Faktisk.

Nei, arbeids­le­dig­heten er ikke rekordlav

hovedbilde
FEIL: Det stemmer ikke at arbeidsledigheten i Norge er rekordlav. Bilde: Skjermdump, NRK

Dyrtiden er fortsatt over oss, og i partilederdebatten fra Arendal torsdag 17. august var et av temaene økonomi og fattigdom i Norge. Som finansminister og partileder i Senterpartiet var det derfor naturlig at nettopp Trygde Slagsvold Vedum ble utfordret fra opposisjonen, ved partileder Olaug Bollestad i KrF. Vi skal se på to påstander fra seansen:

  • Er det vanlige folk med jobb som står i matkø hos Frelsesarmeen?
  • Har vi rekordlav arbeidsledighet i Norge?

– Vanlige folk i matkø

Med en smilende Atle Bjurstrøm i bakgrunnen beklager først debattleder Fredrik Solvang seg overfor partileder i KrF, Olaug Bollestad, som han har snytt for 25 sekunders taletid. Deretter følger han opp med spørsmål om hva KrF tenker å gjøre for dem som har det aller verst økonomisk.

En alvorlig Bollestad ignorerer spørsmålet fra Solvang og retter heller en utfordring til Vedum og Støre.

– Det er 300 meter i luftlinje til Frelsesarmeen. Kaffen i koppen din blir ikke kald om du går bort og ser, åpner hun innlegget sitt henvendt mot Vedum og forteller videre at nettopp det gjorde hun mandagen i forkant. Da besøkte hun Frelsesarmeens utleveringsstasjon på Grünerløkka i Oslo.

Mandag 14. august var partileder i KrF Olaug Bollestad på besøk hos Frelsesarmeens matstasjon i Gøteborggata i Oslo. Kilde: Facebook

Hun følger opp med å peke på at det nå er «vanlige folk der begge er i jobb» som står i matkø. Organisasjonen har, skal vi tro Bollestad, i tillegg såpass dårlig råd at de er nødt til å opprette en Spleis for å ha nok penger til å dele ut mat.

Påstand

(I matkø hos Frelsesarmeen i Oslo) ...er det vanlige folk. Vanlige folk der begge er i jobb.

Olaug Bollestad, KrF. NRK, 17.08.2023

Konklusjon

Bollestad referer til et besøk hun selv gjorde hos Frelsesarmeen i Oslo. I november 2022 var det én prosent med full jobb og totalt ni prosent tilknyttet arbeidslivet i matkø i Oslo, Sarpsborg og Drammen. Hvorvidt det er flere i jobb som får utdelt mat i 2023 har man ikke tall på.

– Jeg utfordrer dere til å heie på de veldedige organisasjonene, avslutter Bollestad til Vedum og Støre før hun ramser opp en rekke tiltak hun mener hennes regjering gjorde.

Flere i matkø, økte midler til velferd

Så hvilke fakta ligger til grunn for påstanden til Bollestad?

Frelsesarmeen deler ut langt mer mat nå enn for et år siden. I flere store byer er det dobbelt så mange husstander som får mat i 2023 enn 2022. I Moss har det vært en tredobling.

Utvalgte matkøer, økning

Tabellen viser situasjonsbeskrivelsen rapportert av lokale avdelinger i Frelsesarmeen internt eller eksternt. Innsamlet av Frelsesarmeen sentralt. Kilde: Frelsesarmeen

ByTidligereInnsamlingsmetode
BergenJuni 2022: 207 husstander mottok matposerJuni 2023: 403 husstander mottok matposerTotalt unike ila. måneden
KristiansandJuni 2022: 251 husstander mottok matposerJuni 2023: 426 husstander mottok matposerTotalt unike ila. måneden
MossJuni 2022: 95 husstander mottok matposerJuni 2023: 370 husstander mottok matposerEnkeltutdeling 2022 sammenlignet med 2023
AskerJuni 2022: 62 husstander mottok matposerJuni 2023: 117 husstander mottok matposerTotalt unike ila. måneden
SkienJuni 2022: 60 husstander mottok matposerJuni 2023: 130-140 husstander mottok matposerEnkeltutdeling 2022 sammenlignet med 2023
HaugesundMai 2022: 80 husstander søkte matutleveringMai 2023: 170 husstander søkte matutleveringEnkeltregistrering
FarsundVåren 2022: 27 personer i gjennomsnitt mottok matposerJuli 2023: 75 personer i gjennomsnitt mottok matposerGjennomsnittsvurdering

Det er dog ingen empiri som taler hverken for eller mot at det er flere i matkøene som har jobb. Den nyeste undersøkelsen er en FAFO-rapport, men her er utvalget fra november i 2022 og kun hentet fra tre byer. Den viser at én prosent av de som mottar mat fra Frelsesarmeen var i full jobb og totalt ni prosent var tilknyttet arbeidslivet.

FAFO utarbeider nå en ny rapport som tar for seg andelen på nasjonalt nivå. Den publiseres i oktober.

