Faktisk.

Slik har vi satt sammen bydels­sta­ti­stikken

Det finnes ingen sammenhengende serie for valgoppmøte fordelt på bydeler i Oslo. Derfor har vi måttet sette sammen en serie. Slik gjorde vi det.

hovedbilde

Den geografiske inndelingen av Oslo har vært gjennom flere endringer. I dag har hovedstaden 15 bydeler, men ved valget i 1975 hadde den 33. Før 1975 var resultatet fordelt etter valgkretser som ble vedtatt ved hvert valg, og før dette igjen er ikke statistikken fordelt geografisk.

For å se hvordan dagens bydeler har utviklet oppmøte over tid, har vi derfor vært nødt til å fordele stemmene ved tidligere valg inn i dagens bydeler.

Med noen forbehold blir det da mulig å danne seg et historisk bilde på hvordan oppmøtet i de forskjellige bydelene har vært ved de forskjellige kommunevalgene siden 1975.

Bydelenes utvikling ved tre restruktureringer. Kart: Statistisk årbok for Oslo / nrk.no

Ved valgene ble resultatet inndelt etter følgende antall nye bydeler (med unntak av Marka og Sentrum som vi har utelatt):

  • 1975: 33
  • 1979 - 1987: 34
  • 1987 - 1999: 25
  • 2003 - 2023: 15


Oslo har altså siden valget i 1975 vært gjennom tre restruktureringer:

1980: Bydel 24/25 blir delt i to bydeler, 24 og 25.

1988: Den andre store bydelsreformen etter innføringen av administrative bydeler i 1973. Oslo går fra 34 til 25 bydeler. Der det er snakk om endring, dannes nye bydeler av at to slås sammen. I noen tilfeller blir grenser endret og bydeler deles opp.

2003: Bydelsreform 2004 kutter antallet bydeler fra 25 til 15 og pålegger bydelene nye administrative oppgaver. Restruktureringen foregår etter samme prinsipp som i 1988, noen består, noen slås sammen, noen splittes.

Først har vi hentet valgresultatene i absolutte tall, fordelt på daværende bydeler. Disse har vi hentet fra:

1975 - 2003: Statistisk årbok for Oslo

2007: Valgoppgjør for Oslo kommune

2011 - 2023: Valgdirektoratet

Statistikken over totalt antall stemmeberettigede fordelt på bydeler eksisterer kun for 1975. Mellom 1983 og 1999 føres kun oppmøteprosent og totalt antall leverte stemmer. For disse valgene er derfor antall stemmeberettigede utregnet på bakgrunn av disse to tallene.

Deretter har vi fordelt totalt antall leverte stemmer og stemmeberettigede inn i nye bydeler. For årene 1975 - 1987 har de først blitt fordelt til 1988-bydeler, før de er blitt fordelt derfra til 2023-bydeler. For 1991 - 1999 har disse blitt fordelt til 2023-bydeler. Der bydeler har blitt oppdelt i to eller tre deler, har vi fordelt antallet inn i de nye bydelene.

Fordelingen

Delingen fra 1975-bydeler til 1988-bydeler er gjort på følgende måte:

1988-bydel 1975-bydel
1Halve 1 og hele 39
2Hele 2
3Hele 3 og 4
4Hele 5 og 6
5Hele 7 og halve 8
6Hele 9
7Hele 10
8Hele 11
9Hele 12/13/14
10Hele 15
11Hele 16/17
12Hele 18
13Hele 19
14Hele 20, halve 8, halve 31
15Hele 21/22
16Hele 24, hele 25
17Hele 26
18Hele 27
19Hele 28, hele 29
20Hele 30, halve 31, halve 32
21Halve 32, hele 33
22Hele 34
23Hele 35
24Hele 36
25Hele 37, hele 38

I tabellen over er det verdt å merke seg at ny bydel 1 kun får halve 2, og at den andre halvdelen av 2 bortfaller. Dette fordi 2 deles mellom ny bydel 1 og sentrum. Sentrum er ikke med i vår statistikk, og dermed bortfaller den andre halvdelen.

Deretter har vi fordelt den nye statistikken for 1975 - 1988 og 1991 - 1999 til 2023-bydeler på følgende måte:

2023-bydeler1988-bydeler
1Hele 6, en tredjedel av 14
2Hele 5, en tredjedel av 14
3Hele 4
4To tredjedeler av 3
5Hele 1, hele 2
6Hele 25
7Hele 23, hele 24
8Hele 21, hele 22, en tredjedel av 3
9Hele 20
10Hele 18, hele 19
11Hele 17
12Hele 15, hele 16, en tredjedel av 14
13Hele 11, hele 12, hele 13
14Hele 7, hele 8, hele 19
15Hele 9

Dette gir oss et bilde på hvordan oppmøtet har utviklet seg over tid. Det er verdt å merke seg at det er åpenbare svakheter ved vektingen, og at dette må oppfattes som et utviklingsbilde og ikke en fasit.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?