Faktisk.

Mye feilinformasjon i podkast-intervju med mikrobiolog

I en podkast som kalte seg «FAKTISK» kom en mikrobiolog med en rekke skremmende påstander om koronavaksiner. Mye av det hun sa er udokumentert eller direkte feil, ifølge eksperter.

Foto: Heiko Junge / NTB.

Den siste uka har podkasten blitt spredt blant nordmenn på Facebook. Den har ingenting med Faktisk.no å gjøre, men er lastet opp på den amerikanske podkast-plattformen Buzzsprout av en privatperson.

Det er særlig episoden «Mikrobiolog advarer mot mRNA-injeksjoner og bruk av PCR-tester» som har slått an. Her intervjuer Jarl Rune Rosensverd mikrobiologen Runi Rogers, som kommer med en rekke oppsiktsvekkende påstander om koronavaksiner og covid-19.

Jarl Rune Rosensverd på Facebook har blant annet delt podkasten i gruppen Røde Luer på Facebook. De har arrangert flere av demonstrasjonene foran Stortinget mot myndighetenes koronatiltak. Skjermbilde fra Facebook.

Etter at Faktisk.no gjorde Buzzsprout oppmerksom på at Rosensverd brukte et merkenavn han ikke hadde rettighetene til, har han byttet navn på podkasten til FAKTA No.

Episoden har ifølge analyseverktøyet Crowdtangle blitt delt nesten 2800 ganger på Facebook. Plusser man på nesten 5000 reaksjoner og 3400 kommentarer, har intervjuet fått over 11 000 interaksjoner.

Intervjuet med Rogers har særlig blitt spredt i Facebook-grupper som er kritiske til vaksinen, og som mener risikoen for å bli alvorlig syk og dø av covid-19, er betydelig overdrevet. Jarl Rune Rosensverd har blant annet delt den i gruppen Røde Luer på Facebook. De står bak flere demonstrasjoner foran Stortinget mot myndighetenes koronatiltak.

I kommentarfeltet skriver Rosensverd at han også har lagt ut podkasten på Twitter, LinkedIn og Telegram. Faktisk.no har fått en rekke henvendelser fra lesere, som lurer på om påstandene i podkasten stemmer. I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen av dem.

Bloggeren Gunnar Tjomlid har også faktasjekket podkasten.

Forsker med bachelorgrad

Først: Hvem er egentlig Runi Rogers? I podkasten introduseres hun som mikrobiolog, og en som har «holdt på som forsker innenfor dette området i pluss 30 år».

Ifølge Rogers' LinkedIn-profil, har hun en bachelorgrad i mikrobiologi fra Nederland i 1971. Hun skal ha jobbet som forsker og tekniker i legemiddelselskapet Xellia og som forsker i Norchip, et selskap som utviklet produkter for medisinsk diagnostisering.

Forsker er ikke en beskyttet tittel, men forskere har vanligvis høyere utdanning enn en bachelorgrad. Runi Rogers har ingen registrerte publiserte vitenskapelige artikler, ifølge PubMed. Hun står nå oppført som sekretær i misjons- og hjelpeorganisasjonen New Life Mission – Aid.

Faktisk.no har spurt Rogers om utdanningen og jobberfaringen hennes, og om hun har publisert noen vitenskapelige artikler. Hun har også fått mulighet til å dokumentere påstander vi ikke har funnet dokumentasjon for, og kommentere feil vi har funnet blant hennes påstander.

I en e-post skriver Rogers at hun finner henvendelsen fra Faktisk.no «både forunderlig, utidig og nærmest aggressiv». Hun svarer ikke på noen av de ti spørsmålene vi har sendt henne.

– Jeg har verken tid eller til hensikt å svare på mailen utover dette, skriver Rogers.

Det er gjort dyreforsøk

I podkasten hevder Rogers at det har blitt gjort få dyreforsøk på vaksinene, og at noen av forsøkene som ble gjort på dyr gikk veldig dårlig, siden dyrene døde.

– Det stemmer ikke, skriver Gunnveig Grødeland til Faktisk.no.

Hun er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo, og har sett nærmere på noen av påstandene som kommer frem i podkasten.

Vaksineforsker ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland. Foto: UiO.

