Faktisk.

Dette vet vi om eksplo­sjonen ved sykehuset i Gaza

Verden vet fremdeles lite om eksplosjonen og hvem som står bak. Eksperter gransker nå verifiserte bilder og videoer.

hovedbilde
Tirsdag kveld cirka klokken 19 lokal tid inntraff en dødelig eksplosjon like ved sykehuset Al Ahli Arab i Gaza city. FOTO: AP Photo/Abed Khaled

Det er fortsatt uvisst hva som er omstendighetene rundt den dødelige eksplosjonen ved sykehuset Al Ahli Arab i Gaza tirsdag kveld. Ingen har til nå påtatt seg ansvaret, og partene legger skylden på hverandre. På sosiale medier florerer teoriene, mens eksperter uttaler seg på bakgrunn av både verifiserte og uverifiserte videoer og bilder i media.

Antallet døde er heller ikke mulig å slå fast med sikkerhet, ettersom tallene ikke er bekreftet av uavhengige kilder.

I denne artikkelen går vi gjennom informasjonen vi har om eksplosjonen per nå.

Hvem står bak?

Ingen har per nå påtatt seg ansvaret for eksplosjonen.

Hamas gikk raskt ut og kalte det et israelsk angrep. I den tidlige fasen meldte også flere norske medier at angrepet kom fra israelsk side, men dette ble senere trukket tilbake.

Israel mener å ha bevis for at det er grupperingen Palestinian Islamic Jihad (PIJ) som står bak, og har publisert et lydopptak av det Israel sier er en samtale mellom Hamas-ledere som bekrefter at skadene skyldes en mislykket oppskyting fra gruppa. Amerikanske myndigheter hevder også at deres etterretningsinformasjon peker mot PIJ. PIJ er den nest største væpnede gruppa på Gazastripen, etter Hamas. PIJ har nektet å ha noe med eksplosjonen å gjøre, og skylder igjen på Israel.

At Hamas og Israel har ulike versjoner av hvem som står bak ulike angrep er ikke uvanlig. Per nå er det ingen som kan gi et klart svar på hva som egentlig har skjedd.

Angrepet skjedde etter en periode der Israel har bombet Gaza intensivt. Ifølge The Guardian har Israel uttalt at de har brukt 6000 bomber i løpet av de første seks dagene av konflikten, mer enn USA brukte i løpet av ett år i Afghanistan. The New York Times sin analyse av satellittbilder viser omfattende skader nord i Gaza løpet av de første elleve dagene av konflikten. Mellom 7. og 18. oktober har WHO registrert totalt 41 angrep som har påvirket helsefasiliteter i okkupert palestinsk territorium, og 3 i Israel.

Hvor mange ble drept?

Tirsdag kveld cirka klokken 19 lokal tid inntraff en dødelig eksplosjon like ved sykehuset Al Ahli Arab i Gaza. Sykehuset var operasjonelt med pasienter og helsearbeidere. I tillegg hadde mange sivile søkt tilflukt like ved.

Bilder og videoer viser at eksplosjonen ikke skjedde i sykehusbygningen, men på en parkeringsplass like ved.

Antall døde er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Parkeringsplassen er markert med rødt på kartet.

Ifølge en uttalelse fra WHO indikerer tidlige rapporter flere hundre døde og skadde. Flere medier var tidlig ute med å melde at 500 var drept, men de fleste understreket tirsdag kveld at dette tallet kom fra Hamas og ikke var bekreftet. Senere har mange nedjustert tallet. Reuters, som har journalister i Gaza, er blant mediene som skriver at «flere hundre» er drept.

Helsemyndighetene i Gaza, som kontrolleres av Hamas, skriver i en uttalelse på Facebook 18. oktober at 471 mennesker er drept, mens det israelske forsvaret mener at antall døde er lavere enn det som har blitt meldt.

