En gjennomsnittlig familie har fått rundt 10 000 kroner i skattelette med Frp i regjering
Påstand
En gjennomsnittlig familie har fått rundt 10 000 kroner i skattelette med Frp i regjering.
Konklusjon
Det er helt riktig at gjennomsnittsfamilien har fått rundt 10 000 kroner i skattelette, mens Frp har sittet i regjering. Beregninger fra Finansdepartementet viser at gjennomsnittlig skattelette for familier, som består av et par med ett eller flere barn under 18 år, er 11 600 kroner. Median skattelette for samme gruppe er på 9100 kroner. Dette er imidlertid ikke det samme som at gjennomsnittsfamilien har fått 11 600 kroner mer å rutte med. For mens skattene er blitt lavere, har avgiftene økt med 6,6 milliarder under samme regjering. Det finnes imidlertid ikke tall som viser hvor mye dette har å si for gjennomsnittsfamilien.
I en artikkel på NRK.no går Fagforbundets leder Mette Nord ut mot regjeringens skattepolitikk. Hun mener politikken gjør det nødvendig for Fagforbundet å kreve mer til de lavtlønte i lønnsoppgjøret.
Erlend Wiborg (Frp), leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité, stiller seg undrende til Mette Nords skattekritikk. Til NRK sier han blant annet:
– En gjennomsnittlig familie har fått rundt 10.000 kroner i skattelette med Frp i regjering – noe jeg synes er bra.
Denne påstanden skal vi se nærmere på her. Stemmer det at gjennomsnittsfamilien har fått rundt 10 000 kroner i skattelette under Frps regjeringsperiode?
Viser til tall fra Finansdepartementet
Wiborg viser til beregninger fra Finansdepartementet som dokumentasjon for sin påstand. Finansdepartementets tall gjelder for en eksempelhusholdning, der begge forsørgere har en inntekt på 520 000 kroner, og et boliglån på 3 millioner kroner. Forutsetningene for regnskapet følger under:
- Husholdningsinntekt: 1,04 millioner kroner
- Foreldrefradrag: 40 000 kroner
- Rentefradrag: 66 000 kroner
- Skatteendring 2013-2018: -10 060 kroner
Departementets beregning tar utgangspunkt i 2013-regler som er fremskrevet til 2018, med anslag for lønnsvekst i perioden. Familien har ikke skattepliktig nettoformue, og boliglånsrenten er på 2,2 prosent. I dokumentasjonen Wiborg viser til, står det videre:
«Lønnsinntekten tilsvarer om lag medianlønnen for heltidsansatte i 2016 fremskrevet med lønnsvekst til 2018. Medianlønnen er hentet fra Teknisk beregningsutvalgs rapport «Etter inntektsoppgjørene 2017». »
Drar inn mer enn én million i snitt
Teknisk beregningsutvalgs rapport viser at medianlønnen for heltidsansatte menn var på 508 800 kroner i 2016, mens den var på 476 400 kroner for heltidsansatte kvinner samme år.
Til sammen blir dette 985 200 kroner, som er lavere enn tallet Wiborg bruker i sitt eksempel. Den samlede snittlønna for en heltidsansatt mann og en heltidsansatt kvinne, er imidlertid ikke det samme som det et par i snitt har i samlet inntekt.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at samlet inntekt for par med barn som er opptil fem år gamle, i snitt var på 1 053 200 kroner i 2016. For par med barn som er mellom seks og 17 år gamle var tilsvarende tall 1 326 600 kroner.
Statssekretær brukte samme eksempel
Faktisk.no tar kontakt med Finansdepartementet for å sjekke hva slags tall de sitter på. Departementet ved seniorrådgiver Tor Audun Gram presiserer at de ikke kommenterer Wiborgs påstand.
Departementet viser først til det samme regnestykket med eksempelfamilien Wiborg trekker frem i dokumentasjonen.
Departementet viser også til at statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet har kommet med lignende uttalelser til VG:
«Vi har senket skatter og avgifter for folk og bedrifter med 24 milliarder kroner. For en familie med to fulltidsinntekter betyr dette 10 000 kroner mindre i skatt i året.»
Empiriske beregninger
Departementet presiserer at eksempelet kun ser på skatteendringer, og ikke hva inntekten brukes til. Dermed fanges ikke avgiftsendringer eller endringer i priser på offentlig finansierte tjenester som familier ofte benytter, for eksempel barnehager.
– Denne typen eksempler illustrerer kun hvordan skatteendringene kan slå ut for enkeltpersoner eller familier under helt bestemte forutsetninger om husholdningens sammensetning, inntektskilder og -nivå, gjeldsforhold og størrelsen på de enkelte fradragene, skriver seniorrådgiver Gram i en e-post til Faktisk.no.
Departementet har også foretatt empirisk baserte beregninger. Disse beregningene sammenligner skattereglene i 2017 med fremskrevne 2013-regler og tar utgangspunkt i anslag for befolkningens sammensetning og inntekts- og formuesforhold for 2015.
Utgangspunktet for beregningene er husholdningene som består av par med ett eller flere barn under 18 år. For disse familiene er gjennomsnittlig skattelette på 11 600 kroner, og median skattelette på 9100 kroner.
Høyere avgifter
Basert på Finansdepartementets tall, er det mye som tyder på at Wiborg har dekning for sin påstand. At en gjennomsnittsfamilie har fått rundt 10 000 kroner i skattekutt, betyr imidlertid ikke at familien har fått rundt 10 000 kroner mer å rutte med.
I samme periode som skattene har blitt lavere, har også regjeringen økt avgiftstrykket. Det viser finansminister Siv Jensens (Frp) svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
I svaret forteller Jensen at merverdiavgiften, særavgiftene, tollavgiftene, sektoravgiftene og gebyrene har økt med til sammen 6,6 milliarder kroner under den borgerlige regjeringen.
Jensen skriver videre at det ikke foreligger informasjon om hvordan avgiftsøkningen påvirker privatpersoner i ulike inntektsgrupper.