Faktisk.

Er lærerne lønnstapere for sjette år på rad?

Utdanningsforbundet hevder at lærerne er lønnstapere for sjette år på rad. Det er motparten KS helt uenig i. Hvordan kan tallene de viser til være så ulike?

hovedbilde
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, holder appell under en streikemarkering på Lillestrøm Torv. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Over 3000 lærere er nå i streik. Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund er i konflikt med kommunesektorens organisasjon KS om lønn. KS representerer lærernes arbeidsgivere, nemlig kommunene og fylkene.

Utdanningsforbundet sier at lærerne i skolen har hatt en lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommuner og fylker hvert år siden 2016. KS på sin side er uenig i dette. Partene har presentert ulike tall for å begrunne sitt syn.

Flere lesere har spurt Faktisk.no om hvem som har rett. Vår konklusjon er at ingen av tallene er feil, men at de viser forskjellige ting.

Ulike definisjoner gir ulike tall

Torberg Falch er professor ved NTNU og forsker på blant annet utdanningsøkonomi. Han sier at det ikke er grunnlag for å si at noen av partene har «rett» eller «feil», men at de har lagt vekt på ulike definisjoner av lønnsvekst og sammenligner ulike grupper.

– Ulike definisjoner gir ulike tall, sier han.

Aasmund Arup Seip, seniorforsker ved forskningsstiftelsen Fafo, oppsummerer det slik:

– I denne streiken ser vi at lærerne og arbeidsgiverne bruker ulike tall og beregningsmåter for å dokumentere et bilde av lønnsutviklingen som passer deres interesser. Det behøver ikke være slik at den ene har feil og den andre har rett.

Partene bruker ulike tall for å dokumentere et bilde som passer deres interesser, sier Åsmund Arup Seip, seniorforsker ved Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, Fafo. Foto: Fafo.

– Her velger man den statistikken som i hovedsak underbygger egne argumenter, sier Kristine Nergaard, også hun forsker ved Fafo.

Dette er tallene til Utdanningsforbundet

Litt enkelt forklart kan vi si at Utdanningsforbundet viser til tall som omfatter bredere grupper enn tallene som KS viser til.

Utdanningsforbundet henter sine tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), når de hevder at lærere er lønnstapere. TBU er et utvalg som skal legge frem det best mulige tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene, og publiserer NOU-rapporter hvert år. Det skal sikre at partene har et felles tallgrunnlag.

TBU-tallene gjelder hele kommunesektoren, inkludert Oslo kommune, kommunale bedrifter og ansatte som hovedsakelig forhandler lønn lokalt.

I gruppen undervisningsansatte er også lærere uten godkjent utdanning inkludert.

Med disse tallene til grunn, har Utdanningsforbundet rett i at lærerne hvert år siden 2016 har hatt en dårligere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunesektoren.

Sammenligner seg med andre kommuneansatte

Samlet lønnsvekst for undervisningsansatte var 12,1 prosent for perioden 2016–2021, mens den for andre kommuneansatte var 14,8 prosent, ifølge TBU. Dersom trenden fortsetter i 2022, blir det sjette år på rad med lavere lønnsvekst for denne gruppen.

Erik Orskaug, som er sjefsøkonom i Unio og sitter i TBU, skriver til Faktisk.no at det er TBU-tallene som ligger til grunn for de fleste oppgjør.

– Her har vi tall for frontfaget (industri i alt) og alle andre hovedtariffområder. Skal en se på hvordan lærernes lønnsvekst er sammenliknet med andre grupper i kommunesektoren, må en se på hvordan lønnsveksten har vært for hele lærergruppen samlet, sier han.

Orskaug mener det alltid er mulig å finne delgrupper blant lærerne som har kommet bedre ut.

Disse tallene bruker KS

KS viser på sin side til tall fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK), som lager rapporten med lønnsstatistikk før tariffoppgjørene i KS-området. I dette utvalget er alle parter med og blir enige om tallgrunnlaget.

Det viktigste som skiller KS og Utdanningsforbundet sine tall, er blant annet hvem som regnes som lærere, hvem som er omfattet av statistikken og hvilke grupper man sammenligner lærerne med.

Mens Utdanningsforbundet bruker tall for hele kommunesektoren, mener KS det er mest relevant å sammenligne grupper innenfor KS-området, som den pågående konflikten gjelder.

– I motsetning til TBU-statistikken er ikke Oslo kommune, ansatte i kommunalt eide bedrifter eller ledere med. Disse er enten ikke med i KS-området eller i det sentrale lønnsoppgjøret, skriver Gunnar Nygaard Owren, spesialrådgiver i KS, i en e-post.

Lærere er her definert kun som lærere som har godkjent utdanning.

I TBSK-rapporten brukes datolønnsvekst i stedet for årslønnsvekst. Det betyr at man velger et gitt tidspunkt, og så regnes det ut et gjennomsnitt for lønnen samlet på akkurat den dagen.

Siden lønnstillegg kan slå inn på ulike tidspunkt i løpet av ett år, vil datolønnsveksten fra ett år til et annet skille seg ut fra årslønnsveksten. Når man ser på utvikling over tid, vil forskjellen jevne seg ut.