Sykehuset Al Ahli Arab eies og drives av bispedømmet i Jerusalem, som er en del av den anglikanske kirke. Bispedømmet fordømmer det de kaller en massakre og skriver i en uttalelse at de sørger over tapet av «flere hundre uskyldige liv».

Hva skjedde?

Dekan Richard Sewell ved St. George College i Jerusalem som er tilknyttet bispedømmet, uttalte til BBC at rundt 1000 mennesker på flukt hadde søkt tilflukt i bakgården da eksplosjonen skjedde, og at rundt 600 pasienter og ansatte var inne i sykehusbygget.

Klinikksjef for ortopedi ved Al Ahli Arab-sykehuset, Fadel Naim, sa til Reuters at han akkurat hadde fullført en operasjon da han hørte en stor eksplosjon, før lokalene fyltes av mennesker som ropte etter hjelp og kropper og skadede mennesker. Den britisk-palestinske legen Ghassan Abusittah sa til Reuters at sykehuset hadde ristet hele dagen som følge av angrep i området, og at han hørte lyden av et missil, en eksplosjon før taket i operasjonsrommet kollapset over ham.

Sykehuset er ett av 22 sykehus nord i Gaza som ifølge WHO har fått beskjed fra Israel om å evakuere. WHO skriver at dette ikke har vært mulig og har kalt Israel sine evakueringsordre av sykehus for en «dødsdom for syke og skadde».

Erkebiskop Hosam Naoum, som leder bispedømmet som driver sykehuset, sier til The New York Times at sykehuset har fått flere spesifikke advarsler fra israelske soldater om å evakuere.

Sykehuset ble også rammet av et mindre angrep uken før.

Dette viser verifiserte bilder og videoer

Under viser vi to videoer som skal vise eksplosjonen på sykehuset. Den første videoen er verifisert av en rekke medier, deriblant The Washington Post.

Direktesendingen til Al Jazeera fra Gaza viste eksplosjonen ved sykehuset klokka 18.59 tirsdag kveld.

Videoen viser eksplosjonen. Her kan man også høre lyden av en eksplosjon. Washington Post har verifisert videoen.
Videoen viser eksplosjonen ved sykehuset Al-Ahli. Den er hentet ut fra en livestream hos Al Jazeera 17.oktober, og er blitt delt av mange på sosiale medier. Kilde: Kilde: BBC

Bilder og videoer publisert av nyhetsbyråene Associated Press (AP) og Reuters viser et stort antall døde og skadde, inkludert mange barn, ved sykehuset Shifa i Gaza by tirsdag kveld. Disse skal ha blitt drept og skadet i eksplosjonen ved Al Ahli Arab sykehuset, og deretter fraktet til Shifa.

Faktisk.no velger å ikke publisere de mest grafiske bildene fra sykehuset, grunnet sterke inntrykk. Bildene og videoene vi publiserer under viser hvordan det så ut på området etter eksplosjonen, og er verifisert og tatt av Reuters og AP.

Videoen viser parkeringsplassen ved sykehuset dagen etter eksplosjonen, og er tatt av fotograf Mohamed Al-Masri som også har tatt flere av bildene publisert av Reuters.
Oversiktsbilde over parkeringsplassen ved Al-Ahli Arab-sykehuset i Gaza City 18.oktober. FOTO: REUTERS/Mohammed Al-Masri
Bildet skal vise et mulig krater ved sykehusets parkeringsplass der eksplosjonen skjedde den 17. oktober. Bildet er tatt dagen etter, den 18. oktober. FOTO: REUTERS/Mohammed Al-Masri

Dette sier ekspertene

Reinhardt Skøien er mestersersjant for ammunisjonsforsyning og eksplosivrydding i Forsvaret. Han har flere oppdrag i utlandet bak seg, både som eksplosivrydder og ammunisjonsoffiser.

Skøien sier til Faktisk.no at det er umulig å konkludere med hva som har forårsaket eksplosjonen uten å se splinter, rester og deler av objektet som har detonert. Dette ser man ikke på bildene som er verifisert.

