Jo, forskning viser at cellegift øker sjansen for å overleve kreftsykdom

Nok en gang skaper påstander fra Wolfgang Wees podkast reaksjoner i sosiale medier. Denne gangen er det klinisk treningsfysiolog Anders Haakenstad som har gjestet podkasten, der han snakker om «kreftindustrien», med blant annet screening, prostatakreft og cellegift som fremtredende temaer. 

I løpet av den fire timer lange episoden hevder Haakenstad blant annet at det ikke finnes en eneste randomisert kontrollert studie som viser at cellegift forlenger levetiden sammenlignet med å ikke ta den. Dette ble også nylig delt i et klipp på Wolfgang Wee sin Instagram-profil. Påstanden blir møtt med kritikk i kommentarfeltet, der Wee og Haakenstad blir anklaget for å spre feilinformasjon. 

Faktisk.no har vært i kontakt med Kreftforeningen for å komme nærmere et svar på dette. I tillegg har vi snakket med klinikkdirektør ved Kreftklinikken, Oddbjørn Straume, som er tilknyttet Haukeland Universitetssjukehus, og med spesialist i onkologi og professor ved NTNU, Oluf Dimitri Røe.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Cellegift øker sjansen for å overleve kreftsykdom

Det er tusenvis av forskningsartikler om at cellegift fører til høyere kreftspesifikk overlevelse og totaloverlevelse ved de fleste kreftformer. Dette er med unntak av nyrekreft, der er det biologisk målrettet og immunterapi som gjelder. Det sier spesialist i onkologi, Oluf Dimitri Røe. 

– Ved for eksempel brystkreft kan man se på behandling etter kurativ operasjon, at en del vil få tilbakefall og død. Dette forhindres hos 19 prosent med cellegift. Det samme gjelder ved brystkreft med spredning, sier Røe til Faktisk.no. 

Han forklarer at en kombinasjon av cellegift med immunterapi og andre behandlinger viser seg mer potente hos visse undergrupper av kreft og at det forskes mye på dette. 

Cellegift redder liv

– Det vi vet om cellegift, er at det er en av de største og viktigste behandlingsformene vi har mot kreft. Det har reddet og redder livet til svært mange mennesker over hele verden. I dag overlever tre av fire kreftdiagnosen sin, og det skal cellegift ha stor del av æren for. 

Det sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, til Faktisk.no. Hun har kritisert Wolfgang Wee og podkastepisoden i et debattinnlegg i Aftenposten. Også på Kreftforeningens egne hjemmesider har organisasjonen publisert en artikkel der de peker på studier som motbeviser påstanden til Haakenstad.

Ross nevner blodkreft, lymfekreft, ondarta svulst som utgår fra morkaka og testikkelkreft som særlige krefttyper der cellegift har hatt stor betydning for overlevelsen. 

– Et godt eksempel er testikkelkreft som ofte rammer unge menn. Tidligere døde ni av ti pasienter med testikkelkreft med spredning. Takket være blant annet cellegiften Cisplatin som man forsket seg frem til på syttitallet, overlever så godt som alle med testikkelkreft i dag, sier Ross.

Oddbjørn Straume, klinikkdirektør ved Haukeland Universitetssjukehus, trekker også frem behandling av testikkelkreft som det mest slående eksempelet på bruk av cellegift der det gikk fra over nitti prosent dødelighet til over nitti prosent overlevelse med introduksjonen av Cisplatin.

Han sier at onkologien er blant de medisinske fagene som er flinkest til å innføre behandling når det foreligger kliniske studier som beviser effekten og nytten av behandlingen sett opp mot bivirkningene. 

– Dette er særlig viktig for kjemoterapi som har en god del bivirkninger. Kjemoterapi brukes med forskjellige behandlingsmål; kurativ, livsforlengende og lindrende. Det finnes massivt med evidens for at kjemoterapi kurerer kreft, sier Straume.

Randomisert kontrollert studie

Generalsekretæren i Kreftforeningen sier til Faktisk.no at det finnes svært mange studier på cellegift, men en slik randomisert kontrollert studie, der man skal sammenligne hvor lenge mennesker lever med og uten cellegift, ville vært fullstendig uetisk og aldri blitt akseptert i Norge i dag. Hvis man skulle hatt en slik studie, måtte det ha vært på den tiden man «fant opp» cellegift, men på den tiden var det ikke like vanlig med denne typen studiedesign. 