Endret sammenligning

KS har tidligere sagt at lærere med godkjent utdanning etter opplæringsloven har en samlet datolønnsvekst de siste fem årene som er 0,1 prosentpoeng lavere enn snittet for alle ansatte som er omfattet av de sentrale lønnsforhandlingene.

Utdanningsforbundet har hele tiden vært uenig i dette tallet fordi KS sammenlignet med tall hvor lærerne ikke var eksludert. I ettertid har KS lagt til gruppen som heter «øvrige ansatte samlet, ekskludert ledere» (gruppe D i tabellen under). Selv om de har gjort dette, mener KS at det ikke var en gal sammenligning.

– Det er ikke feil å sammenligne lærernes lønnsutvikling med gjennomsnittet for alle ansatte. Det er en helt vanlig måte å sammenligne på. Vi har likevel valgt å lytte til kritikken og sammenligner nå med alle andre ansatte i KS-området enn lærere, sier Owren.

Gunnar Nygaard Owren, spesialrådgiver i KS, mener det er ikke feil å sammenligne lærernes lønnsutvikling med gjennomsnittet for alle ansatte. Foto: KS.

KS: Andre grupper trekker snittet opp

Om vi ser nærmere på tallene KS nå bruker, er de presentert i tabellen under:

I kolonne A i tabellen, finner vi datolønnsvekst for lærere.

KS mener det blir feil å si at lærere har vært lønnstapere seks år på rad. De viser til tallene fra TBSK og peker spesielt på årene 2018 og 2021, da lærere med godkjent utdanning hadde henholdsvis lik og høyere datolønnsvekst enn øvrige ansatte (eks. ledere).

Owren opplyser at lærere med godkjent utdanning de siste seks årene samlet har hatt noe lavere datolønnsvekst enn gruppen øvrige ansatte i KS-området. Han poengterer at det er andre ansatte med høyere utdanning som har hatt høyere lønnsvekst enn lærere.

I denne gruppen er blant annet barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Kommunene har brukt penger lokalt for å rekruttere og beholde helsepersonell. Lønnsveksten skyldes dermed ikke de sentrale lønnsoppgjørene som KS har ansvaret for.

Ifølge Owren mener også KS at det er lite meningsfylt å snakke om lærerne som én gruppe.

– Lærerne har alt fra en 3-årig bachelorutdanning til mastergrad for lektorer. De har svært ulike lønnsnivå og ulik lønnsutvikling, og følger den samme tabellen som andre i kommunen med tilsvarende utdanningslengde, sier han.

Flere midlertidige under pandemien

I tabellen fra TBU-rapporten, som Utdanningsforbundet bruker, ser vi at årslønnsveksten for 2020 var 1,2 prosent for undervisningsansatte.

I denne gruppen er også lærere uten godkjent utdanning med. Under pandemien ble det midlertidig ansatt flere lærere uten godkjent utdanning. Disse bidro til å trekke årslønnsveksten ned for undervisningsansatte samlet.

De som mangler godkjent utdanning etter opplæringsloven kan bare ansettes midlertidig. Dette er én av grunnene til at KS mener disse tallene gir et feil bilde. De sier at kvalifiserte lærere har fått samme sentrale tillegg som alle andre med samme utdanningsnivå.

– Utdanningsforbundet viser til TBU-tallene, som de vet er sterkt påvirket av den økte bruken av lærere uten godkjent utdanning, og så hevder de at lærere som helhet er lønnstapere. Utdanningsforbundet utnytter altså at de forbundet ikke vil at skal kunne kalle seg for lærere, påvirker tallene, sier Owren.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i fjerde kvartal 2020 nær 18 200 lærere i grunnskolen og rundt 6250 lærere i videregående skole som ikke hadde en fullført lærerutdanning.

Owren mener at å hevde at KS gjorde lærere til lønnstapere i fjor, ved å kun vise til TBU-rapporten, er direkte misvisende. KS mener TBU-rapporten gir et annet bilde, og det skyldes UNIO-streiken, økt bruk av lærere uten godkjent utdanning, høy lønnsvekst blant ansatte med kun lokal lønnsdannelse og lavt overheng fra året før.

Utdanningsforbundet: Endringer i arbeidsstokken

Utdanningsforbundet på sin side, påpeker at tabellen til KS viser at lærerne har hatt lavere lønnsvekst de siste seks årene.

Osmund Gard Skjeggestad, beregningssjef i Utdanningsforbundet, skriver i en e-post til Faktisk.no at tall for datolønnsvekst ikke nødvendigvis er misvisende. Men han mener det er måten de brukes på i forbindelse med konflikten, som er misvisende.

– Både når det gjelder hvilke grupper som sammenliknes, og hvis tallene brukes for enkeltår eller veldig korte perioder, sier Skjeggestad.

Osmund Gard Skjeggestad, beregningssjef i Utdanningsforbundet, mener KS bruker tall på en misvisende måte. Foto: Utdanningsforbundet.

