Nei, halvparten av de enslige mindreårige asylsøkerne som kom til Europa i 2015, havnet ikke i Sverige og Norge

Under Politisk kvarter på NRK P2 tirsdag denne uka møttes de innvandringspolitiske talsmennene Stein Erik Lauvås og Mazyar Keshvari fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Fremskrittpartiet til debatt om asylbarns rettigheter. Bakgrunnen var at flere av de enslige mindreårige asylsøkerne som har ankommet Norge de siste årene, og spesielt under toppåret i 2015, kun har fått innvilget midlertidig opphold. En del av dem som ankom i 2015 fyller nå 18 år, og må derfor reise tilbake til hjemlandet. Dette var bakteppet for debatten i Politisk kvarter.

Ap vil neste uke fremme et forslag i Stortinget som skal sørge for å begrense antall saker hvor det innvilges midlertidig opphold. Keshvari og Frp enige i at midlertidig opphold ikke er veien å gå, men vil i motsetning til Ap blant annet opprette omsorgssentre i Afghanistan hvor mindreårige asylsøkere kan returneres til.

Hva er en enslig mindreårig asylsøker?

En enslig mindreårig asylsøker (EMA) er ifølge UDI en asylsøker som oppgir å være under 18 år, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. I 2015 tok Norge ifølge UDI imot 5480 asylsøknader fra personer som oppga at de var enslige mindreårige da de søkte beskyttelse (asyl) i 2015. Disse søknadene ble hovedsakelig behandlet i 2016, da 316 mindreårige ble innvilget midlertidig opphold. De fleste var afghanere. UDI regner forøvrig midlertidig opphold som et avslag, da det bare gir søkeren rett til å bli i Norge til fylte 18 år.

For å illustrere antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge hevder altså Keshvari: 

Realiteten fra de siste kjente tallene i 2015 er at Norge også når det kommer til enslige mindreårige asylsøkere mottok uforholdsmessig mange mennesker. Halvparten av enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Europa havnet i Sverige og Norge. Hvis vi ser på per 1000 innbygger så mottok altså Norge 21 ganger flere EMA [enslige mindreårige asylsøkere] enn Storbritannia, og hele 203 ganger flere enn Frankrike.

UDI og Eurostat

Faktisk.no velger i denne faktasjekken å ta for oss andre ledd i uttalelsen, altså at halvparten av enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Europa [i 2015] havnet i Sverige og Norge. Vi forholder oss til dette i betydningen «personer som har levert asylsøknad». Når det gjelder påstanden om at Norge i 2015 tok i mot 21 ganger flere enslige mindreårige asylsøkere per 1000 innbyggere enn Storbritannia, og hele 203 ganger flere enn Frankrike, er denne forøvrig sjekket her:

Når vi kontakter Keshvari for å få dokumentasjon for påstanden får vi tilsendt en oversikt med tall fra Eurostat over antall registrerte asylsøkere som er regnet som enslige mindreårige, fordelt på ulike europiske land. Keshvari skriver:

Som du ser her kom 46 prosent av alle enslige mindreårige asysøkere som kom til EU i 2015, til Sverige eller Norge. Dette er ca. halvparten og er et oppsiktsvekkende høyt tall tatt i betraktning av at folketallet i Sverige og Norge bare tilsvarer rundt 3 prosent av befolkningen i hele EU. Det er dermed god dekning for å si at Sverige og Norge tok imot en uforholdsmessig høy andel EMA i 2015, slik jeg sier i sitatet du viser til. Jeg har knapt vært borte i et tilfelle med større skjevfordeling. Og 46 prosent er rundt halvparten. Det må være fullt innafor å omtale dette som halvparten i en muntlig politisk debatt på direkten. 

Aller først: Eurostat-tallene Keshvari viser til er noe lavere enn UDIs tall - ifølge Kehsvaris tall har Norge mottatt asylsøknader fra 5050 enslige mindreårige asylsøkere. 

Tallene Faktisk.no selv finner i Eurostats statistikkbank er enda noe lavere - 4790 søknader. Også tallene for land som Tyskland avviker. Vi kontakter UDI som avleverer tall til Eurostat for å avklare hvorfor tallene varierer. Seniorrådgiver Peter Akre i UDIs analyse- og utviklingsavdeling forklarer oss følgende:

I UDI registrerer vi alle som leverer søknad om asyl og som hevder de er under 18 år og uten omsorgsperson, og det er disse våre egne statistikker teller. Når det gjelder oversendelser av tall til Eurostat gjøres dette etterskuddsvis, og det kan skje justeringer før tallene sendes dit. Eksempler kan være at søkeren blir gjenforent med en omsorgsperson i søknadsperioden, eller det blir bevist at de ikke er under 18 år. I slike tilfeller tas de ut av statistikken, og tallene hos Eurostat kan derfor være noe lavere.