– Her regner jeg med at hun har hørt rykter om dyreforsøk under utvikling av vaksine mot SARS, skriver Grødeland.

SARS er en sykdom som forårsaket en pandemi i 2002 og 2003, og som er beslektet med SARS-Cov-2.

Grødeland forklarer at noen få studier viste at dyrene fikk en ekstra sykdomsbyrde når de ble utsatt for viruset etter infeksjon. Det samme er ikke funnet for SARS-CoV-2, altså viruset som forårsaker covid-19.

Grødeland presiserer at det er gjennomført dyreforsøk med vaksiner mot SARS-CoV-2, men forklarer at det ikke ble gjennomført tester av vaksineeffekt i dyr før fase 1-studier i mennesker. Det skyldes at det på det tidspunktet ikke var gode dyremodeller for SARS-CoV-2-infeksjon utviklet og tilgjengelig.

– Da har data fra dyr ekstremt liten verdi. Nå har man hatt tid til å utvikle gode modeller også i dyr, og disse brukes til å se nærmere på detaljer i immunresponsen etter vaksinering, skriver Grødeland.

Dødsfall og vaksiner

Rogers sier også at det er «en del mennesker som har strøket med» av vaksinen. Hun har ikke ønsket å utdype dette overfor Faktisk.no.

– Dette er i beste fall ekstremt upresist, og ellers et veldig tullete utsagn, mener Grødeland.

Hun skriver at det stemmer at noen få personer har dødd etter vaksinering med vektorvaksiner, men at man stoppet all bruk av disse vaksinene i Norge så snart denne mulige sammenhengen ble oppdaget.

Ellers er det kjent at eldre og svake personer har dødd etter vaksinering mot koronaviruset. Dette har ikke nødvendigvis sammenheng med vaksinen, noe Faktisk.no har omtalt flere ganger.

Du kan lese mer om dødsfall og vaksiner i denne artikkelen:

Piggproteinet ødelegger ikke organer

Vaksinene mot covid-19 inneholder oppskriften på det såkalte spikeproteinet, eller piggproteinet, som finnes i koronaviruset som gir covid-19. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot den og gjøre immunforsvaret i stand til å bedre bekjempe SARS-CoV-2-viruset dersom man senere blir smittet.

I podkasten snakket Rogers snakker om dette spikeproteinet. Hun hevder at det er «et ganske skummelt molekyl», fordi det har mange negative effekter på cellene. Ifølge Rogers viser en japansk studie at dette spikeproteinet blir fraktet med blodet rundt i organene, der det river i stykker celler.

Det er uklart hvilken japansk studie Rogers sikter til, og hun har ikke svart på spørsmål om det. Grødeland kjenner ikke til studier som indikerer eller viser at spikeproteinet fester seg i organer og ødelegger celler.

Heller ikke immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland, sier at dette gir mening:

Immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland. Foto: UiO.

– Det er helt minimale mengder av spikeproteinet som lekker ut fra stedet der man setter vaksinen.

Derimot finnes det noen få studier som viser at spikeproteinet i SARS-Cov-2 kan binde seg til celleoverflaten til cellene som danner innsiden av blodårene. Spurkland forklarer at dette kanskje kan være skadelig for disse blodåre-cellene. Men dette har ikke noe med vaksinen å gjøre.

– Det betyr ikke at vaksinen er farlig for blodårene. Det kan derimot kanskje forklare noen av symptomene ved sykdommen covid-19.

Vaksinerte overfører ikke piggproteiner til andre

I podkasten hevder Rogers at vaksinerte kan overføre piggproteiner til andre mennesker, såkalt «shedding»:

– Nå har det dessverre vist seg det, at de som er vaksinert, de avgir ett eller annet, overfører ett eller annet til sine medmennesker som man tror er piggproteiner faktisk.

Men det stemmer ikke at folk som er vaksinerte kan overføre verken vaksinebivirkninger eller sykdommer fra vaksinen til andre personer. Det er ganske enkelt fordi vaksinene ikke inneholder noe levende virus som kan formere seg i kroppen hos den vaksinerte.

Tvert imot er det mindre sjanse for at vaksinerte smitter videre enn uvaksinerte, hvis de likevel skulle bli smittet av viruset.

