9. september 2020
Nei, nordmenn har ikke måttet jobbe i 40 år for å få samme pensjon som flyktninger
Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
Påstand
Før fikk innvandrere rett på full grunnpensjon fra dag en, mens nordmenn måtte jobbe i 40 år for å få det samme.
Konklusjon

Det stemmer ikke at innvandrere tidligere hadde rett på full grunnpensjon fra første dag. Dette har vært en ordning som bare har gjeldt for personer som er flyktninger. En flyktning og en innvandrer er ikke det samme.

Det er heller ikke riktig at nordmenn har måttet jobbe i 40 år for å få det samme. I Norge har man rett til full grunnpensjon hvis man har vært medlem av Folketrygden i minst 40 år. Det holder å være bosatt i Norge for å være medlem av Folketrygden, og man trenger ikke å ha vært i jobb.

Det er imidlertid riktig at regjeringen med Frp foreslo å fjerne særreglene for flyktninger, og dette ble senere vedtatt av Stortinget. Endringen er tatt sikte på å tre i kraft 1. januar 2021.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

I et Facebook-innlegg kan Jon Helgheim, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet (Frp) fortelle at partiet hans nå har «fjernet ordningen som gir flyktninger bedre rettigheter enn nordmenn».

Ifølge Helgheim betyr dette at innvandrere tidligere fikk rett til full grunnpensjon «fra dag en», mens nordmenn måtte jobbe i 40 år for å få rett på det samme. I innlegget delte han en video hvor leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg (Frp), snakket om det samme temaet.

Helgheim omtaler her et forslag regjeringen la fram til statsbudsjettet for 2020. Dette skjedde høsten 2019, da Frp fremdeles satt i regjering.

Her ble det ganske riktig foreslått å fjerne flyktningenes særregler i folketrygden. Flyktninger skulle nå sidestilles med andre grupper med kort botid i Norge, som for eksempel de som har innvandret på grunn av familiegjenforening eller nordmenn som har bodd mange år i utlandet.

Regjeringen hadde på dette tidspunktet flertall på Stortinget, og forslaget ble vedtatt mot de andre partienes stemmer. Også folketrygdloven ble vedtatt endret.

Betyr dette at innvandrere tidligere hadde særregler som gjorde at de kunne få full grunnpensjon fra første dag i Norge, mens nordmenn måtte jobbe i 40 år for å få rett til det samme? Det skal vi finne ut av i denne faktasjekken.

Særregler for flyktninger

Tidligere har flyktninger med oppholdstillatelse i Norge hatt krav på de samme rettighetene som nordmenn som har bodd hele livet i Norge, selv om flyktningene ikke har 40 års medlemskap i folketrygden.

Det er altså riktig at flyktninger har hatt særfordeler. De har hatt rett til full alderspensjon og andre trygder så fort oppholdstillatelsen er innvilget – så lenge de oppfyller de andre kravene.

Særreglene var begrunnet med at flyktninger ikke vil ha opptjente rettigheter de kan kreve inn fra landet de flyktet fra.

Du kan lese mer om dette i denne faktasjekken:

Nordmenn trenger ikke å jobbe

Nordmenn trenger 40 års medlemskap i folketrygden for å få det samme.

Det betyr ikke at de har måttet jobbe i 40 år, slik Helgheim hevder. Det holder å ha bodd i Norge i 40 år.

For å få full grunnpensjon kreves nemlig 40 år trygdetid, eller opptjening i folketrygden. Det vil si at man må ha bodd i Norge og vært medlem i folketrygden i 40 år. Hvis trygdetiden er kortere, blir ytelsen redusert utifra hvor mange år man mangler.

I tillegg til grunnpensjon har man rett til et særtillegg, hvis man ikke har tjent opp tillleggspensjon. Grunnpensjon og særtillegg utgjør til sammen minste pensjonsnivå, eller minstepensjon.

For å ha rett til mer enn minste pensjonsnivå må man ha tjent opp pensjonspoeng gjennom jobb eller omsorgsarbeid. Det gjelder både nordmenn og flyktninger.

Her finnes det imidlertid en særregel for flyktninger født før 1937, som er en svært liten gruppe. De kan ha krav på full tilleggspensjon selv om de ikke har 40 års opptjeningstid.

Flyktning eller innvandrer?

Særfordelene har bare blitt gitt til flyktninger, men ikke til andre innvandrere. En innvandrer er noe annet enn en flyktning, og Helgheim blander disse begrepene.

  • En flyktning er en person som har fått opphold i Norge fordi han eller hun har krav på beskyttelse. Flyktningene kommer gjerne som overføringsflyktninger eller asylsøkere. Først hvis asylsøknaden innvilges får man rettigheter som flyktning.
  • En innvandrer er en person som flytter til et annet land. I norsk statistikk regnes man som innvandrer først hvis man er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre. Man kan innvandre av grunner som arbeid, familie eller utdanning.

