Faktisk.

Ett år med desin­for­ma­sjon, krigsløgner og falske narrativ

Myndigheter og medier har vridd og vrengt på hva som har funnet sted i Ukraina. Her er et knippe av de mest omdiskuterte påstandene.

Vladimir Putin holder her sin «rikets tilstand»-tale 21. februar 2023. Foto: Dmitry Astakhov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Helt siden demonstrasjonene og urolighetene på Majdanplassen i Kyiv i overgangen 2013-14, har udokumenterte påstander og propaganda preget konflikten mellom Russland og Ukraina. Omskrivingene og de særegne virkelighetsforståelsene ble enda tydeligere da Russland startet sitt angrep på Ukraina 24. februar 2022.

I talen Putin holdt til folket ved krigsutbruddet, brukte han beskrivelsen «en militær spesialoperasjon». Presidenten pekte blant annet på Nato-utvidelser østover og det vestlig støttede ukrainske «kuppet» i 2014 som begrunnelse for å gå inn i Ukraina.

Putin gjentok mye av det samme da han nesten ett år etter invasjonen, tirsdag denne uka, holdt sin «rikets tilstand»-tale. Budskapet til det russiske folk var at spesialoperasjonen ble igangsatt for å eliminere trusselen fra det nynazistiske regimet som har styrt styrt Ukraina etter kuppet i 2014. Putins tale er gjengitt på den russiske presidentens offisielle hjemmeside.

Disse argumentene og andre alternative versjoner av hendelser som ellers er godt dokumentert, har det siste året vært helt sentrale rammer rundt Russlands aggresjon. Her er noe av feil- og desinformasjonen som har florert før og underveis i krigen.

Krigens bakgrunn og motiv

  • Nazistiske elementer i Ukraina

En sentral russisk påstand som har blitt satt frem helt siden 2013, og gjentatt i forbindelse med invasjonen, er at Ukraina må denazifiseres. Premisset for denne tilnærmingen er at Ukraina har et stort problem med fascister og nazister, og at slike grupper ledet opprøret som startet på Majdan. Poenget er hyppig brukt av russiske myndigheter og Putin. Dette er en fremstilling som også enkelte norske samfunnsdebattanter lener seg på. Blant annet ble poenget løftet av Steigan.no-redaktør Pål Steigan allerede sommeren 2014.

En målbar indikator på eventuell høyreradikal innflytelse er at det nasjonalt orienterte Svoboda-partiet kun fikk et par prosent av stemmene og ett sete i parlamentet etter det ukrainske valget i 2019. Dette var en merkbar tilbakegang fra de drøye ti prosentene partiet hadde ved valget i 2012. Men til tross for dette, og at flere har trukket fram den jødiske bakgrunnen til Ukrainas president Zelenskyj, fortsetter russerne å benytte seg av nazistnarrativet.

Faktisk.no har tilbakevist en rekke av påstandene om nazisme.

  • Folkemord på russere

Dagen før fjorårets invasjon uttalte Putin i en tv-sendt tale at russisktalende i Øst-Ukraina helt siden 2014 hadde vært utsatt for forfølgelse og drap. Russlands myndigheter hevder at den «militære operasjonen» i Ukraina er motivert ut fra et ønske om å beskytte gruppene i den østlige regionen Donbas mot ytterligere krenkelser og folkemord.

Den omstridte regionen, øst i Ukraina. Foto: Wikimedia Commons/Goran tek-en

Beskyldningene er ikke blitt dokumentert. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som hadde observatører i Ukraina mellom 2014 og fram til invasjonen i 2022, har heller ikke registrert hendelser som støtter de sterke beskyldningene.

I denne Faktisk.no-artikkelen kan du lese mer om den juridiske definisjonen på folkemord.

  • Ukrainske våpenprogram

Russiske myndighetspersoner og medier har en rekke ganger hevdet at Ukraina både jobber med våpen som inneholder kjernekraftavfall, såkalte dirty bombs, og at biologiske våpen fremstilles nært den russiske grensa. De amerikanske faktasjekkerne i Snopes foretok i fjor en gjennomgang av påstandene om at det rundt om i Øst-Europa finnes en rekke amerikanske laboratorier der biologiske våpen utvikles. Konklusjonen deres er at det ikke finnes noen bevis for å hevde at slik våpenproduksjon har funnet sted.