Dette har vært faktasjekket flere ganger tidligere, blant annet av FactCheck.org, Full Fact, USA Today og AFP. Alle konkluderer med at vaksinerte ikke kan overføre noe i vaksinen til uvaksinerte.

Udokumentert om blødninger

Rogers hevder også at vaksinen kan gi blødninger fra livmoren eller underhudsblødninger. Hun sier at det er rapportert om menstruasjonsblødninger hos ti år gamle jenter, og at kvinner på 70–80 år har begynt å menstruere igjen.

– Og det er ikke noe man lurer på egentlig, for det er noe som Pfizer selv har advart mot i sin studierapport, sier Rogers.

Faktisk.no har bedt henne om konkret dokumentasjon på dette, men ikke fått svar. Vi har heller ikke funnet opplysningene hun refererer i noen rapport fra Pfizer.

– Dette stemmer ikke med de rapportene jeg har lest, men det er vanskelig å forstå akkurat hva Runi Rogers mener her, sier Grødeland.

Påstander om at vaksinerte kan forstyrre menstruasjonssyklusen til uvaksinerte kvinner og til og med føre til spontanaborter, har blitt faktasjekket flere ganger den siste tiden. Blant dem som har avvist dette er New York Times, FactCheck.org og PolitiFact.

Også Health Feedback har faktasjekket og avvist denne påstanden. De har også sett på en annen påstand som verserer om at vaksinerte kvinner får menstruasjonsforstyrrelser og konkludert med at det ikke er dokumentert foreløpig.

I et debattinnlegg i det anerkjente tidsskiftet BMJ ble menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering omtalt i april. Her ble det påpekt at flere kvinner hadde rapportert inn slike forstyrrelser etter å ha blitt vaksinert mot covid-19, og det ble stilt spørsmål ved om dette kunne skyldes vaksinen.

Amerikanske eksperter har så langt ikke kunnet dokumentere at det er en sammenheng mellom vaksinering og menstruasjonsforstyrrelser, ifølge The Guardian.

Medisiner gjør ikke vaksiner unødvendig

I podkasten sier Rogers at det er gode medisiner mot covid-19, så vaksiner er unødvendig. Det er ikke overlege i Legemiddelverket, Sigurd Hortemo, enig i:

Sigurd Hortemo, overlege i Legemiddelverket. Foto: Legemiddelverket.

– Nei, vi har ikke legemidler mot covid-19 som gjør vaksinering unødvendig, men legemidler har og vil ha en viktig plass i behandlingen, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Noen legemidler, som deksametason, brukes til å behandle pasienter med covid-19 på sykehus. I tillegg foregår det utprøving av en rekke antivirale legemidler og antistoffer som man håper kan hindre utvikling av alvorlig sykdom hos personer med covid-19.

– Men selv om slike legemidler viser seg å virke, er forebyggende behandling med vaksiner langt å foretrekke fremfor behandling når folk allerede er blitt syke, sier Hortemo.

Fraråder bruk av ivermektin mot covid-19

I podkasten nevner Rogers ivermektin som et «gammelt, godt og trygt middel som er uten bivirkninger». Hun hevder det er gjort 60 studier på ivermektin, og at det har en «veldig, veldig god effekt» både forebyggende og på forskjellige stadier av sykdommen.

– Det er riktig at det er gjennomført mange studier der man har undersøkt effekten av ivermektin ved covid-19-sykdom. Men ivermektin er ikke godkjent for bruk ved covid-19 i Norge, og Legemiddelverket gjør ikke egne vurderinger av de studiene som er gjennomført, opplyser Hortemo.

Både det europeiske legemiddelkontoret (EMA), Verdens helseorganisasjon (WHO) og amerikanske Food and Drug Administration (FDA) fråråder bruk av ivermektin utenfor kliniske studier. Det samme gjør Legemiddelverket.

National Institutes of Health (NIH) i USA sier at det ikke er grunnlag for verken å anbefale eller fraråde slik bruk.

– På tross av dette brukes ivermektin i flere land, blant annet i Sør-Amerika. Og enkelte land i Europa, som Tsjekkia og Slovakia, har også åpnet for bruk av ivermektin, sier Hortemo.

Ingen effekt av malariamedisin

Rogers nevner i podkasten også malariamiddelet hydroksyklorokin som en aktuell medisin. Det «brukes flere steder i verden for å kurere covid-19-infeksjoner», fastslår mikrobiologen.

