Trumps toll: Hvor får han tallene fra? 

2. april erklærte USAs president Donald J. Trump en nasjonal nødsituasjon som følge av internasjonal handel og praksis.

Presidenten hevdet at USA har blitt «plyndret» av nasjoner fjern og nær, og signerte en presidentordre som innførte «gjenytelsestoll» for land over hele verden. 

I tillegg til en universell toll på 10 prosent, kunngjorde Trump landspesifikke tolltsaser for 57 land som skulle gjelde fra 9. april. Disse ble senere satt på pause i 90 dager for alle unntatt Kina, som har fått en toll på 145 prosent. 

Nå kan «gjenytelsestollen» være rett rundt hjørnet for flere land – inkludert Norge, som risikerer 15 prosent. Men hva bygger egentlig tallene på? Og hva er Trumps påstander om handel og toll? 

Den siste tiden har Trump kommet med flere påstander om toll og handel som er tilbakevist av faktasjekkere: 

Overdriver tollinntekter

Trump sa 8. april at USA tjener to milliarder dollar per dag på toll. Omlag 22 milliarder norske kroner. 

Han har gjentatt påstanden flere ganger, og også uttalt at det «sannsynligvis er 3,5 milliarder». 

Amerikanske myndigheters egne tall er mye lavere: 

• 8. april, samme dag som Trump kom med uttalelsen, viser Finansdepartementets dagsrapport inntekter på 192 millioner dollar i toll, et tall som også inkluderer visse andre avgifter. 
• I mars var de totale tollinntektene rundt 8 milliarder dollar, cirka 263 millioner per dag, viser Finansdepartementets månedlige rapport.
• Så langt i regnskapsåret 2025, fra 1. oktober til og med 31. mars, var tollinntektene 44 milliarder. Cirka 240 millioner per dag.
• Det amerikanske tollvesenet skrev 8. april at de har implementert 13 tollrelaterte presidentordrer under den nåværende administrasjonen, og at de hver dag tar inn 200 millioner i ekstra inntekter relatert til disse. 

Heller ikke faktasjekkere i The New York Times, Associated Press, PolitiFact, BBC Verify og Factcheck.org har funnet dokumentasjon som viser tollinntekter i nærheten av påstanden. Det hvite hus har ikke svart på spørsmål om dokumentasjonen.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Fremtidige tollinntekter? 

En måte Trump kan ha kommet frem til to milliarder dollar per dag på, er om han har sett på USAs import i 2024. Og deretter beregnet fremtidig toll ved å bruke de nye satsene.

Dette forutsetter at den massive tolløkningen ikke påvirker handelen og importen til USA. Noe som er urealistisk, påpeker økonomer til Factcheck.org, AP, PolitiFact, og Washington Post. 

USA importerte varer for 3,3 billioner dollar i 2024. Hvis man gjør et enkelt regnestykke og antar at importen fortsetter som før, vil en toll på 20 prosent (snittet av tollsatsene Trump har kunngjort) gi 660 milliarder dollar i året.

Dette ser ut til å være regnestykket som Peter Navarro, seniorrådgiver for president Donald Trump, har gjort. Navarro sa til Fox News at USA over en tiårsperiode vil tjene 6-7 billioner dollar. Det tilsvarer rundt 2 milliarder per dag.

– Men slik fungerer ikke verden, påpeker Washington Post, som har faktasjekket Navarros påstand.

Økonomiske analyser anslår mye lavere fremtidige inntekter fra tollene som Trump har innført, eller kunngjort (og satt på pause). The Budget Lab ved Yale University og Tax Foundation sine estimater er begge under halvparten så store som Trump-rådgiverens. 

Meieritoll på 300 prosent? 

Trump har trukket frem flere skrekkeksempler på ulike land som har høy toll på amerikanske varer. Blant annet Canada, som er det nest-største eksportmarkedet i verden for amerikansk jordbruk.

Ifølge Trump pålegges mange av USAs meieriprodukter en toll på over 200 prosent.

– Den første boksen og den første lille kartongen får man til en lav pris, men etter hvert blir det ille, og tollsatsen kan stige til opptil 275-300 prosent, sa Trump da han kunngjorde de nye globale tollsatsene 2. april. 

Tollsatsene er regulert i USMCA-avtalen mellom USA, Mexico og Canada. Avtalen har 14 kategorier med meieriprodukter, og setter en kvote for hvor mange produkter som er tillatt til det kanadiske markedet. 

De høye tollene slår først inn hvis kvoten overstiges.  I praksis betales ikke disse av noen. Ifølge Bloomberg går 99,9 prosent av amerikanske meieriprodukter tollfritt inn i Canada. 

Kvotene forhandles hvert år. USAs eksport overstiger ikke kvotene i noen kategori. I noen, blant annet melk, fylles ikke engang halvparten av kvoten, skriver CNN. 

Canada har imidlertid andre støtteordninger, blant annet et system med prissetting for produsenter av egg, fjærkre og melkeprodukter, som beskytter mot utenlandsk konkurranse. Dette har lenge blitt kritisert av amerikanske myndigheter. 

Canadas proteksjonisme av egg, melk og fjærkre er unntaket: nesten all amerikansk jordbrukseksport til Canada, og omvendt, møter ingen toll eller kvoter, skrev USAs landbruksdepartement i februar. 

«Hundrevis av milliarder» fra Kina

Trump har skrytt av at han, tilsynelatende som den eneste presidenten i USAs historie, «tok hundrevis av milliarder av dollar» fra Kina. 