Liknende påstander har også vært utgangspunkt for artikler her på Faktisk.no.

Hendelser underveis i krigen

  • Ghost of Kyiv

Helt i starten av krigen ble det hevdet at en ukrainsk pilot i et MiG-29 hadde skutt ned flere russiske fly. Nyheten var ledsaget av en video med kamphandlingene, og piloten ble gitt kallenavnet «Ghost of Kyiv». Problemet var bare at bildene var fra et videospill. Flere medier og faktasjekkere prøvde i etterkant å verifisere pilotens eksistens og hvorvidt kamphandlingene er utført, men uten å komme noe videre.

Også Faktisk.no har flere ganger skrevet om dette eksempelet på ukrainsk mytebygging.

  • Butsja-massakren

Da russiske styrker i månedsskiftet mars-april ble fordrevet fra Butsja etter å ha okkupert byen i nesten en måned, dukket det opp bilder av døde sivile i de forlatte gatene. En rekke medier meldte om over 300 døde, samt at det fantes en åpen massegrav.

Dette ble så avvist av russiske myndigheter. Utenriks- og forsvarsdepartementet uttalte at bildene var iscenesatte av Kyiv-regimet til bruk for vestlig media. Disse versjonene ble deretter avvist av flere faktasjekkere.

Blant annet presenterte The New York Times satelittbilder som gjorde at man med stor sikkerhet kunne fastslå at de sivile ble drept en gang i mars, mens russerne fortsatt holdt byen. Dette ble også støttet av vitneobservatører, som også Faktisk.no skrev om.

  • Angrepene i Mariupol

Havnebyen Mariupol i det sørøstlige Ukraina var et tidlig mål i Russlands krigføring. Byen ble først bombet og i løpet av våren inntatt av russiske styrker. Blant annet ble både sykehuset og teateret utsatt for heftige angrep.

Flere hundre sivile skal ha søkt tilflukt i teateret i Mariupol, ifølge blant annet Amnesty International. Dette satellittbildet som Maxar Technologies offentliggjorde 29. mars, viser at ordet «BARN» var skrevet på russisk i store, hvite bokstaver på utsiden av bygningen. Foto: AFP/NTB

Den russiske reaksjonen på den påfølgende dokumentasjonen av ukrainske ofre, var at bildene var falske. Ifølge den russiske agressoren skulle Ukraina ha brukt skuespillere for å skildre de påståtte lidelsene. Russiske myndigheter mente dessuten at sykehuset ikke hadde vært operativt på lang tid.

Faktisk.no har tidligere skrevet om hvordan de russiske versjonene er blitt tilbakevist.

Internasjonale implikasjoner

  • Fredsforhandlinger forpurret av vestlige makter

I starten av krigen kom det signaler fra begge parter om at fredsforhandling kunne være mulig. Ikke noe manifesterte seg, men i en artikkel i Foreign Affairs høsten 2022 (bak betalingsmur), ble det hevdet at skissene til en fredsavtale var klar allerede i april.

Den påståtte avtalens grunntrekk var at Russlands styrker skulle trekkes tilbake til hvor de var før invasjonen i februar, og så ville Ukraina skrinlegge planen om å søke Nato-medlemskap. Ifølge artikkelen var Storbritannias daværende statsminister Boris Johnson tungt inne i prosessen med å stoppe disse forhandlingene. Begrunnelsene skal ha vært at Putin ikke er en leder man forhandler med og at det er i Vestens interesse å holde krigen gående. Denne fremstillingen er basert på opplysninger som «kilder nær Zelenskyj» ga til nettavisen Ukrainska Pravda, som var utgangspunktet for en artikkel publisert 5. mai 2022.