Allikevel finnes det også nyere studier som bruker randomisert kontrollert metode, også i dag, uten at de anses for å være uetiske fordi ingen pasienter går ubehandlet. Kreftforeningen viser til to store metastudier som spesifikke eksempler på dette. Den ene studien ser på tilleggsbehandling av kjemoterapi, mens den andre oppsummerer studier utført mellom 1970 og 1990-tallet. 

Overlege Erlend Tenden Øverbø skrev i 2016 om kreftbehandlingens historie. Artikkelen viser til en randomisert studie fra 70-tallet, der de som fikk cellegift etter å ha blitt operert for brystkreft, sjeldnere fikk tilbakefall av kreft. 

Til tross for kjemoterapiens litt ruskete start, konkluderer overlegen med at «kjemoterapi består imidlertid fortsatt som en av «grunnpilarene» innen kreftbehandling og vi høster fremdeles fruktene av kjemoterapiens strabasiøse fremvekst for cirka 70 år siden». 

Resultatene var en ny milepæl innen onkologisk behandling. Tilleggsbehandling med kjemoterapi regnes i dag som å være en av de viktigste årsakene til nedgangen i kreftrelaterte dødsfall de siste tiårene.

– Bivirkninger minimalisert i dag

Studien som artikkelen viser til fra 1976, er den samme Haakenstad referer til i kontakt med Faktisk.no. 

Han uttrykker kritikk mot studien og mener effekten av cellegiftbehandling mot brystkreft «fantes utelukkende blant de yngste kvinnene, og likevel har behandlingen blitt standard for alle». Haakenstad er også kritisk til det han mener er en høy andel pasienter som opplevde bivirkninger i studien.

Faktisk.no har bedt professoren i onkologi se på den samme studien. Oluf Dimitri Røe sier at studien er meget gammel, og at det har kommet utallige studier i ettertid.

Man har funnet hvilke undergrupper med brystkreft som har best effekt av ulike behandlinger, noen får cellegift, andre kombinert med hormonbehandling eller spesielle antistoffer.

– Vi lever i en helt annen tid når det gjelder treffsikkerhet på behandlingene, sier han.

Det er ingen tvil om at cellegiftbehandling kan føre med seg en rekke bivirkninger, men ifølge Røe er flere av dem minimalisert i dag sammenlignet med tidligere. 

– For eksempel er kvalme nesten ikke et problem, og heller ikke nedsatt immunforsvar da vi har effektive medisiner, sier Røe. 

Spesialisten og professoren er svært kritisk til Haakenstads påstand. 

– Det som Haakenstad kommer med her viser en total ignoranse for det som fins av kunnskap på feltet, og slike utspill kan virke ødeleggende for folk som trenger cellegift for sin sykdom, sier Røe.  

En av studiene Røe viser til er den samme metaanalysen som Kreftforeningen nevner. Studien er publisert i 2011 og har gjennomgått data fra 123 randomiserte studier mellom 1973 og 2003, og omfatter rundt 100 000 kvinner med tidlig brystkreft. Studien utforsker forskjellige cellegiftbehandlinger for brystkreft og fant at noen regimer er bedre enn andre. 

I behandlingen med to forskjellige typer cellegift viste studien at gevinsten i forventet levealder er større for yngre enn for eldre kvinner. Dette er fordi kvinner som dør i en alder av 50 år mister flere år enn de som dør i en alder av 70. Det var også få kvinner over 70 år som deltok i studiene, noe forfatterne mener kan være fordi det er noe større risiko for dem å gjennomgå cellegift. Men denne gruppen ser allikevel ut til å ha hatt like stor reduksjon i tilbakefall og dødelighet som yngre kvinner.

Røe sier at en rask titt på Helsedirektoratets nasjonale handlingsprogram, med anbefalinger og gjennomføring av behandling av forskjellige krefttyper, ville gitt Haakenstad svar på sitt spørsmål.

Faktisk.no har tittet nærmere på handlingsprogrammet for brystkreft. Under seksjonen for adjuvant behandling, altså behandling i etterkant av operasjon, viser Helsedirektoratet til at det finnes en rekke store randomiserte studier som blant annet «viser at kjemoterapi reduserer 10 års risiko for død av brystkreft med 1/3». Disse funnene stammer blant annet fra samme studie som den Røe viser til.

Videre viser også handlingsprogrammet til anbefalinger når det kommer til behandling og at dette er avhengig blant annet av alder, tumor og hormonreseptorstatus. 

Lang kildeliste

Den fullstendige videoen der Haakenstad gjester Wees podkast har som vanlig plitt publisert på podkasterens YouTube-kanal. Under det fire og en halv timer lange klippet, har et dokument som viser til kilder blitt lagt ut. 

