Faktisk.

Rett og galt i debatten om støtten til ukrainske flyktninger

hovedbilde
Skjermdump: NRK

Ytelser til ukrainere i Norge var tema da arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) møtte Frps Erlend Wiborg til debatt på NRK Politisk kvarter i forrige uke. Vi har faktasjekket de mest sentrale påstandene – en etter en.

Påstand

De som kommer hit som flyktninger får rundt 20 000 kr før skatt i måneden for å delta i introduksjonsprogrammet i noen måneder.

Tonje Brenna, Arbeiderpartiet. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Det stemmer at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på introduksjonsstønad, tilsvarende 19 770 kroner i måneden.

Det stemmer at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på introduksjonsstønad. Stønaden er på 2G i året, som nå betyr 237 240 kroner. Hvis man deler dette på 12, får man 19 770 kroner. De som er under 25 får utbetalt to tredjedeler av beløpet, altså 158 160 kroner i året.

Hvis flyktningene har fått andre stønader kan introduksjonsstønaden reduseres. Det samme kan skje hvis man ikke møter opp til timene.

Selv om de aller fleste ukrainerne kun har midlertidig beskyttelse i Norge, har de rett til å gå på introduksjonsprogrammet. De har likevel ikke plikt til det.

Introduksjonsprogrammet skal starte opp så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter bosetting i en kommune. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) kan programmet vare mellom seks måneder og fire år.

Påstand

I Norge er det sånn akkurat nå at mer enn åtte av ti ukrainere som har deltatt i introduksjonsprogrammet er i jobb eller i videre utdanning, eller er i ferd med å bli kvalifisert for arbeid.

Tonje Brenna, Arbeiderpartiet. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Ifølge Imdi er dette riktig. Av de ukrainske flyktninger som har avsluttet introduksjonsprogram har 5 av 10 gått til arbeid, utdanning eller en kombinasjon av disse, mens 3 av 10 har fortsatt i videre kvalifisering, skriver Imdi til Faktisk.no i en e-post.

Også ifølge en fersk intern rapport fra Imdi og Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som Faktisk.no har fått innsyn i, er dette helt riktig. Halvparten har gått til arbeid eller videre utdanning, mens 35 prosent gikk fra program til videre kvalifiseringstiltak. Det betyr ifølge rapporten at de deltar i tiltak i regi av Nav og/eller kommunen med mål om arbeid.

Påstand

Fafo har gått gjennom støtten man gir til flyktninger i Norge versus Danmark og Sverige. Fafo viser til at for eksempel introduksjonsstønaden i Norge, inkludert andre tilleggsytelser, er to til fire ganger høyere i Norge enn i Sverige, og det er cirka dobbelt så høyt i Norge som i Danmark.

Erlend Wiborg, Frp. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Dette er omtrent riktig. Fafo har kun gjort en sammenlikning av ytelsene i Sverige og Norge, ikke i Danmark. Det er vanskelig å beregne et eksakt beløp for de tre landene, men i Norge får ukrainske flyktninger en introduksjonsstønad som er betydelig høyere enn i både Sverige og Danmark.

Fafo publiserte 25. august 2023 et notat om mottak av ukrainske flyktninger i Norge og Sverige, men her er ikke Danmark tatt med i sammenligningen.

I rapporten oppsummeres ytelsene gitt til ukrainske flyktninger. I Sverige får flyktningene 2 130 svenske kroner per måned, som tilsvarer omtrent 2 147 norske kroner, mens i Norge var tallet 18 579 norske kroner i måneden. Det norske tallet tilsvarer forrige 2G som var gjeldende fra mai 2022. Tallet er nå endret til ny G, som det vises til tidligere i saken. I Sverige skattelegges ikke denne summen, mens i Norge må ukrainske flyktninger skatte av den månedlige summen de får.

Flyktninger i Sverige får også tilbud om gratis bolig dersom de ønsker å integreres gjennom svenske myndigheter. Men dette tilbudet frafaller dersom flyktningen får jobb eller annen inntekt.

I likhet med Norge og Sverige, gir også Danmark midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger etter at Russland gikk til krig. Alle ukrainske flyktninger som kommer til Danmark som er omfattet av den danske integreringsloven og er i alderen 19 til 64 år, får tilbud om å delta i programmet, som gir selvforsørgelses- og hjemreiseytelser eller overgangsytelser (SHO-ytelser), med mindre de er i arbeid.

For en ikke-forsørgende person over 30 år, betyr dette at de mottar 6 553 danske kroner per måned før skatt, noe som tilsvarer rett over 10 000 norske kroner.

Norge har dermed betydelig høyere introduksjonsytelser enn både Sverige og Danmark.

Flyktninger som ankommer Sverige mottar ikke bare betydelig lavere økonomisk støtte, men de er i tillegg uten samme tilgang på språkkurs og opplæring som det er i Norge og Danmark.

Ytelsene som blir gitt til ukrainske flyktninger i de tre skandinaviske landene varierer ut ifra hvilke tilleggsytelser personen har tilgang på. Dette er blant annet basert på alder, antall barn, bostedsutgifter og liknende.