Bollestad har i en årrekke argumentert for at Frelsesarmeen i større grad bør støttes av storsamfunnet gjennom offentlige midler. I februar 2023 nominerte hun organisasjonen til Nobels Fredspris. Her som julegrytevakt på Universitetsplassen i 2019. Foto: Ole-Berg Rusten, NTB

Frelsesarmeen forteller for øvrig til Faktisk.no at Spleis-innsamlingen er å anse som alle andre innsamlinger fra organisasjonen. Ikke nødvendigvis et symptom på en vaklevoren økonomi, men heller et symptom på at det for mange nå er krise. Dette reflekteres også i utgiftene organisasjonen har på velferdstiltak.

Interne tall delt med Faktisk.no viser en oppgang fra 43 millioner på velferdstiltak i 2017 mot 125 millioner i 2022. KPI-justert til juli 2023 er dette en økning på 275 prosent.

Det er altså i lys av disse påstandene finansminister og partileder Trygve Slagsvold Vedum skal forsvare sin politikk.

– Rekordlav arbeidsledighet

Påstand

Arbeidsledigheten i Norge er rekordlav. Vi har aldri hatt flere i arbeid i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet. Partilederdebatt, NRK, 17.08.2023

Konklusjon

Det er feil at det er rekordlav arbeidsledighet i Norge. Ved flere anledninger tidligere har det vært en lavere arbeidsledighet enn det vi har i dag. Det samme gjelder andel sysselsatte. Det er riktig at det i rene tall aldri har vært flere sysselsatte, men dette reflekterer ikke andelen av befolkningen som står i arbeid.

– Blir det kaffe, Vedum? spør debattleder Bjurstrøm finansministeren, som svarer at det blir det.

– Valgkamp i Norge er jo at man reiser rundt, snakker med folk og lytter vel så mye. Og det som er hovedutfordringen for oss nå, er at vi må få prisveksten ned. Den rammer de som har minst aller hardest. Den andre utfordringen er at vi må holde folk i jobb, starter Vedum, før han begir seg ut på en historie om da han selv vokste opp på Ilseng.

Å rangere utfordringer er naturlig nok ingen eksakt vitenskap. Men Det internasjonale Pengefondet peker på prisveksten som en av de største utfordringen i norsk økonomi nå. Det samme gjør NHO og LO. Det er også på grunn av nettopp prisveksten at Norges Bank setter opp styringsrenten raskere enn på over 25 år.

Men finansministeren kan komme med beroligende ord. For til forskjell fra da han var liten gutt på Ilseng trenger vi i det minste ikke nå å frykte arbeidsledigheten.

I oppveksten var Trygve Slagsvold Vedum opptatt av den voldsomme arbeidsledigheten på starten av 1990-tallet. Her som 18 år gammel nyvalgt leder i Hedmark Senterungdom. Faksimile: Østlendingen, 13.10.1997

– Noe av det som er det gode i situasjonen (nå, red. anm.) er at arbeidsledigheten er rekordlav. Vi har aldri hatt flere i arbeid i Norge, det er godt, avslutter Vedum før han viser til analyser fra blant annet SSB og Norges Bank som sier at prisveksten fortsatt er høy, men at man begynner å skimte en utflating.

Vedum har rett i at det aldri har vært flere i arbeid. Det viser både Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og SSB sine registerbaserte tall. Men det totale antall sysselsatte sier ikke like mye om arbeidsmarkedet som andelen sysselsatt. Og ifølge sesongjusterte AKU-tall er denne andelen svært høy og den høyeste siden 2009.

Men den er ikke rekordhøy.

SSB vs. NAV

Nå var det heller ikke «rekordmange i arbeid» Vedum sa. Han sa «rekordlav arbeidsledighet». Som, selv om det høres mer eller mindre likt ut, er noe helt annet. Også denne er lav.

Men den er ikke rekordlav.

Tall fra SSB sin Arbeidskraftundersøkelse (sesongjustert, 3-måneders glidende) viser at fra september 2006 til februar 2009 var arbeidsledigheten lavere. Det samme gjelder et par måneder i 2012 og mer eller mindre hele 2022.

Det er dog verdt å merke seg at Senterpartiet satt i regjering alle de overnevnte periodene.

Det er heller ikke disse tallene Vedum legger til grunn, opplyser Finansdepartementet. Finansministeren legger til grunn NAV sin statistikk over helt ledige. Den tar utgangspunkt i aktive jobbsøkere i NAV sine systemer som ikke er i arbeid, og måler derfor på en annen måte enn AKU.

Statistikken går tilbake til 1948, men det er flere brudd i statistikken og endringer i variabler kan ha stor betydning over tid. Serien er ikke justert for disse bruddene, i motsetning til AKU-tallene fra SSB.

Til tross for at de altså legger disse tallene til grunn, anerkjenner Finansdepartementet utfordringen.