Klorokin og hydroksyklorokin brukes til å behandle malaria og enkelte autoimmune sykdommer. WHO anbefaler ikke bruk av hydroksyklorokin verken til forebygging eller behandling av covid-19.

I fjor sommer ble utprøvingen av behandling med hydroksyklorokin på sykehuspasienter med covid-19 i to store studier, stoppet. Verken den britiske Recovery-studien eller den globale Solidarity-studien, hvor Norge deltok, viste at behandlingen hadde noen effekt.

Feil om PCR-testene

I podkasten snakkes det også om PCR-testene som brukes for å teste for koronaviruset. Blant annet nevnes Svein Østvik, også kjent som Charter-Svein. Han var nemlig gjest i NRK Debatten i april, der han uttrykte skepsis til pandemihåndteringen generelt, og testene spesielt.

I podkasten fremstilles det som at Østvik har rett i at laboratoriene kjører testmaskinene i så mange omganger, eller såkalte sykler, at resultatene blir usikre. Det er en misforståelse.

Etter Debatten-sendingen på NRK skrev vi nemlig at det ikke har så mye å si hvor mange sykluser maskinen kjører. Det som betyr noe er i hvilken syklus viruset påvises. Dette kalles Ct-verdier. Fagfolkene forteller at de kjører alle prøver med høy Ct-verdi på nytt, eller de ber om at pasienten tar en ny prøve.

Rogers sier også at WHO tidligere sa at laboratoriene skulle kjøre 45 sykler, men at de nå har kommet med en ny beskjed om at antallet kun skal være 25. Faktisk.no har spurt WHO om dette stemmer.

– Dette er ikke riktig, skriver Anita Sands, som jobber med regulering og kvalitetssikring av legemidler og lab-systemer i WHO, i en e-post.

– WHO anbefaler å følge bruksanvisningen som leveres av produsenten sammen med testsettet. Hver bruksanvisning er spesifikk for et bestemt produkt (merke), og hva som regnes som en positiv prøve varierer fra produkt til produkt og bestemmes av produsenten.

Du kan lese om hvordan testen virker her:

Falske positive svar

Også begrepet falske positiver ble nevnt i podkasten. Runi Rogers hevder blant annet at «av friske mennesker, som blir diagnostisert med en positiv test, er hvert fall 90 prosent falske positiver».

Falsk positiv betyr at testen sier at du er smittet, selv om det er feil. Det finnes alltid en risiko for å få falske positive prøver. Hvor stor risikoen er, avgjøres blant annet av hvor god testen er, og hvor mange av de testede som faktisk er smittet. Hvis ingen som testes har viruset i kroppen, sier det seg selv at eventuelt positive svar vil være falske.

Men falske positiver er et marginalt problem når det gjelder koronatestene, ifølge professor Spurkland, som har jobbet mye med PCR-tester.

– Laboratoriene har kontroll på dette. Man sikrer seg svært godt mot kontaminering, og ser man uregelmessigheter i prøvene kjører man dem på nytt, sa hun til Faktisk.no i desember.

FHI anslår at PCR-testen har en klinisk spesifisitet på 99,999 prosent. Det betyr at det er en veldig liten sjanse for å få et falskt positivt svar.

Her kan du selv se hvordan testene fungerer under ulike forhold:

Faktisk.no har tidligere skrevet om falske positiver i denne artikkelen:

Rosensverd svarer

Faktisk.no har spurt Jarl Rune Rosensverd om hvorfor han sprer feilinformasjon om koronavaksiner, og hvorfor han kalte podkasten FAKTISK. Til dette svarer Rosensverd at han ikke hadde til hensikt å knytte seg opp mot Faktisk.no, og at han nå har endret navnet til Fakta No.

– For øvrig anser jeg meg bare for å oppfylle det nødvendige behovet for debatt og bruk av ulike stemmer i koronadiskusjonen, noe som er helt nødvendig da forståelsen av denne sykdommen og dens effekter hele tiden er under utvikling, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

– Å forsøke å stoppe dette, anser jeg som et angrep på både demokrati og ytringsfrihet, og en undervurdering av det norske folk, kombinert med en uheldig trang til ensretting.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?