Høyre har ikke vedtatt å forby bruk av kontanter

Det er feil at Høyre har vedtatt at kontanter ikke lenger skal være et lovlig betalingsmiddel. Men partiet vil la private bedrifter si nei til å ta imot kontanter.

På Høyres landsmøte 14.–16. mai ble det vedtatt nytt partiprogram for de neste fire årene. Et av vedtakene som ble gjort har skapt engasjement i sosiale medier:

[Høyre vil] oppheve kravet for private bedrifter om å ta imot kontanter.

Flere har tolket dette vedtaket som at kontanter ikke lenger skal være et lovlig betalingsmiddel.

Blant disse er Ole Steen, kommunestyrerepresentant i Ålesund og fylkesleder for Partiet De Kristne i Møre og Romsdal. I et innlegg som blant annet har blitt delt i Facebook-gruppen JA til kontanter, skriver han:

Høgre vedtok i går på landsmøtet sitt at kontantar ikkje lenger skal vere eit lovleg betalingsmiddel. Smart?

Også et annet innlegg med samme budskap fra Demokratene-politiker Jan-Ove Fromreide, har engasjert mange i den samme Facebook-gruppen.

Høyre avviser påstanden

Høyre avviser denne tolkningen av vedtaket fra landsmøtet:

– Vi har ingen vedtak om at kontanter ikke skal være et lovlig betalingsmiddel, skriver næringspolitisk talsperson i Høyre, Margunn Ebbesen, i en e-post til Faktisk.no.

Ifølge Ebbesen innebærer landsmøtevedtaket at private bedrifter som kun ønsker å godta elektroniske betalingsløsninger, for eksempel via kortterminal eller Vipps, skal få lov til det. Bedriftene skal ikke lenger kunne pålegges å godta kontant betaling.

– Bruken av kontanter har falt kraftig over lang tid. Under pandemien har nedgangen akselerert av smittevernhensyn. Forbrukerne etterspør kontanter i stadig mindre grad, sier Ebbesen.

Det er særlig tre grunner til at Høyre ønsker å la bedrifter si nei til å ta imot kontanter. Det er dyrt å håndtere, og for enkelte er det en sikkerhetsrisiko å oppbevare kontanter. I tillegg er kontanter ofte et foretrukket betalingsmiddel i kriminelle miljøer, mener partiet.

Slik er lovverket nå

Ifølge sentralbankloven § 3-5 er Norges Banks sedler og mynter tvungent betalingsmiddel i Norge. Videre står det at ingen er forpliktet til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling. Utover dette står det ikke noe om hva tvungent betalingsmiddel innebærer.

Finansavtaleloven § 38 sier imidlertid at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Med forbruker menes en fysisk person når den varen eller tjenesten som det gjøres opp for i hovedsak ikke skal brukes i næringsvirksomhet.

Justisdepartementet kom med en fortolkning av dette i 2013. Norges Bank mener likevel at bestemmelsen er omstridt og uavklart, og har bedt Finansdepartementet om en klargjøring.

Faktisk.no har kontaktet Ole Steen og gitt han mulighet til å kommentere denne saken, men har ikke fått svar.