Dokumentet lister opp 141 forskjellige kilder som trolig skal vise til spekteret av temaer Haakenstad snakker om i episoden. Faktisk.no har hentet ut 32 av artiklene som vi har vurdert som mest relevante til Haakenstads påstand om cellegift. Vi har hatt full tilgang til 19 av artiklene, mens for de resterende 13 har vi kun hatt mulighet til å lese artikkelens abstrakt. 

Vi har brukt KI-verktøyet NotebookLM til å sammenfatte hovedinnholdet i forskningsartiklene, deres metoder, utvalg og konklusjoner. I tillegg har vi tatt stikkprøver på innholdet og gått gjennom mange av artiklene også manuelt. Kildelisten inneholder en variasjon av akademiske artikler. Noen artikler har undersøkt overlevelse og livskvalitet etter bruk av cellegift på forskjellige kreftvarianter og -størrelser, i tillegg til pasienter i forskjellige aldre. 

Det er varierende resultater og konklusjoner i forskningsartiklene. I kildelisten finner Faktisk.no blant annet en studie som motsier det Haakenstad selv påstår, nemlig at det ikke finnes en eneste randomisert kontrollert studie som viser at det er bedre å ta cellegift enn å la være med tanke på lengden du overlever.

Studien som Haakenstad har referert til på sin kildeliste, er en ramdomisert kontrollert studie gjennomført av The Danish Breast Cancer Cooperative Group som omfattet 1146 pasienter fra hele Danmark. Den danske studien ble publisert i 2010 og følger opp pasientene 25 år etter rekrutteringsperioden til undersøkelsene. 

Utvalget besto av kvinner som ikke hadde kommet i overgangsalderen, diagnostisert med høyrisiko brystkreft og har gjennomgått kreftbehandling. Studiens resultater viste at kvinnene som fikk cellegiftbehandling hadde en signifikant forbedret både sykdomsfri overlevelse og overlevelse generelt sammenliknet med kontrollgruppen som ikke mottok samme behandling. 

I en e-post til Faktisk.no sier Haakenstad at påstanden vi tar utgangspunkt i er en stråmann og at hans eget poeng er at det ofte vises til effekter på surrogate endepunkter – og ikke overlevelse. Faktisk.no har også kontaktet Wolfgang Wee som ikke har besvart våre henvendelser.

Flere anklaget for å spre feilinformasjon

Blant kildene til Haakenstad, er det spesielt ett navn som går igjen en rekke ganger. Hele 13 av kildene oppfører Dr. Thomas Seyfried som en av eller den eneste forfatteren. Professoren var i fjor gjest i den britiske podkasten «The Diary of a CEO», som presenteres av Steven Bartlett. 

Bartlett har fått kritikk for å ha med seg noe kontroversielle gjester uten å utfordre dem på det de kommer med av påstander. I desember skrev BBC at i løpet av 15 episoder som handlet om helse, ble det fremsatt 14 potensielt skadelige helsepåstander som gikk imot det som er bevist av omfattende vitenskapelig dokumentasjon.

Den britiske kringkasteren trakk blant annet fram Thomas Seyfried som en av disse gjestene og skrev at professoren er en forkjemper for å bruke ketogen diett for å forebygge og behandle kreft. I podkasten skal Seyfried ha uttalt at strålebehandling og kjemoterapi kun forlenger pasienters livstid med en til to måneder og sammenliknet behandlingene med middelalderske behandlingsmetoder.

Kreftforeningen bekymret

Også Kreftforeningen uttrykker sin bekymring rundt innholdet i podkasten til Wolfgang Wee og sier til Faktisk.no at det kan bidra til å svekke tilliten til leger og til helsevesenet. 

– Dette er alvorlig fordi det kan være farlig for de som lytter. Det er utrolig mye feilinformasjon i podkasten hans nå om dagen, og vi må bruke mye tid på å rette opp i det som kommer frem. Blant annet om sukker, ketoner, cellegift og prostata som snakkes om i denne ene og samme episoden, sier Ross.

Hun legger ikke skjul på at all kreftbehandling vil gi bivirkninger i mer eller mindre grad. Det er velkjent at kjemoterapi gir mange bivirkninger. Det er ikke alle som tåler cellegift like godt som andre, og forskere jobber på spreng for å finne mer skånsomme og effektive behandlingsformer som gir bedre livskvalitet for pasientene etterpå.