Av samme grunn kan Eurostat-statistikken vise to forskjellige tall for samme år, da tallene i databasen kan revideres etter første publisering. Peter Akre i UDI presiserer at man derfor alltid bør bruke seneste tilgjengelige tall.

Ser på EU-tall

Tallene Keshvari sender oss er hentet fra Eurostat, men han har altså ikke brukt de senest oppdaterte tallene for 2015. Han har heller ikke sett på totaltallet for hele Europa. Derimot bruker han totaltallet for EU i dokumentasjonen sin, for deretter å trekke fra antall mottatte asylsøknader fra enslige mindreårige i Sverige og Norge. Norge er, som Faktisk.no tidligere har faktasjekket, ikke medlem av EU.

Regner man slik Keshvari har gjort, kommer man frem til at totalt 46 prosent av asylsøknadene fra enslige mindreårige i EU i 2015, ble registrert i Sverige og Norge. Man kan imidlertid ikke regne på denne måten, all den tid Norge ikke er EU-medlem.

Hvis vi derimot ser på de oppdaterte tallene for Europa i Eurostats statistikkbank, blir bildet noe annerledes. Totaltallet viser 102 680 registrerte asylsøknader fra enslige mindreårige i 2015 i de europeiske landene i oversikten. Av disse ble 34 295 registrert i Sverige og 4 790 i Norge. Til sammen utgjør dette 39 085 asylsøkere som er 38 prosent av den totale mengden asylsøknader fra gruppen i perioden. Men regner en bare andelen Norge har registrert, utgjør det 4,7 prosent. Sverige tok i mot sju ganger flere.

...og det finnes nyere statistikk

Det Keshvari ikke omtaler er at det også foreligger nyere tall hos Eurostat, blant annet for hele 2016. Disse tallene gir et helt annet bilde. 2015 var et rekordår for asylsøknader i Norge, mens antallet falt kraftig i 2016. I Statistisk sentralbyrås Samfunnsspeilet nr 4/2016 skriver forsker Lars Østby følgende:

Kanskje var økningen i tilstrømningen i fjor bare en forbigående bølge? Fra 4. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 gikk antall asylsøkere til Norge ned med hele 95 prosent, mens det til EU gikk ned med 33 prosent (Eurostat 2016a). Man vet ikke hvor mye av nedgangen som skyldes vår egen innstramning og hvor mye som kan skyldes andre forhold; som streng grensekontroll eller avtalen mellom EU og Tyrkia som i praksis har satt en stopper for båttransporten fra Tyrkia til Hellas.

Ifølge UDI mottok Norge kun 320 asylsøknader fra enslige mindreårige i 2016, mot tidligere nevnte 5480 i 2015. I Eurostats statistikker er tallet for Norge justert ned til 270. Slik ser den europeiske statistikken ut for fjoråret:

Ut ifra disse tallene kan vi regne ut at det totalt ble registrert 65 550 asylsøknader fra enslige mindreårige i de europeiske landene som omfattes av statistikken. 2460 av disse ble registrert i Sverige eller Norge (men altså kun 270 i Norge). Dette utgjør bare 3,75 prosent av den totale mengden asylsøknader fra gruppen i perioden.

Tilsvar

Mazyar Keshvari skriver følgende i en kommentar til Faktisk.no:

Jeg burde ha vært helt presis og nevnt at det var målt mot ankomster til EU at halvparten av de som kom, kom til Sverige og Norge i 2015. Dette endrer ikke hovedpoenget som er at Norge tok imot uforholdsmessig mange. Grunnen til at tall fra 2015 ble brukt er fordi det var ankomstene det året som bidro til innstramningene vedtatt av Stortinget året etter og grunnlaget for enigheten med Ap som har gjort at mange fikk midlertidig opphold. Grunnlaget for selve debatten var retur av de med midlertidig opphold som nå har fylt 18 år. Det er også helt riktig som det blir påpekt redaksjonelt av Faktisk at innstramningene og FrPs politikk gav resultater slik at det kom færre i 2016, men dette var ikke tema og heller ikke ytret noe om fra min side.