, vi kjenner ikke kursen eller kostnadene.

Men ser vi på aksjene, kan vi faktisk gjøre et beløpsoverslag.

I kroner og øre

Finnes anslår selv at han har tjent 1,8 millioner kroner på handelen i perioden, men han har ikke kommet med noen dokumentasjon på dette. Det er dermed, i hvert fall foreløpig, ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor mye hver handel kostet, eller hva han tjente.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, har derfor regnet seg fram til et anslag. Ved å sammenstille salgene med den aktuelle sluttkursen til aksjen den aktuelle dagen får man et omtrentlig bilde av verdien og størrelsesordenen i de forskjellige aksjebeholdningene hans.

Ifølge Næss hadde Finnes sine transaksjoner en snittverdi på omtrent 40 000 kroner og det største enkeltkjøpet var på omtrent 260 000 kroner, da han kjøpte seg opp i Norsk Hydro 6. juni 2020. Det største enkeltsalget skal han ha gjort i mars 2021, da solgte han aksjer for omtrent 240 000 kroner i selskapet Arribatec.

Beregningene viser at Finnes handlet for de største aksjeverdiene i Norsk Hydro, hydrogenselskapet Nel og rederiet Wallenius Wilhelmsen. Både Nel og Norsk Hydro er medlemmer i Norsk Industri, der Sindre Finnes jobber.

Over tid viser beregningene at Finnes handlet for større og større beløper, og aller størst under korona-pandemien.

Ser vi på de ti selskapene med den brutto største handelsverdien, og fordeler etter år, skiller Norsk Hydro seg ut også her.