På spørsmål fra Faktisk.no har Skøien sett nærmere på bilder av parkeringsplassen etter eksplosjonen. Han tar forbehold om at han ikke har mer informasjon enn det som fremgår av bildene.

Skøien mener bildene ser ut til å vise det som kan være nedslag av en rakett eller et missil.

– Gitt at det vi ser på bildene faktisk er krateret etter nedslaget, har objektet kommet inn med en relativ skrå vinkel. Vi ser spor etter det som kan være splinter på brosteinen like ved. Antagelig har objektet detonert først på bakken, noe som har gitt redusert splinteffekt, sier Skøien.

Panoramabilde laget ved hjelp av en Instagram-video tatt på eksplosjonsstedet. Bilde: Bellingcat

Trygve Johannes Smidt er oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen, og har også sett bildene. Han mener det kan utelukkes at skadene etter eksplosjonen skyldes et israelsk flyangrep.

– Jeg kjenner ikke til fly-leverte våpen som gir slike skader. Bombene Israel slipper fra fly vil lage store kratere i bakken, som er flere meter dype. Slike bomber kan også detonere over bakken, men da ville biler og bygninger hatt store skader fra et stort antall splinter. Det ser vi ikke her, sier Smidt til Faktisk.no.

Smidt presiserer at han kun har sett bilder av skadene etter eksplosjonen som er publisert i media.

Mestersersjant Reinhardt Skøien mener også at en typisk flybombe ville ha gitt andre typer skader og ha laget et mye større krater, men vil ikke utelukke det, siden det også finnes mindre flybomber.

– Uansett er dette åpenbart en form for høyeksplosivt stridshode. Det må ha vært en relativt høy temperatur rundt, gitt skadene på bilene. I tillegg har det vært et overtrykk, noe man ser av de knuste vinduene på byggene rundt, forklarer Skøien.

Han vil ikke vurdere meldingene om antall drepte og skadde, men sier at en slik eksplosjon potensielt kan være dødelig i en radius mellom 50 og 100 meter rundt nedslaget.

– Tapstallene kan potensielt være store hvis det har vært mange mennesker i nærheten. Sekundærfragmenter, som for eksempel løs stein som kastes opp i lufta, kan skade mange. I tillegg kan trykket ha blitt veldig høyt på grunn av bygningene som omgir plassen, noe som kan gi dødelige skader, sier Skøien.

Skøien understreker at det ikke er mulig å si hvilken side det er som har avfyrt objektet uten en grundig etterforskning, som også inkluderer en analyse av deler fra objektet.

– Flere ting som ikke samsvarer med at Israel står bak

Det er etter hvert mange eksperter som har uttalt seg både i inn- og utland om sykehuseksplosjonen. Ekspertene som har snakket med BBC Verify, The Guardian og Aftenposten mener at krateret og ødeleggelsene på stedet fremstår å være mer forenelig med en rakett eller et missil som har blitt ødelagt i lufta for så å falle ned og forårsake en drivstoffbrann, heller enn et luftangrep fra israelske våpen.

Til BBC Verify sier ledende midtøstenanalytiker ved risikoanalyseselskapet Sibylline, Valeria Scuto, at Israel har kapasitet til å utføre andre typer luftangrep med droner der de kan bruke Hellfire-missiler som genererer mye varme, men ikke nødvendigvis lager store kratere. Men basert på ubekreftet videomateriale mener hun brannene ved sykehuset ikke stemmer overens med slike våpen.

Marc Garlasco er tidligere etterretningsanalytiker i Pentagon og har uttalt seg både til The Guardian og på X. Til den britiske avisen sier Garlasco at krateret og ødeleggelser på bakken ikke stemmer overens med israelske luftvåpen som er JDAM-bomber, levert av USA.

Sigbjørn Halsne er hovedlærer i landmakt ved Forsvarets høgskole. Han uttalte til VG onsdag kveld at han mener det er flere ting som ikke samsvarer med at Israel står bak. Blant annet fordi krateret er så lite, at selv med mindre våpen ville krateret vært større.

