Høyere antall hjerte­døds­fall knyttes ikke til vaksiner

I fjor ble det registrert 41 676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Det er anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Det har ikke dødd så mange i Norge siden 2008, og økningen er den største fra ett år til det neste siden 1999. Ifølge FHI var det særlig hjerte- og karsykdommer som bidro til den økte dødeligheten.

I sosiale medier ble nyheten raskt satt i sammenheng med koronavaksinen. Blant dem som kommenterte på Facebook var det mange som stilte spørsmål ved om vaksinen kan ha hatt innvirkning. Andre var helt overbevist om at det var sånn:

«Det er vaksina sin skyld», fastslo en kvinne.

«Flere kommer det til å bli på grunn av vaksinene dessverre», skrev en annen.

En mann i samme kommentarfelt knyttet dødsfallene til Bill Gates, som er et yndet offer for konspirasjonsteorier:

«Kill Bill har nok ei vaksine på lur, som alle garanterer er like trygg og sikker som de som er i bruk i dag».

Nedadgående trend ble brutt

Dødeligheten beregnes basert på innrapporterte dødsfall til Dødsårsaksregisteret. Statistikken bygger på dødsmeldinger som legene fyller ut, og omfatter alle som var bosatt i Norge da de døde.

For å kunne sammenligne dødeligheten over tid, bruker FHI aldersstandardiserte rater. Det innebærer at de beregner antall dødsfall per 100 000 innbyggere og justerer for alderssammensetningen i befolkningen.

Det er den aldersstandardiserte dødsraten som er den beste å bruke hvis man skal sammenligne ulike år. Her ser vi at den nedadgående trenden i totaldødeligheten ble brutt i 2021.

1200 flere hjertedødsfall enn forventet

Ifølge FHI er det økningen i dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer som skiller seg mest ut i 2021. Den aldersstandardiserte dødeligheten av disse sykdommene har gått jevnt og trutt nedover i mange år, og man må tilbake til 1995 for å finne en tilsvarende økning som nå.

«Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021», skriver FHI i sin redegjørelse.

Hva som er årsaken til økningen, har ikke FHI noe klart svar på.

– Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette. Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet, uttaler overlege i Dødsårsaksregisteret, Guttorm Raknes på FHIs hjemmeside.

I tillegg mener FHI at innføringen av elektronisk dødsmelding kan ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn.

– Den høyere dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret, som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien, sier Raknes.

– Mange pasienter fikk ikke vanlig behandling

Thor Edvardsen er hjertespesialist, professor og avdelingsleder ved kardiologisk avdeling på Rikshospitalet. Han er ikke overrasket over økningen i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer:

– Tallene er ikke overraskende og skyldes at færre hjertepasienter fikk hjelp fordi all oppmerksomhet (både i media og i helsevesenet) ble rettet mot virussykdommen, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Dette førte ifølge Edvardsen til at mange pasienter ikke fikk vanlig behandling for hjertesykdommen sin.

– Vi hadde en nedgang i pasienter som fikk behandling for akutte hjerteinfarkt. Dette ble feiltolket som at viruset førte til færre infarkt, sier han.

– Men grunnen var selvfølgelig at pasientene ikke turte å komme på sykehus med lettere brystsmerter, eller ble feiltolket som mulige covid-pasienter og derfor ikke ble behandlet for sin hjertesykdom.

Edvardsen viser også til at sykehusene prioriterte intensivkapasiteten til covid-pasienter, og at behandling av hjertesykdommer med betydelig dårligere prognose enn covid, ble utsatt.

Tror ikke det skyldes vaksine

Men hva med den påståtte sammenhengen med vaksinen? Kan det være at det er vaksinebivirkninger som har ført til økt dødelighet av hjerte- og karsykdom?

Ikke ifølge FHI:

– Vi har ikke holdepunkter for at økningen i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer har tilknytning til koronavaksinene, skriver medievakt i FHI, Endre Stangeby, i en e-post til Faktisk.no.

Han opplyser at FHI følger med på bivirkninger etter koronavaksinering i Beredskapsregisteret. Det viser ingen økt dødelighet generelt de første 28 dagene etter vaksinering. Ei heller er det økt forekomst av hjerte-karhendelser som hjerteinfarkt eller slag etter koronavaksinering.

Ettersom 2021-tallene for dødsårsaker først forelå i starten av juni, har FHI foreløpig ikke gjort spesifikke analyser av hjerte-kardødelighet etter vaksinering, skriver Stangeby.

Skal undersøke årsaken nærmere

FHI opplyser til Faktisk.no at de vil gjøre «utdypende analyser» av økningen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er for eksempel viktig å finne ut om økningen forekommer i alle aldersgrupper, og om det er forskjell mellom kjønnene.

I tillegg vil Dødsårsaksregisteret se nærmere på om overgangen til elektronisk dødsmelding kan ha bidratt til at leger bruker enkelte diagnosekoder for hjerte- og karsykdommer oftere når de melder inn dødsfall.

– Hva anser dere som den mest sannsynlige årsaken til økningen per nå?

– Vi kan på det nåværende tidspunktet ikke gi en utdypende forklaring på hvorfor det har vært en økning i hjerte-kardødelighet, svarer Stangeby på vegne av FHI.

Selv om overgangen til elektronisk dødsmelding skulle ha betydning, kan det ifølge FHI ikke forklare hele oppgangen i totaldødelighet.

– Dersom vi ser nærmere på hvilke typer hjerte- og karsykdommer som bidrar til denne utviklingen, ser vi at økningen i hovedsak skyldes andre tilstander enn akutte hjerteinfarkt og akutte hjerneslag, påpeker Stangeby.

Lavere risiko etter vaksine enn etter infeksjon

I 2021 var det noen tilfeller av dødsfall som følge av en alvorlig tilstand som oppstod etter vaksinering med Astra Zeneca-vaksinen. Men det samme gjelder ikke de andre vaksinene, ifølge FHI:

– Det er ikke sett tilsvarende dødsfall etter mRNA-vaksinene, som er de som er gitt mest i Norge, skriver Stangeby til Faktisk.no.

Det er derimot kjent at noen av koronavaksinene kan gi betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt). Tilstandene er ført opp som sjeldne bivirkninger for mRNA-vaksinene fra både Pfizer og Moderna, som er vaksinene som er mest brukt mot covid-19 i Norge.

– MRNA-vaksinene ser ut til å gi en lett økning av risiko for perikarditt og myokarditt, spesielt hos yngre, opplyser hjertespesialist Thor Edvardsen og viser til en fersk amerikansk studie.

Men dødeligheten blant dem som får slike betennelser er lav, forteller han.

FHI opplyser til Faktisk.no at de så langt ikke er kjent med at det er meldt om dødsfall som følge av dette.

Fra tidligere er det kjent at det er mye lavere risiko for å få betennelse i hjertemuskelen etter koronavaksine, enn etter covid-infeksjon.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) understreker at nytten av å ta vaksinene er større enn risikoen for å få disse hjertesykdommene.