Faktisk.

Derfor klarer ikke sykehusene så mange covid-pasienter

Det har vært flere sykehusinnleggelser tidligere, uten at samfunnet stengte ned. Men dagens situasjon er en helt annen enn i årene før koronapandemien.

Munnbind har vært anbefalt blant annet i butikker og på kollektivtransport i flere norske byer der smittetrykket har vært høyt.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Mandag 13. desember innførte regjeringen nye, inngripende smitteverntiltak. Den sentrale begrunnelsen for tiltakene er å sørge for at det ikke blir flere innlagte enn sykehusene klarer å håndtere.

Tiltakene har vært omdiskuterte, og forrige uke publiserte Aftenposten en artikkel som viser at det har vært flere sykehusinnleggelser i tidligere perioder, uten at samfunnet ble stengt ned.

Disse tallene ble også omtalt i en mye delt kommentar signert kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland.

Faktisk.no har fått flere tips fra lesere som lurer på om det kan være riktig at det var flere innleggelser i 2017, 2018 og 2019 enn det er nå. Det stemmer, men disse tallene viser ikke det fulle bildet.

Har vært flere innlagte

Aftenpostens tall er fra Folkehelseinstituttets (FHI) ukerapport om koronaviruset. Forrige uke inneholdt den en ny oversikt over pågangen av innleggelser for luftveisinfeksjoner.

Grafikken under er fra ukerapporten som ble publisert 15. desember, altså én uke etter tallene som Aftenposten baserte seg på, ble publisert.

Antall nye innleggelser for luftveisinfeksjon per uke. Kilde: FHI, ukerapport publisert 15. desember.

Den blå linjen som har grå fargelegging under, viser utviklingen for innleggelsestakten så langt i 2021.

Her ser vi at innleggelsesraten har vært høyere i tidligere perioder, selv om det ikke har vært like mange innleggelser som nå på samme dato. De tidligere toppene har blitt nådd enten helt på slutten eller i starten av året, og sammenfaller med influensasesongen.

Det totale antallet innleggelser har falt de siste ukene. Det skyldes en nedgang i innleggelser for nedre luftveisinfeksjoner og RS-virus. Vanlige nedre luftveisinfeksjoner er bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse. Øvre luftveisinfeksjoner kan også beskrives som en forkjølelse.

Antall innleggelser for korona har økt kraftig den siste tiden. Som grafikken under viser, er antallet innlagte og antallet på intensivavdeling på svært høye nivåer nå.

Annerledes situasjon i år

Selv om innleggelsesraten har vært høyere før, skiller likevel årets situasjon seg klart fra tidligere perioder uten nedstenging, forteller Ørjan Olsvik til Faktisk.no. Han er professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

– Ordet er potensial. Her er det stor forskjell mellom influensa og korona. Muligheten for alvorlig sykdom er mye større. Det handler om hvor mange pasienter som kan havne på intensivbehandling og i respirator, sier Olsvik til Faktisk.no.

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Foto: Universitetet i Tromsø.

Antall innleggelser i seg selv viser nemlig ikke hele bildet. Pasienter på intensivavdeling er ekstra ressurskrevende. Det er også forskjell på hvor ressurskrevende ulike grupper intensivpasienter er.

Intensivpasienter med covid-19 hadde i fjor rundt fire ganger så lang liggetid som alle intensivpasienter, ifølge Norsk intensivregisters årsrapport for 2020. Tiden brukt på respirator var åtte ganger så lang, og andelen som trengte respirator var også høyere enn for andre grupper.

I rapporten konkluderes det derfor med at det er betydelig større ressursbruk per korona-pasient enn for intensivpasienter generelt.

Kan være mindre farlig

Ifølge Olsvik er det mye som tyder på at omikronvarianten er mindre farlig for de smittede enn Delta-varianten. Bekymringen for den nye omikronvarianten er først og fremst knyttet til spredningspotensialet.

– Det har en spredningsevne som vi aldri har sett før. Det endrer spillereglene, sier han.

Mandag 13. desember la FHI frem beregninger som viste at mellom 90 000 og 300 000 nye personer kunne bli smittet per dag, hvis viruset fikk løpe løpsk i tre uker.

Dette tallet forutsatte imidlertid at det ikke ble innført nye tiltak, i tillegg til flere andre forutsetninger. FHI gjorde det klart i risikovurderingen at tallene ikke skal tolkes som en prediksjon, og at det var stor usikkerhet knyttet til scenarioene.

Olsvik tror ikke det var sannsynlig at 300 000 kunne bli smittet per dag. Men dersom ekstremt mange personer blir smittet på kort tid, vil et høyt antall personer kunne bli veldig syke, selv om andelen skulle være lav.

– Hvis vi får et stort antall smittede, og hvis intensivsykepleiere også blir smittet, så står vi på bar bakke. Det er det som er risikoanalysen, sier Olsvik til Faktisk.no.

Derfor mener han også at de seneste smitteverntiltakene er fornuftige.

Mye kritikk for manglende intensivkapasitet

Den siste tiden har behovet for større intensivkapasitet blitt mye debattert. Blant dem som har tatt til orde for nødvendigheten av å utbedre denne, er vaksineforsker Gunnveig Grødeland. I november sa hun til Klassekampen at kapasiteten er sprengt.

Flere tillitsvalgte og ledere i helsevesenet har i løpet av det siste året også kritisert helsemyndighetene for ikke å gjøre nok på dette feltet.

Blant disse er leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, og overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet, som også er leder for Norsk anestesiologisk forening. Begge mener at både borgerlig og rødgrønn side av politikken må dele på ansvaret for den manglende intensivkapasiteten.

Ifølge Dagens Medisin skal et stort arbeid med å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet nylig ha blitt satt i gang.

Måtte trolig stengt ned uansett

Grafikken under er hentet fra FHIs risikovurdering som ble publisert mandag 13. november. Den viser hvordan de beregner at antall innleggelser kunne utviklet seg dersom smitteverntiltakene som nylig ble innført, ikke hadde blitt innført.

Dette er ulike scenarioer for hvordan smitten kunne utviklet seg gitt flere forutsetninger, og er i likhet med tallet på 300 000 smittede ikke en prediksjon for hvordan utviklingen faktisk kommer til å bli.

FHIs beregning over hvor mange nye sykehusinnleggelser Norge kunne fått, dersom det ikke hadde blitt innført effektive smitteverntiltak.

Den grønne linjen viser FHIs scenario for høy Omikron-smitte, mens den blå viser det lave scenarioet. Modellen forutsetter samme innleggelsesrate for Omikron som for Delta.

Professor Olsvik forteller at når muligheten for smittespredning er så stor som den er nå, ville uansett ikke økt intensivkapasitet være nok til å unngå inngripende tiltak.

– Jeg tror ikke 300 000 kan bli smittet på én dag. Men vi må gjøre alt vi kan for at noe sånt ikke skjer. Det skjer gjennom bevegelses- og kontaktreduksjon. Hvis veldig mange blir smittet samtidig, er det nok at bare en bitteliten promille av dem blir skikkelig syke, før vi får problemer, sier Olsvik.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?