– Det har vært flere brudd i tidsserien for registrerte ledige, som gjør det vanskelig å foreta nøyaktige sammenlikninger på lange historiske tidsserier, skriver departementet i en e-post.

Oppsummert er NAV sine tall bedre på å gi et bilde på konjunkturer og øyeblikk, mens AKU-tall gir et bedre bilde på den totale arbeidsledigheten. Du kan lese mer om forskjellen mellom tallene her:

Ifølge NAV sine tall er arbeidsledigheten i juli på 1,8 prosent, både sesongjustert og i absolutte tall. Utvilsomt en lav arbeidsledighet sett i historisk perspektiv.

Men den er likevel ikke rekordlav.

Tallene fra NAV viser en lavere arbeidsledighet da Dag Terje Andersen (Ap) var arbeids- og inkluderingsminister i 2008, og da William Engseth (Ap) var kommunal- og arbeidsminister i 1987. Foto: Terje Bendiksby / NTB

I rene, ujusterte tall var den lavere mellom 1948 og 1981, med unntak av to år. Den var også lavere i 1987 og 2008. Så hvordan, med disse tallene til grunn, kommer finansminister Vedum fram til at vi nå opplever en rekord?

Tunga rett i munnen

For å forstå forklaringen til Finansdepartementet må vi gjennom en del detaljer, oppklare et par misforståelser og gjennomgående holde tunga rett i munnen. Vi har prøvd å forenkle så godt det lar seg gjøre, og vi tar det kronologisk.

Mandag 21. august kontakter Faktisk.no statssekretær Lars Vangen. Han er politisk rådgiver for finansminister Vedum, og vi spør hva som ligger til grunn for påstanden.

Siden Vedum tok over som partileder i 2014 har Lars Vangen vært en av hans nærmeste medarbeidere. Vangen har tidligere ledet elevorganisasjonen i Rogaland, vært politisk nestleder i Senterungdommen og siden 2012 politisk rådgiver for Senterpartiet på Stortinget. Da Vedum ble finansminister i 2021, ble Vangen sammen med fire andre utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet. Her er de to avbildet hjemme på gården til Vedum i 2020. Foto: Heiko Junge / NTB

To dager senere får vi første svar fra kommunikasjonsavdelingen i Finansdepartementet. I en e-post anerkjennes det at «vi må tilbake til 1987 for å finne en lavere registrert ledighet enn i dag». 2008 teller ikke, skriver de, for den må korrigeres med seks prosent på grunn av et brudd i 2018. Dermed blir ledigheten omtrent lik.

Dette er feil utregning, men riktig resultat. Det skal nemlig ikke korrigeres med seks prosent, men 3,8. NAV opplyser at forklaringen tilknyttet dette bruddet kan tolkes galt.

Men en korrigering på 3,8 prosent gir likevel samme nivå som juli 2023 ifølge NAV.

Når Faktisk.no gjør oppmerksom på at det er brukt feil prosent i utregningen, og at vi konkluderer med at det er feil å si at det er rekordlav arbeidsledighet, sender departementet oss en ny e-post med en ny forklaring.

Forklaring nummer to

Oppsummert menes det nå at 1950- og 1960-tallet ikke kan brukes som sammenligning. Tiårene, av historiker Per Bonde Hansen ved OsloMET omtalt som «kapitalismens gullalder» med en sterk etterspørsel etter arbeidskraft, er for forskjellig fra dagens arbeidsmarked mener departementet. Videre forklares det nå at det er generelt utfordrende å sammenligne tidsserier bakover i tid.

Det er ikke engang sikkert at 1987 hadde lavere arbeidsledighet likevel, for det må korrigeres både for et brudd i 1999 og i 2018.

«Dette bør sjekkes med Arbeids- og velferdsdirektoratet før artikkelen publiseres», skriver departementet i e-posten. Og det har vi selvfølgelig gjort.

Ifølge NAV (på byråkratspråk også kalt Arbeids- og velferdsetaten, underlagt det overnevnte direktoratet) stemmer ikke dette. Bruddet i 2018 gjelder kun tilbake til 2005, og har null utslag i 2004 og bakover. Om bruddet i 1999 er relevant for 1987 er heller ikke sikkert, men det kan hende. Bruddet kom som følge av innføringen av et nytt IT-system for dagpenger. Det kom et nytt IT-system for dagpenger i 1987, men om dette forårsaket bruddet er ikke sikkert.

Kreativ definisjon av «rekord»

Statssekretær Lars Vangen, som altså svarer på vegne av Vedum, mener derimot at sitatet står seg. Til tross for motstridende definisjoner av ordet «rekord» i både Det Norske Akademis Ordbok, Bokmålsordboka, og The Free Dictionary.

– Det er riktig å si at vi har aldri hatt flere i arbeid i Norge. Når det gjelder arbeidsledighet, så mener jeg at det er hold for å si at nivået vi ligger på i år er rekordlavt i et langsiktig perspektiv, når vi må tilbake tre tiår for å finne et lavere årsgjennomsnitt, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?