Les også denne faktasjekken:

Får likevel penger

Det nye vedtaket om å avskaffe flyktningenes særregler ble tatt sikte på å tre i kraft 1. oktober i år. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser imidlertid til Faktisk.no at ikrafttredelsen er utsatt til 1. januar 2021 grunnet Arbeids- og velferdsetatens merarbeid som følge av Covid-19.

Vedtaket innebærer at flyktninger ikke lenger får rett til ytelser som alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger uten å tjene opp tid i folketrygden. Tidligere hadde flyktninger rett til dette, så lenge de oppfylte andre krav for å få ytelsen.

Nå må også flyktninger ha bodd i Norge i minst fem år for å ha rett til dette, selv om heller ikke dette gir full opptjening. Botidskravet gjelder alle som flytter til Norge, og var tidligere tre år.

Selv om flyktninger ikke lenger har rett på disse ytelsene fra første dag, skal de fremdeles sikres økonomisk. I forslaget til statsbudsjett skrev regjeringen:

Tiltaket vil innebære at flyktninger over 67 år, som ikke har tilstrekkelig botid til å kvalifisere for full minsteytelse i alderspensjonen, vil sikres midler til livsopphold i medhold av lov om supplerende stønad.

Sikres tilsvarende

Supplerende stønad er penger som utbetales til personer som har kort botid i Norge når de fyller 67 år. Dette kan være innvandrere som ikke er flyktninger, eller nordmenn som har bodd lenge i utlandet. Nå skal denne stønaden også gjelde flyktninger over 67 år, siden de ikke lenger har rett til full minstepensjon fra første dag.

Suppleringsstønaden gir en samlet inntekt som tilsvarer minstepensjon, nå kalt minste pensjonsnivå for alderspensjonister.

Suppleringsstønaden skal også gjelde for uføre flyktninger som ikke lenger har rett til uføretrygd. De skal også sikres en inntekt som tilsvarer minstepensjonen.

Ordningen er behovsprøvd. Det betyr at man blir trukket i stønaden hvis man har annen inntekt eller formue over en viss grense, eller hvis man har ektefelle eller samboer med inntekt. Du må møte på Nav to ganger i året for å få stønaden, og du mister pengene hvis du er mer enn 90 dager i utlandet i løpet av et år.

Flyktninger over 67 år som ikke har rett til alderspensjon eller uføretrygd vil altså fremdeles få penger av staten. De vil i stedet motta pengene over en annen ordning.

Regner med innsparing på sikt

Ifølge departementet vil det på kort sikt være rundt 200 flyktninger over 67 år som hvert år vil få supplerende stønad i stedet for alderspensjon. Anslag viser at disse 200 vil få 24 600 kroner mindre i året enn før i gjennomsnitt.

Det vil være rundt 400 uføre flyktninger som vil få supplerende stønad. De vil få 29 700 kroner mindre i snitt, ifølge anslagene.

Departementet regner med at alle endringene til sammen vil gi en innsparing på om lag fem million kroner i 2020, hvis endringene skjer 1. oktober. Ikrafttredelsen er imidlertid utsatt til 1. januar 2021. For 2021 er innsparingen anslått til 107 millioner.

Samtidig vil endringene gi merkostnader for administrative forberedelser og IKT-utvikling. Departementet foreslo derfor å bevilge 33 millioner kroner til dette.

Full effekt av tiltaket vil man først få i 2060. Det er «på svært usikkert grunnlag» anslått en innsparing på 3,4 milliarder dette året.

Tilsvar

Jon Helgheim har fått mulighet til å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken.

– Jeg har ingen tillit til Faktisk som en uavhengig og seriøs faktasjekker, skriver han i en e-post.

På sin egen Facebook-side har Helgheim utdypet svaret:

– Jeg skrev i et innlegg at innvandrere tidligere hadde krav på full grunnpensjon fra dag en, men nordmenn måtte jobbe i 40 år. Jeg mente selvfølgelig flyktninger og at andre måtte ha vært medlem av folketrygden i 40 år. Dette fremkommer tydelig i videoen jeg delte, men min egen tekst ble ved et uhell litt unøyaktig. Dette uhellet rettet jeg opp så raskt jeg ble oppmerksom på det.

Endringer
mode_edit
10. september 2020 kl. 09.13

La inn utdypende svar fra Helgheims Facebook-side.

mode_edit
10. september 2020 kl. 09.09

Endret dato for ikrafttredelse for lovendringen fra 1. oktober 2020 til 1. januar 2021 etter å ha fått informasjon fra Arbeids- og sosialdepartementet.

mode_edit
9. september 2020 kl. 15.31

Klargjorde at Erlend Wiborg i videoen snakket om det samme temaet, og ikke kom med samme påstand, som Helgheim.

mode_edit
9. september 2020 kl. 14.04

La inn tilsvar fra Jon Helgheim.

Publisert
9. september 2020 kl. 13.23
Oppdatert
10. september 2020 kl. 09.13
Embed