Det stemmer ikke. USA har hatt importavgifter på kinesiske varer i lang tid, lenge før president Donald Trump økte tollen i 2018. Joe Biden beholdt Trumps tollsatser, og innførte også selv økt toll på noen kinesiske varer. 

USAs tollinntekter fra kinesisk import var ikke «hundrevis av milliarder dollar» under Trump. I løpet av Trumps første presidentperiode tok USA inn totalt 85,6 milliarder dollar, skriver New York Times. Toll samlet inn under Biden utgjorde 118,5 milliarder. 

Som blant annet The New York Times og Deutche Welle har påpekt, er det ikke slik at det er Kina som «betaler» alt dette. Deler av regningen går til amerikanske selskaper og forbrukere. 

Flere faktasjekkere har også sett på Trump-administrasjonens omtale av toll som noe andre land «betaler», som vil gi skattelette for amerikanerne. Det stemmer ikke overens med at økonomer anser toll som en skatt – som også betales av amerikanske importører og forbrukere. 

The Budget Lab ved Yale University estimerer for eksempel at Trumps tollsatser vil øke priser med 2,3 prosent på kort sikt, og i snitt bety et årlig tap på 3800 dollar per amerikanske husholdning. 

Trumps toll-tabell: «Tullete» 

Da Trump kunngjorde «gjenytelsestollen» for ulike land, holdt han opp en tabell som skulle vise hvor mye ulike land krever i toll fra USA.

– De gjør det mot oss, og vi gjør det mot dem, sa Trump.

Ifølge oversikten skal landene ha fått en tollsats på halvparten av det landene krever i toll fra USA, «inkludert handelsbarrierer og valutamanipulasjon».

Men tallene viser ikke andre lands tollsatser. De ser heller ikke ut til å ha noen sammenheng med andre lands toller. 

For eksempel krever EU, ifølge Trumps tabell, 39 prosent toll fra USA, og Norge 30 prosent. Verdens handelsorganisasjon (WTO) sin statistikk (siste oppdatering 2023) viser helt andre tollsatser:

• EU hadde en gjennomsnittlig tollsats på 5,0 prosent. Det handelsvektede snittet, som vil si at det er justert for hvor mye EU faktisk importerer, var 2,7 prosent. 

• Norge hadde en gjennomsnittlig toll på 4,6 prosent. Det handelsvektede snittet var 2,5 prosent. Norge har høy toll på en del landbruksvarer (handelsvektet snitt 24,7 prosent), men nesten ingen toll på industrivarer (0,4 prosent).

Trumps tall er altså ikke i nærheten av å gjenspeile hva som kreves i toll fra USA. 

Hva som menes med «andre handelsbarrierer og valutamanipulasjon», kommer ikke tydelig frem. I talen nevnte Trump blant annet merverdiavgift. Dette er en generell salgsavgift, og ikke en toll eller avgift som straffer utenlandske selskaper. 

Hvor tar Trump tallene fra? 

Blant andre Factcheck.org har sett nærmere på regnestykket til Trump-administrasjonen. Det har ingenting med tollsatser å gjøre. Ifølge et faktaark fra Office of the U.S. Trade Representative, er satsene basert på de amerikanske tallene for eksport og import i 2024.

De ulike landenes såkalte «toll» på USA, er rett og slett handelsunderskuddet, delt på den totale importen til USA i 2024. 

Dette er tilsynelatende også måten de norske satsene er beregnet. De amerikanske tallene viser et handelsunderskudd overfor Norge på 2 milliarder dollar. Delt på importen fra Norge, blir dette 30. 

Denne måten å regne på, får kritikk fra en rekke fremtredende økonomer. Inkludert noen av forskerne som står bak studier som Det hvite hus oppgir som referanse i faktaarket. 

– Gir ingen mening 

The New York Times har snakket med en rekke økonomer som påpeker at utregningen ikke ser på handelsbarrierer og toller, slik Trump-administrasjonen hevder. 

– Det er helt tullete. Det gir ingen mening, det er ingen annen måte å si det på, sier Dani Rodric, økonom ved Harvard, til avisen. 

– Dette er ikke en legitim måte å beregne handelshindringer på, sier Kimberly Clausing, seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics, til Factcheck.org.

Hun anslår at et stort flertall av eksperter («jeg vil tippe over 99 prosent av internasjonale økonomer») vil forkaste metoden som «svært mangelfull. 

Også norske eksperter reagerer. 

– Selve regneøvelsen ser ikke ut til å være basert på annet enn bilaterale handelsunderskudd og størrelsen på importen. Det gir ikke mening. Det er en sjeldent meningsløs analyse, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo til Aftenposten. 

Forsvarer metodologien

Trumps rådgivere har forsvart metodologien. Rådgiver Peter Navarro sier til CNBC at de har forsøkt å fange opp all «juksing» som andre land utfører i handel, i tillegg til toll. Ifølge Navarro representerer hvert handelsunderskudd «summen av all juksing». 

The New York Times viser til et intervju med Trumps økonomiske rådgiver Stephen Miran. Miran mener at handelsunderskuddet kan gi en representasjon av «helheten av økonomisk politikk», som forårsaker vedvarende handelsunderskudd.

Han sier også at Trump-adminsitrasjonen har gjort mange analyser av situasjonen, og at de har kommet frem til at denne tilnærmingen var den «mest rettferdige» for amerikanske arbeidere.