At datolønnsveksten for lærere med godkjent utdanning var høyere i 2021 når man sammenligner med øvrige ansatte samlet, har en god forklaring, sier Skjeggestad.

– Tallene her tar ikke høyde for det store skiftet innad i lærergruppene, hvor lærere og adjunkter (lærere med gammel utdanning som var treårig, og adjunkter med 4-årig utdanning) gradvis blir færre ved at nyutdannede grunnskolelærere kvalifiserer til lektor eller lektor med tilleggsutdanning.

Skjeggestad forklarer at dette gir en høyere gjennomsnittslønn og tilsynelatende høyere lønnstillegg og drar dermed datolønnsveksten betraktelig opp.

– KS mener at lærerne hadde en høyere datolønnsvekst enn de andre i kommunal sektor grunnet et godt oppgjør i 2021, men beregninger viser derimot at det skyldes endringer i sammensetningen av arbeidsstokken og dermed også lønnsmassen, sier han.

– 1,7 prosentpoeng lavere lønnsvekst

Skjeggestad legger til at det stemmer at TBU-tallene for undervisningsansatte omfatter lærere uten godkjenning.

– I den grad dette er av betydning, omtales dette særskilt i TBU-rapporten. Men KS har også lærere uten godkjent utdanning med i statistikken. Men her inngår de i gruppen øvrige ansatte (gruppe D).

Han forklarer videre at siden lærere uten godkjent utdanning har en lavere lønnsvekst enn andre, betyr det at lønnsveksten i kolonne D blir trukket ned.

– Lønnsveksten i denne gruppen ser dermed lavere ut enn den er, sier han.

Skjeggestad poengterer også at selv om KS sin tabell ikke egner seg for å tolke lønnsveksten for enkeltår, sier han at den tydelig viser at lærere har vært lønnstapere.

– Den viser i klartekst at lærerne i 6-års perioden har hatt 1,7 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn øvrige ansatte samlet, eksludert ledere, og viser da til differansen mellom samlet lønnsvekst i kolonne D og A.

– Uheldig at de bruker ulike tall

Aasmund Arup Seip i Fafo påpeker at Utdanningsforbundet og KS er opptatt av ulike utviklingstrekk når de trekker fram forskjellige tall for lærernes lønnsutvikling.

Likevel mener han det er uheldig hvis partene ikke er enige om tallmaterialet, eller vil se på helheten.

– Dette kan gjøre det vanskelig å finne et fundament for forhandlinger og bli enige om en tariffavtale. Det kan også være en underliggende uenighet her om hvordan tariffavtalen og lønnssystemet skal virke, sier seniorforskeren.

Torberg Falch ved NTNU oppsummerer de ulike tallene slik:

– Hvis man er interessert i en hel yrkesgruppe samlet («jobber som lærer»), så er det rimelig å bruke TBU slik Utdanningsforbundet gjør, sier professoren.

– Hvis man er interessert i mer spesifikke yrkesgrupper, så har ikke TBU en slik sammenligning. Da må man bruke tallene som partene i KS-området utarbeidet i fellesskap i forkant av lønnsforhandlingene.

Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, mener tallene til KS er mest relevante i de pågående forhandlingene. Foto: NTNU.

Falch mener tallene KS har vist til blir mest relevante i forbindelse med de pågående forhandlingene. De andre gruppene i TBU-rapporten kan ikke KS gjøre noe med, påpeker han.

– Også KS sine tall viser noe lavere lønnsvekst hos lærere enn øvrige ansatte, men det er en veldig liten forskjell. Her spiller nok også en markedssituasjon inn, sier Falch.

Forskjeller ser ut til å oppstå lokalt

Fafo-forsker Kristine Nergaard skriver til Faktisk.no at TBU-tallene, som Utdanningsutvalget viser til, omfatter brede grupper, men at det er TBSK-tallene som i hovedsak brukes i forhandlingene i KS.

Hun påpeker at også TBSK-tallene viser at lærere havner mellom ansatte i stillinger som ikke krever høyere utdanning (som har lavere lønnsvekst), og øvrige grupper med høyere utdanning (som har høyere lønnsvekst).

– Det er ikke så unaturlig at lærerne sammenligner seg med sistnevnte gruppe, mener Nergaard.

– Forskjellene mellom lærere og andre grupper med høyere utdanning med sentral lønnsdannelse, synes særlig å komme av ulik lønnsglidning, ikke så mye av generelle tillegg.

Det betyr enkelt at lønnsforskjellene først og fremst oppstår andre steder enn de sentrale oppgjørene.

Ifølge Fafo-forsker Kristine Nergaard synes lønnsforskjellene mellom lærere og andre grupper særlig å oppstå lokalt. Foto: Fafo.

I 2022 prioriteres også økt kompensasjon for arbeid på ubekvemt tidspunkt, noe som først og fremst kommer andre grupper enn lærerne til gode, legger hun til.

I tillegg er det en del grupper med høyere utdanning som ikke har sentral lønnsdannelse, som for eksempel ingeniører, økonomer og jurister. Disse er med i TBU-statistikken, som Utdanningsforbundet bruker – men ikke med i de TBSK-statistikken som KS bruker.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?