Påstand

Regjeringen legger opp til en ordning der flyktinger som kommer til Norge vil få ytelser som ifølge Nav tilsvarer en halv million kroner.

Erlend Wiborg, Frp. NRK Politisk kvarter, 30.01.2024

Konklusjon

Det stemmer at en Nav-leder har fortalt om enkelttilfeller der ukrainske flyktninger utenfor introduksjonsprogrammet har fått utbetalt beløp tilsvarende «godt over 500.000 i årslønn». Dette er ikke et høyere beløp enn hva andre mottakere på sosialhjelp får, og avhenger av det individuelle behovet.

Erlend Wiborg (Frp) ble også konfrontert med en påstand han har kommet med flere ganger tidligere, om at ukrainere kan få ytelser som tilsvarer mer enn 500 000 kroner i årslønn før skatt.

Påstanden har han hentet fra en NRK-artikkel, der Jan Kåre Melsæther, leder for Nav Asker, forteller om enkelttilfeller der ukrainske flyktninger utenfor introduksjonsprogrammet har fått utbetalt beløp tilsvarende «godt over 500.000 i årslønn».

Melsæther presiserer imidlertid i artikkelen at dette ikke er noen særbehandling av ukrainske flyktninger:

– Det er ikke høyere beløp enn hva andre mottakere på sosialhjelp får. Det gjøres ikke noe forskjell på nasjonalitet eller hvor du er flyktning fra. Vi tar utgangspunkt i statens veiledende satser og gjør individuelle vurdering, sier Melsæther til NRK.

Det samme var Wiborg selv inne på da programleder Håvard Grønli konfronterte stortingsrepresentanten med at han hadde fremstilt tallet som «det typiske og det vanlige»:

– Nei, for alle vet at hvor mye du får i ytelser, det avhenger av mange ting, for eksempel hvor mange barn du har, hvilken livssituasjon du har, og så videre, mente Wiborg.

Dette gjelder for alle, ikke bare ukrainske flyktninger. I Norge har alle rett til midlertidig sosialhjelp hvis man ikke klarer å forsørge seg selv eller barna sine. Hvor mye man får, avhenger av behovet. Det er den enkelte kommune via Nav som betaler ut sosialhjelp, ut ifra en individuell vurdering. Man kan også ha rett til ytelser som bostøtte. Dette er ytelser som også for eksempel minstepensjonister kan få utbetalt i tillegg til pensjonen.

Faktisk.no har forsøkt å finne ut av hvor mange ukrainske flyktninger som får utbetalt et slikt beløp som Wiborg nevner, men har ikke lyktes. Verken Imdi, Nav sentralt eller SSB kan svare på dette, fordi ingen av dem har en samlet oversikt over ytelsene som gis til alle de ukrainske flyktningene i Norge på individnivå. Dette rapporteres til SSB, men tallene for 2023 vil ikke være klare før mot slutten av 2024.

Påstand

Ordinær sats for minstepensjon ligger om lag 13 000 høyere enn introduksjonsstønaden.

Tonje Brenna, Arbeiderpartiet. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Det stemmer ikke. Ordinær sats er 217 359 i året for personer født før 1954. Introduksjonsstønaden er som nevnt 237 240 kroner, altså 19 881 kroner høyere.

I debatten mente Frps Wiborg at statsråd Brenna kom med en feil om ytelser til pensjonister sammenlignet med introduksjonsstønaden.

– Vet du hva ordinær sats for en minstepensjon er i Norge, spurte Wiborg statsråden.

– Ordinær sats for minstepensjon ligger om lag 13 000 høyere enn introduksjonsstønaden, svarte Brenna.

Men det stemmer ikke. Ordinær sats for minstepensjon er 217 359 i året for personer født før 1954. Introduksjonsstønaden til flyktninger er 237 240 kroner, altså 19 881 kroner høyere – det samme beløpet Wiborg kom frem til under debatten.

Minste pensjonsnivå i Norge avhenger av sivilstatus. Hvis man er gift eller samboer med noen som får full pensjon får man en lav sats på 187 801 i året. Hvis man er enslig får man en særskilt sats på 257 040 kroner.

Statsråden skriver til Faktisk.no at det var den særskilte satsen hun mente å snakke om:

– Diskusjonen handlet om å sammenligne en enslig pensjonist med en enslig flyktning, også brukte jeg rett og slett feil ord på satsen. Pensjonister som mottar ordinær sats, bor sammen med noen som har en ytelse eller en inntekt over en viss størrelse. Jeg skulle brukt begrepet særskilt sats, som er for enslige, skriver Brenna i en e-post.

Brenna understreker at minstenivåene for pensjon alltid vil være høyere enn introduksjonsstønaden etter skatt. Det er fordi man må skatte av introduksjonsstønaden, mens minstepensjonister får skattefradrag som innebærer at det i praksis ikke skattes av pensjonen.

Påstand

Den viser til de siste tilgjengelige tallene fra desember 2023, så er det 18,6 prosent som er i jobb av ukrainere.

