Luftmå­lin­gene viser at luften i Oslo blir stadig bedre år for år

Torsdag publiserte NRK en sak med tittelen «Bensin- og dieselbiler kan bli forbudt i Oslo». Saken ble bredt sitert. Både NRKs artikkel, og flere av sakene basert på den, var blant de mest delte artiklene i sosiale medier torsdag.

Gjennom store deler av torsdagen var 10 av de 20 mest delte sakene på sosiale medier om det potensielle forbudet, ifølge Storyboards måling.

Saken handler om at Miljødirektoratet har gitt Oslo kommune pålegg om å lage en ny handlingsplan for bedre luftkvalitet. Som ledd i dette har byrådet nå bedt Klimaetaten om å utrede et veikart for å nå målet om et fossilfritt sentrum innen 2024, skriver NRK.

Mener luften er bedre enn sitt rykte

Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør i Nettavisen, var raskt ute med kommentaren «For drastisk å forby bensinbiler». Der argumenterer han for at det er for drastisk å utrede et forslag om forbud mot bensin- og dieselbiler, og at å forby bensin- og dieselbiler i Oslo er en grov overdrivelse av et problem som er mindre enn antatt. Som ledd i denne argumentasjonen, skriver redaktøren følgende:

Men generelt er luften i Oslo mye bedre enn sitt dårlige rykte, og luftmålingene viser dessuten at luften blir stadig bedre år for år.

Det er siste del av denne setningen vi skal se nærmere på her. Stemmer det at luften i Oslo blir stadig bedre år for år?

– I snitt bedre

Stavrum viser til at målingene på luftkvalitet.info viser en forbedring siden 2003:

Det fremgår av måletallene at nær sagt samtlige former for forurensning trender nedover.

Han påpeker at enkelte målepunkter har lokal variasjon, men at luften i 2016 er vesentlig bedre enn i 2003, som er første målepunkt for målingene på nettsiden.

Luftkvaliteten varierer

Oslo kommune skriver på sine nettsider at luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig bedre de siste 50 årene, men at kravene i forurensingsforskriften likevel overskrides. Det er veitrafikk og vedfyring som er hovedkilden til luftforurensningen, ifølge kommunen.

Faktisk.no har kontaktet Britt Ann Kåstad Høiskar, forskningsdirektør ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) avdeling for by og industri. Hun forteller at de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (spesielt partikler mindre enn 10 mikrometer; såkalt PM10 og partikler mindre enn 2,5 mikrometer; såkalt PM2,5). Ifølge henne varierer luftkvaliteten i Oslo mye:

Generelt vil jeg si at luftkvaliteten i Oslo er god mesteparten av året, men den kan være dårlig om vinteren. Oslo ble dømt i ESA, og har fortsatt forurensningsnivåer over det som er juridisk lovlig og over helsemyndighetenes anbefalinger.

Mindre svevestøv, usikkert for NO₂

Høiskar viser til at Norge ble klaget inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA for manglende oppfølging av EUs luftkvalitetsdirektiv, og ble dømt i 2015. De høyeste tillatte grensene for luftforurensing brytes fortsatt hvert år. Hun mener at det ser ut til å gå i riktig retning, men det er forskjell på om vi ser på svevestøv eller NO₂.

På noen områder ser vi en bedring. Når det gjelder svevestøv, går det i riktig retning de siste 10-15 årene. Vi ser bedre forhold etter tiltak som har hatt effekt, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrenser og støvbinding (herunder salting av vei, journ. anm.). Det er viktig å hindre vekst i trafikken i årene som kommer for å unngå at nivåene av svevestøv igjen øker.

Ifølge Høiskar ser utviklingen av svevestøv ut til å gå nedover, men det er store avvik fra år til år. Lange perioder med kaldt stabilt vær kombinert med bare veier kan gi høy forurensning av svevestøv, og perioder med tørre dager utover våren kan føre til mye svevestøv.

Svakt fallende trend

Når det gjelder NO₂, mener Høiskar at det er for tidlig å si at vi har en nedgang:

Vi kan se en svak nedgang ved noen veinære målestasjoner de siste årene, men det er for tidlig å si om dette skyldes reduksjon i utslippene av NO₂ fra trafikken, eller om det skyldes gunstige værforhold. Det kan være store variasjoner i NO₂-nivåene fra år til år, som følge av meteorologiske variasjoner. Det blir for tidlig å si at vi har en reell nedgang, selv om det kan synes som vi ser en svak nedgang.

Hvor mange andre stasjoner som også hadde høye verdier det året vises ikke i denne grafen, så for å få et fullstendig bilde av utviklingen i Oslo må man se på utviklingen over tid ved hver stasjon.

Den første grafikken viser utviklingen for nivåene av nitrogendioksid:

Under ser vi utviklingen i mengden svevestøv, først for PM10, deretter PM2,5. Tallene viser at mengden har falt noe siden målingene startet.

