Faktisk.

Feil om prissjokk for boligeiere fra Finans­avisen

hovedbilde
Foto: Tore Kristiansen / NTB

Påstand

65% av alle norske hus må pusse opp innen 10 år. Kostnad 500.000 til 1,5 mill. pr. bolig.

Finansavisen. Finansavisen, 14.03.2023

Konklusjon

Man kan ikke slå fast at 65 prosent av norske hus må pusses opp innen 10 år. Revideringen av EU-direktivet er fortsatt ikke endelig vedtatt. Det er heller ingen automatikk i at EU-regelverket blir stående uendret, før det eventuelt innføres i Norge.

Onsdag 15. mars hadde Finansavisen følgende hovedoppslag i papiravisen:

«EU-krav vedtatt:

Sjokkregning til boligeiere

65% av alle norske hus må pusse opp innen 10 år. Kostnad 500.000 til 1,5 mill. pr. bolig.»

Artikkelen er også publisert på avisens nettsider (krever innlogging). Det er et EU-direktiv om energieffektivitet i boliger som skal føre til sjokkregningen, ifølge avisen.

Er det virkelig vedtatt at 65 prosent av alle norske hus må pusses opp innen 10 år?

Faksimile, Finansavisen

Ikke vedtatt av EU

Tirsdag 14. mars ble forslaget til endringer i bygningsenergidirektivet vedtatt i Europaparlamentet. Det er ikke det samme som at direktivet er vedtatt av EU, slik Finansavisen feilaktig skriver.

– Det er et veldig ambisiøst forslag som nå ligger på bordet. Men det betyr ikke at det er slik det endelige direktivet kommer til å se ut, sier Knut Helge Sandli, sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

Knut Helge Sandli, sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet, sier at forslaget som nå er kommet, kan bli endret før det får noe å si for oss i Norge.

Han forklarer at forslaget nå skal diskuteres av de ulike EU-landene i det som kalles for EUs ministerråd, eller Rådet. Der kan det trolig komme justeringer, før det blir endelig vedtatt i EU.

Norge er som kjent ikke med i EU, men er medlem i EØS. Det betyr at den endelige direktivteksten fra EU også kan bli tilpasset for Norges del.

– Norge, som er en EFTA-stat og medlem i EØS, vil melde inn sine interesser, og trolig vil det komme tilpasningstekst forhandlet frem ut fra norske interesser, forklarer han.

Slik ser beslutningsprosessen frem til et endelig vedtak i Norge ut. Det er langt igjen før forslaget eventuelt vil gjøres gjeldende i Norge. Skjermdump: Europalov.no / Lovdata

Dette er forslaget

Bygningsenergidirektivet er en del av EUs klimapakke Fit for 55, som ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Det er et mål om at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Dette er det relevante punktet i innstillingen som ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars:

Eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Sistnevnte tilsvarer de 15 prosent dårligst presterende bygningene i den nasjonale bestanden til en medlemsstat. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.

I tillegg står det at alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028. Bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter får frist til 2026. Alle nybygg skal utstyres med solceller innen 2028, der det er teknisk og økonomisk mulig. Boligbygg under større renovering får frist til 2032.

Jobber fortsatt med 13 år gamle endringer

Sandli i Direktoratet for byggkvalitet sier at det er vanskelig å si når dette eventuelt kan få konsekvenser for norske boligeiere. Per i dag jobbes det fremdeles med implementering av bygningsenergidirektivet som ble vedtatt i EU i 2010.

– Norge har siden 2010 jobbet med tilpasningstekster for å ivareta Norges interesser. Tilpasningstekstene ble vedtatt i EØS-komiteen i mars i fjor. Nødvendige lovendringer for å innarbeide direktivet i norsk rett, må så bli vedtatt av Stortinget. Det har ennå ikke skjedd, sier han.

Med andre ord, Norge jobber fortsatt med å implementere endringene i bygningsenergidirektivet som kom for 13 år siden. Mens landene som er medlem i EU, forholder seg til en nyere utgave av direktivet som ble vedtatt i 2018. 

Norge ligger langt foran mange land i Europa

Selv om det kan høres ut som om Norge da ligger bakpå på klimamålene når det kommer til CO₂-utslipp fra bygningsmasse, er ikke det tilfelle. Norge har allerede strenge energikrav.

– Målet til direktivet som nå kan bli vedtatt i EU, er at bygningsmassen skal være fossilfri innen 2050. I Norge er vi allerede på god vei med dette. Vi har allerede i stor grad faset ut bruk av fossil energi, blant annet ved at det ikke lenger er lov å varme hus med fossil olje, sier han. 

Sandli forklarer at det fortsatt brukes noe fossil gass til oppvarming i Norge, men dette gjelder eldre bygninger. Nye hus har ikke det. Det er noe CO₂-utslipp knyttet til fjernvarmeanlegg.

– Strømmen i Norge er nesten helt ren, den kommer i hovedsak fra vannkraft. I veldig mange andre land i Europa brukes det fossil olje og gass for å varme opp bygninger. Dette fører til store CO₂-utslipp. Andre land har derfor en mye lenger vei å gå for å nå klimamålene som EU ønsker nå å vedta, sier han.

– Omfattende oppgraderinger

I en e-post til Faktisk.no skriver Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, at det er mye som må gjøres med boliger i laveste energiklassene hvis forslaget blir stående og regelverket også innføres i Norge.

– Det må gjennomføres omfattende oppgradering med skifte av kledning, etterisolering, nye vinduer og dører og kanskje drenering, mener han.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, sier de har kalkulert materialkostnader og håndverkertjenester for de ulike tiltakene som må gjennomføres for å løfte en bolig til energiklasse C. Foto: Moment studio

Huseiernes Landsforbund mener at regningen for å oppgradere boliger fra laveste energiklasser opp til energiklasse C, vil komme på mellom 0,5 millioner kroner og 1,5 millioner kroner.

– Bakgrunnen for denne påstanden er at vi har kalkulert materialkostnader og håndverkertjenester for de ulike tiltakene som må gjennomføres for å løfte en bolig til energiklasse C. Disse kalkulasjonene er gjort av byggtekniske eksperter med praktisk håndverkserfaring, skriver Meyer.

Kravet om oppgradering til energiklasse C er ikke nevnt i Europaparlamentets forslag. Der nevnes kun energiklasse E og D. Meyer opplyser at han viser til C fordi det tilsvarer TEK10, og er mulig å gjøre beregninger ut fra.

Jobber med tilskuddsordninger

Meyer poengterer at direktivet stiller krav til at landene må innføre tilskuddsordninger tilpasset behovene i det enkelte land.

Dette kommer av at mange husholdninger vil få store utfordringer med å håndtere oppgraderinger, selv om de over tid er lønnsomme gjennom økt boligverdi og reduserte energikostnader.

Huseiernes Landsforbund bruker denne illustrasjonen for å vise kostnadene for utbedring til klasse C:

Redaktør Steinar Grini i Finansavisen har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Hvis Faktisk.no hadde sjekket hva som faktisk sto i artikkelen ville dere funnet at det ble understreket at «Det er ikke klart hvordan klimakravene vil bli faset inn i Norge». Hadde dere giddet å lese dette hadde det ikke vært noe igjen å sjekke. EU ble korrigert til Europaparlamentet på nett straks vi var oppmerksomme på dette.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?