– Det er også relativt begrenset strukturell skade på bygninger og biler hvor våpnene er sluppet, noe som taler mot at det er brukt den type våpen som Israel primært bruker, uttalte han til VG.

– Kraterets størrelse er et tynt argument

Å vise til at krateret er lite, og si at det ikke tyder på at israelerne står bak, er i seg selv et for tynt argument, mener Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis i historie ved Luftkrigsskolen/Forsvarets høgskole. Han sier at det er vanskelig å vite hva som har skjedd, og at det er en kamp om det såkalte narrativet her; hvem har skylden?

– Så det som først og fremst må understrekes, er at vi ikke vet og kan heller ikke vite med sikkerhet hva dette var, eller hvem som stod bak, sier Maaø.

Såkalte åstedsgranskere kunne trolig ha funnet ut av det ved å inspisere stedet, blant annet ved å lete etter og analysere rester av ulike materialer, men om dette vil skje i denne sammenhengen er også usikkert, mener Maaø.

Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, mener man ikke kan trekke noen slutninger per nå.

Han sier at israelerne kan eksempelvis ha brukt en bombe sluppet fra fly som er innstilt til å gå av på en bestemt høyde over bakken. I så fall vil krateret også kunne bli lite, forklarer han.

– Samtidig tyder en del av de andre skadene på omkringliggende strukturer på liten ødeleggelse. Det kan også være sammenfallende med noe som har detonert et stykke over bakken, selv om dette også er svært usikkert, sier Maaø.

Til dette sier Sigbjørn Halsne, Maaøs kollega, at det per nå ikke finnes informasjon som gjør at man kan være hundre prosent sikre på en konklusjon.

– Kan være lyd fra en bombe eller rakett

Maaø, som har offiserbakgrunn, sier at en av videoene fra hendelsen, som blant annet New York Times og Washington Post har verifisert, inneholder det han beskriver som en hvislelyd.

– Det kan være sammenfallende med lyden fra en bombe eller en rakett som faller mot bakken i stor hastighet og tar styring i terminalfasen, mener han.

Men førsteamanuensisen poengterer imidlertid at lyd kan legges til i etterkant på videoer, så dette er heller ikke noen sikker indikasjon på hva det kan være.

– Det kan også tenkes at noen har gjort en feil. Beslutninger som blir gjort i krig er sammensatte, situasjonen er veldig kompleks og veldig dynamisk, slik at feilslutninger ofte inntreffer. Samtidig er det heller ikke utenkelig at dette kan ha vært en rakett skutt opp fra palestinere på Gaza som feilet. Vi vet rett og slett ikke, poengterer Maaø.

To måter å finne ut hva som faktisk har skjedd

Med mindre man har tilgang på annen etterretning enn det som ligger åpent ute, som bilder og videoer, kan man kun gjøre grunnleggende, innledende analyser med klare forbehold, om hva som har skjedd, sa Halsne da han var på Dagsrevyen onsdag.

Han sa at det er to veier å gå for å finne ut av dette. Det ene er at Israels forsvar trolig sitter på en mengde data fra artillerilokaliserings- og luftradarer. Disse sporer og følger missiler når de skytes fra Gaza. Denne typen data kan analyseres av eksterne eksperter og dermed valideres.

Det andre er, om mulig, å sende inn uavhengige åstedsgranskere der eksplosjonen gikk av.

– De kan for eksempel se på kraterets størrelse og dybde for å si noe om størrelsen på våpenet og opprinnelsen. De kan også, om de er heldige, finne rester av eksplosiver som kan analyseres, og de kan finne sammensetning av eksplosiver og knytte det til bestemte våpen.

Åstedsgranskere kan også se på skadeprofiler på døde og skadde, men også se på skader på bygninger rundt for å si noe om sannsynligheten for hvilke våpen som er brukt, ifølge Halsne.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?