Høyest snitt

De mest oppdaterte tallene for NO₂ og svevestøv som Miljødirektoratet har tilgjengelig er fra 2016. Grafen under viser bare hvilken stasjon som har den høyeste gjennomsnittlige verdien år for år. Hvilken stasjon som har dette, varierer fra år til år. I grafen fra miljøstatus.no kan vi ikke se hvordan andre stasjoner varierer, slik grafene over gjør.

Usikker på nedgang i nitrogendioksid

Faktisk.no kontakter også Christine Oppegaard, som er teamleder for forurensning ved Bymiljøetaten i Oslo.

Hun forteller mye av det samme som Høiskar ved NILU: Konsentrasjonen av svevestøv har gått ned siden begynnelsen av 2000-tallet, hun mener dette i stor grad skyldes tiltak som er satt inn, som miljøfartsgrenser, piggdekkgebyr, økt renhold og støvdemping.

For NO₂ er bildet litt mer uklart. Tendensen er at det går nedover de siste to-tre årene, men det er vanskelig å konkludere tydelig på årsaken til dette:

Nivåene på NO₂ har vært ganske stabile de siste 15 årene. Kravene til utslipp ved kjøretøy er skjerpet, men man har ikke fått den forventede forbedringen når det gjelder dieselkjøretøy. De siste 2-3 årene kan være en tendens til at NO₂ går nedover. Dette skyldes sannsynligvis en stadig renere kjøretøypark, med el-biler og de mest moderne tunge kjøretøy med lave utslipp. Men samtidig har vi hatt relativt gunstige meteorologiske forhold, så det er vanskelig å konkludere.

Flere kilder til luftforurensning

Stavrum skriver også at andre tiltak vil ha vel så stor virkning på luftforurensningen som biltrafikken:

Dessuten er det andre tiltak som har vel så stor virkning som et drastisk angrep på biltrafikken - som å fjerne luftforurensning fra skip ved havn og fra vedfyring

Dette er ikke påstanden vi faktasjekker her, og dette har ingenting å si for vår konklusjon. Vi mener likevel det er interessant å få denne påstanden vurdert.

Faktisk.no spurte Høiskar om hvordan luftforurensningen i Oslo påvirkes av vedfyring og fra skip ved havn, i forhold til bilkjøring. Hun er tydelig på at om man skal begrense luftforurensningen i Oslo, så er det to faktorer som man særlig må rette skytset mot: trafikk og vedfyring.

Det er trafikken som står for hovedbidraget til luftforurensningen i Oslo. Trafikken er hovedproblemet, og det er der tiltakene må settes inn. Det vil også ha stor effekt å begrense tungtrafikken og få en rask innfasing av nye tunge kjøretøy med lave utslipp. Vedfyring er også en betydelig kilde for svevestøv. Tiltak mot vedfyring er viktig, og støtteordningene kunne gjerne forsterkes.

Hun påpeker at luftforurensning fra skip ved havn bidrar vesentlig mindre til byens forurensningsproblemer enn trafikken:

Utslipp fra skip og havn bidrar i all hovedsak til luftforurensningen i områdene rundt Oslo havn, men i liten grad til luftforurensningen i områder litt lenger unna som for eksempel i Groruddalen.. En av grunnene til at det ikke har stor effekt på luftkvaliteten i Oslo er at utslippene skjer så høyt oppe. Der er det også satt i gang en del tiltak, som tilknytning til landstrøm.

Forårsaker mange helseproblemer

Avdelingsdirektør Johan Øvrevik ved avdeling for luft og støy i Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter at det er nitrogendioksid og svevestøvpartikler i ulike størrelser (PM2,5 og PM10), som utgjør de viktigste luftforurensningsproblemene i store norske byer.

Han forteller at svevestøvpartiklene trolig er mer helseskadelige enn nitrogendioksid. Det er særlig personer med eksisterende lunge- eller hjertekarsykdommer som rammes.

Nitrogendioksid i luften kan forverre tilstanden for astmatikere og personer med KOLS.

Når det gjelder svevestøv finnes det en rekke negative helseeffekter, forteller Øvrevik.

Her ser vi også effekter på personer med eksisterende lungesykdommer, og for dem som har problemer med hjerte- og karsykdom.

I tillegg har barn og eldre økt risiko for å utvikle helseeffekter fra luftforurensing. Langvarig eksponering for svevestøv kan også bidra til sykdomsutvikling i den generelle befolkningen, forteller han.

Det gir økt risiko for lungekreft, og synes også å bidra til utvikling av sykdommer, som for eksempel diabetes, fedme, alzheimer og demens, i kombinasjon med andre faktorer.

Luftforurensning og dødsfall

Vi har tidligere faktasjekket en påstand om hvor mange som dør av den dårlige luftkvaliteten i Oslo:

Her brukte Miljøpartiet De Grønne (MDG) tall fra en forskningsrapport som Folkehelseinstituttet sto bak. Folkehelseinstituttet har selv omtalt tallene på samme måte som MDG, men har tatt forbehold om at tallene er usikre. Riktig estimat, ifølge utregningene i rapporten, er fra 69 til 291 for tidlige dødsfall på grunn av luftforurensning.