Samme type retorikk har med jevne mellomrom dukket opp i den norske dekningen av krigen, og har spesielt fått oppmerksomhet i debatten om våpenstøtte til Ukraina. Ikke minst ble det mye oppstyr da Rødts Joakim Møllersen på NRKs Debatten 17. januar 2023 uttalte at Nato motarbeider fredsforhandlinger.

Det som er riktig, er at Johnson besøkte Kyiv flere ganger i starten av krigen.

Skjermdump: Twitter

Boris Johnson har ved en rekke anledninger advart om utfordringene rundt det å forhandle med en leder som Putin. I en nylig publisert BBC-dokumentar om Putin, skal Boris Johnson ifølge tidsskriftet Politico ha fortalt om en telefonsamtale han hadde med Putin før invasjonen. Ifølge Johnson skal hans forsøk på å snakke presidenten bort fra angrepsplanen, av Putin blitt møtt med en kommentar om at det bare tar ett minutt for en russisk rakett å nå London.

  • Konteksten rundt folkeavstemningene 2022

I slutten av september 2022 ble det gjennomført folkeavstemninger i fire regioner i Ukraina: Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. I likhet med den internasjonalt kritiserte 2014-avstemningen etter annekteringen av Krim, endte det også nå med klart flertall blant innbyggerne for å forlate Ukraina og bli en del av den russiske føderasjonen.

Men avstemningene har ingen internasjonal legitimitet. Så godt som samtlige medlemsland i FN har fordømt gjennomføring og resultat, og president Zelenskyj kalte det hele for en «farse». Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jakub Godzmirski, har i en kronikk foretatt en kritisk gjennomgang av disse valgene. Han mener det er skinnavstemninger som ingen bør stole på.

  • Nord Stream

Hendelsen som ble registrert 26. september 2022 er ikke en direkte del av krigen i Ukraina. Men sprengningen og de påfølgende lekkasjene ved Nord Stream-rørledningene som skal frakte gass fra Russland til Tyskland, blir uungåelig satt i sammenheng med konflikten. Grunnene til at dette er at eksplosjonen fant sted omtrent samtidig med ovennevnte folkeavstemninger og at energiforsyningen mellom øst og vest er en viktig faktor i styrkeforholdet mellom Russland og Ukrainas mange allierte.

Rett i etterkant satte Nato merkelappen «sabotasje» på det som hadde skjedd, mens Russland var raske med å beskylde Storbritannia for å stå bak. Etterforskning i Tyskland, Danmark og Sverige har ikke ført til noen nærmere svar på hva som har skjedd.

Tidlig i februar 2023 ble det ny fart på saken da den amerikanske veteranjournalisten Seymour Hersh selvpubliserte en artikkel der det hevdes at amerikanske styrker stod bak sabotasjen, med betydelige bidrag fra norske militære.

Faksimile: Seymourhersh.substack.com

I etterkant av artikkelen er det særlig den danske analytikeren Oliver Alexander som har gått gjennom og avvist Hersh' mange faktapåstander. Blant annet er det vanskelig å se for seg at Nato-sjef Jens Stoltenberg var en betrodd kilde for amerikansk etterretning allerede som tenåring. Et annet punkt som er ekstra interessant sett her fra nord, er at det norske forsvaret ikke hadde overvåkingsflyet P8 ute på rutineoppdrag i Østersjøen da Hersh mener at en sonarbøye (hvorfra det senere ble sendt signaler for å utløse selve sprengningen) skulle ha blitt droppet over Østersjøen. Det finnes heller ikke bevis for den amerikanske journalistens påstand om at en norsk minesveiper var delaktig i å utplassere eksplosiver på rørledningene.

Kritikernes fremste innvending mot artikkelen er at Hersh i stor grad baserer sin versjon på en ikke nærmere angitt eller plassert anonym kilde. Men til tross for at Hersh heller ikke har kunnet fremvise data eller overvåkingsbilder som støtter hans teori, har Russland på bakgrunn av anklagene i artikkelen bedt FNs sikkerhetsråd om en uavhengig granskning av hendelsen. Det er ventet at Sikkerhetsrådet ganske snart vil ta stilling til anmodningen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?