Erlend Wiborg, Frp. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Det er riktig at 18,6 prosent av de ukrainske flyktningene mellom 20 og 66 år var i jobb desember 2023. Ifølge SSB henger den lave andelen i jobb sammen med at det har kommet mange fra Ukraina på kort tid, samt at mange deltar i introduksjonsprogrammet i stedet for å jobbe den første tiden i Norge.

Wiborg anklaget også Brenna for å jukse med tall når det kommer til sysselsetting. Han mente hun ga inntrykk av at flere ukrainere er i jobb enn det som er tilfelle.

– Jeg har gått inn og hentet fra SSB hvordan det går med sysselsettingen av for eksempel ukrainere. Den viser til de siste tilgjengelige tallene fra desember 2023, så er det 18,6 prosent som er i jobb av ukrainere, sa Wiborg.

Det er riktig at 18,6 prosent av ukrainere mellom 20 og 66 år som innvandret etter invasjonen i februar 2022 var i jobb desember 2023. Ifølge SSB henger den lave andelen i jobb sammen med at det har kommet mange fra Ukraina på kort tid, samt at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger den første tiden i Norge.

Påstand

85 prosent av de som kommer til Norge deltar i introduksjonsprogrammet, 85 prosent av de som fullfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, eller videre utdanning.

Tonje Brenna, Arbeiderpartiet. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Det stemmer at 85 prosent av ukrainerne som har rett til introduksjonsprogram per nå deltar. Det er derimot feil at 85 prosent som fullfører går ut i arbeid eller utdanning. Det riktige tallet er fem av ti, altså femti prosent. I tillegg går drøyt tre av ti i videre kvalifisering til arbeid via Nav eller kommunene.

Det er riktig at mange nyankomne ukrainere deltar i introduksjonsprogrammet den første tiden de er i Norge. 85 prosent av ukrainerne som hadde vært i Norge minst tre måneder per 1. januar 2024 og hadde rett til introduksjonsprogram, deltok i programmet. Det viser en intern rapport fra Imdi og Arbeids- og velferdsdirektoratet til departementet som Faktisk.no har fått innsyn i.

Ser vi på alle de 30 567 ukrainske flyktningene som ble bosatt i 2022 og 2023 og hadde rett til introduksjonsprogram, var andelen som deltar eller har deltatt på 82 prosent, skriver Halwan Ibrahim, assisterende direktør i Imdi, til Faktisk.no.

Derimot er det ikke riktig at 85 prosent av de som fullfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid eller videre utdanning. Ifølge den samme interne rapporten er tallet fem av ti, altså femti prosent:

Det er et stadig økende antall deltakere som avslutter introduksjonsprogrammet, og av de om lag 7 900 personene som er registrert med avslutningsårsak i NIR, har rundt 5 av 10 gått til arbeid eller utdanning.

Brenna brukte riktige tall tidligere i sendingen:

I Norge er det sånn akkurat nå at mer enn åtte av ti ukrainere som har deltatt i introduksjonsprogrammet er i jobb eller i videre utdanning, eller er i ferd med å bli kvalifisert for arbeid.

Litt flere enn én av tre, eller 35 prosent, går nemlig til videre kvalifiseringstiltak. Det betyr ifølge rapporten at de deltar i tiltak i regi av Nav og/eller kommunen med mål om arbeid. De er altså ikke i jobb eller utdanning, men har mål om det. I rapporten står det:

I overkant av én av tre deltakere går fra program til videre kvalifiseringstiltak, og det blir viktig å følge med på hvordan denne målgruppen lykkes med overgang til arbeid på et senere tidspunkt.

Påstand

I Danmark som også har tatt imot ukrainere i samme tidsrom, men som har lavere ytelsesnivå, de har klart å sysselsette 56 prosent.

Erlend Wiborg, Frp. NRK Politisk kvarter, 08.02.2024

Konklusjon

Det er så og si korrekt. De siste tallene for personer i alderen 18-66 år med oppholdstillatelse etter særloven om fordrevne fra Ukraina, er 55 prosent.

Wiborg viser her til tall fra Det Nationale Integrationsbarometer i Danmark, men påpeker i en e-post til Faktisk.no at han viste til tallene fra november i stedet for de siste tallene som er fra desember.

I desember viste tallene at 55 prosent av 18-66-åringer med oppholdstillatelse etter særloven om fordrevne fra Ukraina, hadde mottatt lønnsytelser. Andelen i november var 56 prosent..

Dette er en stor forskjell fra antall ukrainske flyktninger i Norge som er i arbeid. Men det er også her viktig å påpeke at tallene i Danmark er for de i alderen 18-66 år, mens de norske tallene viser til de mellom 20-66 år.

Danske Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering har også tall på antall i arbeid, men fordelt noe annerledes.

De siste oppdateringene er fra desember 2023. Tallene viser at 52 prosent av de med oppholdstillatelse i Danmark etter særloven om fordrevne fra Ukraina i alderen 16 til 66 år, er i arbeid. Av de som regnes som at de «står til rådighet for arbeidsmarkedet», er det 79 prosent som er i jobb.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?